Høsten og vinteren har vært krevende for Helse Nord. Lederlønninger og lønnsøkninger på toppen har fått stor oppmerksomhet, samtidig som ansatte i pasientnære tjenester har stått i reelle kutt og tøffe omstillinger. For mange har dette skapt en opplevelse av feil prioriteringer – og svekket tilliten til styringen.

Man kunne derfor håpe at Helse Nord nå ville valgt en kurs som gjenoppbygger tilliten hos dem som faktisk gir foretaket dets legitimitet: ansatte i tjenesten.

I stedet kommer det motsatte.

Vil slanke styret, men øke administrasjonen

I styresak 134–2025 legges det opp til at styrene i helseforetakene skal slankes, med maks åtte styremedlemmer. Samtidig foreslås det å øke administrasjonen i Helse Nord med sju årsverk. Færre rundt styrebordene – flere i administrasjonen.

Dette skjer parallelt med at Helse Nord er pålagt et effektiviseringskrav på 13,6 millioner kroner i administrasjonen. Av dette er 8,6 millioner kroner lagt inn som et ufordelt kutt, uten at det redegjøres for hvordan innsparingene faktisk skal gjennomføres. 

Det er her jeg reagerer.

Når kuttene er uavklarte, er det nærliggende å spørre: Hvem skal ta regningen, Helse Nord? Jeg frykter svaret er sykehusene – de samme miljøene som allerede presses på bemanning, drift og pasienttilbud.

Kuttene skyves nedover 

Som om ikke dette er nok, foreslås det samtidig å øke administrerende direktørs disposisjonskonto med 1,2 millioner kroner utover prisjustering. Dette for å dekke «uforutsette kostnader» etter at andre budsjettposter er tatt ned.

Dette er ikke en personlig konto, men en pott som gir betydelig handlingsrom uten ny styrebehandling. Problemet er ikke at en slik konto finnes. Problemet er signalet som sendes når denne styrkes, mens kuttene andre steder er uklare og skyves nedover i systemet.

Mer makt på toppen

Hver enkelt beslutning kan forsvares isolert. Men samlet tegner de et tydelig bilde: Mer makt og flere ressurser samles på toppen, mens usikkerheten plasseres nederst.

Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål. Det er et spørsmål om tillit. Når ansatte opplever at de må spare, kutte og omstille seg – mens administrasjonen vokser og buffere på toppnivå styrkes – da er det ikke rart at tilliten svekkes.

For når toppen blir for tung, er det til slutt bunnen som gir etter.