fbpx FHI-rapport: Hjerte- og karsykdommer og kreft vil være de vanligste dødsårsakene i 2050 Hopp til hovedinnhold

FHI-rapport: Hjerte- og karsykdommer og kreft vil være de vanligste dødsårsakene i 2050

FLERE: Med flere eldre vil bli større behov for helse- og omsorgstjenester – fra litt over 350.000 mottakere i 2019 til mellom 490.000 og 570.000 mottakere i 2040, ifølge Folkehelseinstituttets nye rapport. Foto: Gorm Kallestad/NTB

I årene som kommer, vil en større andel nordmenn være over 75 år, og det vil være flere over 90. Det vil føre til endringer i dødeligheten og sykdomsbyrde.

Tirsdag morgen, 14. juni, la Folkehelseinstituttet frem en rapport med fremskrivninger om noen av de viktigste utfordringene for folkehelsen frem mot 2050.

– Vi kommer til å være flere eldre i befolkningen, og den samlede nedgangen vi har sett i dødelighet og sykelighet i befolkningen, er derfor forventet å snu, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Stoltenberg viser til at sykdommer som kreft, nevrologiske sykdommer, kroniske luftveissykdommer, fordøyelsessykdommer, diabetes og nyresykdommer vil stå for en høyere andel dødsfall. Hjerte- og karsykdommer vil utgjøre en lavere andel.

Større behov for helsetjenester

FHIs fremskrivninger viser at hjerte- og karsykdommer og kreft vil bytte plass som de to største årsakene til dødsfall i 2050. Nevrologiske sykdommer vil fortsatt ligge på tredje plass, ifølge instituttet.

Folkehelseinstituttet slår også fast at det med flere eldre vil bli større behov for helse- og omsorgstjenester – fra litt over 350 000 mottakere i 2019 til 490 000 og 570 000 mottakere i 2040.

Også antall besøk hos allmennlege er ventet å øke blant eldre over 70 år – fra rundt 3 millioner i 2019 til mellom 4,9 og 5,2 millioner i 2040.

Klimaendringer

Andre utfordringer Folkehelseinstituttet peker på i rapporten, er klimaendringer og antibiotikaresistens, som skaper usikkerhet når det gjelder utbrudd og behandling av sykdommer i fremtiden.

– Et våtere klima fører til økt forekomst av nye vektorer som kan bære smitte og gi sykdommer til mennesker. Eksempler på dette er nye sykdommer hos flått, gnagere og mygg, sier Stoltenberg.

Klimakrisen er også en helsekrise

Bilde av en baby som titter på en globus
MAKT TIL Å PÅVIRKE: Med kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har på folkehelsen, plikter også NSF å si ifra, skriver nestlederen i NSF. Foto: Mostphotos

Klima- og miljøendringer er vår tids største helseutfordring. Med kunnskap om konsekvensene for mennesker og miljø, har vi som sykepleiere en etisk forpliktelse til å si ifra.

Har du sett NASA sitt satellittbilde av et brennende Australia? Et helt kontinent i brann, med uante konsekvenser for mennesker og dyr. Så langt har et område på størrelse med Innlandet fylkeskommune brent opp – og det brenner fortsatt. Australia har blitt varmere og tørrere, og mange ser brannene som et sjokkerende vitnesbyrd på konsekvensen av global oppvarming.

2019 har vært året hvor konsekvensene av klimaendringene virkelig har gått opp for de fleste av oss. Hvis vi ikke klarer å hindre to graders oppvarming, eller i verste fall tre grader – er verden slik vi kjenner den over. Tørke, matmangel, oversvømmelse, store flyktningstrømmer og nye sykdommer venter. Konsekvensen for den enkelte, og presset på samfunnet, vil være massivt.

Sykepleiere har en etisk forpliktelse

Landsmøte i Norsk Sykepleierforbund var tydelige: vi skal være en tydelig stemme for å stanse klimaendringene før det er for sent. Som en stor samfunnsaktør med over 120 000 medlemmer har vi makt som kan brukes til å påvirke. Med kunnskap om konsekvensen av klimaendringene på folkehelsen, plikter vi å si ifra.

Som sykepleiere har vi en etisk forpliktelse til å delta aktivt i den offentlige debatten.

Og vi skal ta vår del av ansvaret gjennom at hensynet til klima, miljø og bærekraftig utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal ligge til grunn for all aktivitet i helsetjenesten. Som sykepleiere har vi en etisk forpliktelse til å delta aktivt i den offentlige debatten og bidra til at både faglig og etiske vurderinger ligger til grunn for beslutninger som påvirker samfunnet, sykepleierne og pasientene.

En tydelig stemme fra NSF

Det er ikke bare NSF som har kommet på banen med en tydelig stemme den siste tiden. Hele fagforeningsfellesskapet er utålmodige og krever handlekraft fra verdens ledere. Veien til handling er dessverre full av humper. Da jeg før jul deltok på European Trade Union Confederation (ETUC), ble det tydelig for meg hvorfor en grønn omstilling går sakte. ETUC representerer 45 millioner medlemmer i Europa, hvor mange av dem i dag jobber i forurensende industri.

Fagforeningene som representerer disse medlemmene, er som oss bekymret for klima- og miljøkrisen. Men de er også bekymret for arbeidsplassene sine. Den sosiale dimensjonen ved en grønn omstilling er derfor utrolig viktig. Vi kan ikke overlate masse mennesker i arbeidsledighet og dermed i fattigdom. Det skaper ytterligere sosiale skiller, og ulikhet er ikke bra verken for folkehelsen eller for å utvikle gode samfunn. Omleggingen til grønn økonomi skal ikke bli en fattigdomsfelle.

Det er ikke for sent

En rettferdig transisjon til et null-utslippssamfunn må derfor ligge til grunn. Men det haster – fordi som en samlet fagforeningsverden nå sier; «there are no jobs on a dead planet».

Som medlem av en fagforening med 120 000 medlemmer, kan du gjøre mer.

Så hva kan lille jeg gjøre? Som enkeltperson kan man bidra, men som medlem av en fagforening med 120 000 medlemmer, kan du gjøre mer. Det er styrke i tall.

NSF sitt landsmøte var mer enn tydelige. Vi skal bruke vår posisjon som en stor og viktig samfunnsaktør til å sette søkelyset på konsekvensene av global oppvarming. Og vi skal være tydelig på at vi forventer handling for å unngå de aller verste konsekvensene. Det er ikke for sent – det handler om å redde vår jord!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.