Helse Nord samler mer makt på toppen – da er det ikke rart at tilliten svekkes
Ledelsen gir seg selv tilgang på flere ressurser, mens ansatte må spare, kutte og omstille seg.
Høsten og vinteren har vært krevende for Helse Nord. Lederlønninger og lønnsøkninger på toppen har fått stor oppmerksomhet, samtidig som ansatte i pasientnære tjenester har stått i reelle kutt og tøffe omstillinger. For mange har dette skapt en opplevelse av feil prioriteringer – og svekket tilliten til styringen.
Man kunne derfor håpe at Helse Nord nå ville valgt en kurs som gjenoppbygger tilliten hos dem som faktisk gir foretaket dets legitimitet: ansatte i tjenesten.
I stedet kommer det motsatte.
Vil slanke styret, men øke administrasjonen
I styresak 134–2025 legges det opp til at styrene i helseforetakene skal slankes, med maks åtte styremedlemmer. Samtidig foreslås det å øke administrasjonen i Helse Nord med sju årsverk. Færre rundt styrebordene – flere i administrasjonen.
Dette skjer parallelt med at Helse Nord er pålagt et effektiviseringskrav på 13,6 millioner kroner i administrasjonen. Av dette er 8,6 millioner kroner lagt inn som et ufordelt kutt, uten at det redegjøres for hvordan innsparingene faktisk skal gjennomføres.
Det er her jeg reagerer.
Når kuttene er uavklarte, er det nærliggende å spørre: Hvem skal ta regningen, Helse Nord? Jeg frykter svaret er sykehusene – de samme miljøene som allerede presses på bemanning, drift og pasienttilbud.
Kuttene skyves nedover
Som om ikke dette er nok, foreslås det samtidig å øke administrerende direktørs disposisjonskonto med 1,2 millioner kroner utover prisjustering. Dette for å dekke «uforutsette kostnader» etter at andre budsjettposter er tatt ned.
Dette er ikke en personlig konto, men en pott som gir betydelig handlingsrom uten ny styrebehandling. Problemet er ikke at en slik konto finnes. Problemet er signalet som sendes når denne styrkes, mens kuttene andre steder er uklare og skyves nedover i systemet.
Mer makt på toppen
Hver enkelt beslutning kan forsvares isolert. Men samlet tegner de et tydelig bilde: Mer makt og flere ressurser samles på toppen, mens usikkerheten plasseres nederst.
Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål. Det er et spørsmål om tillit. Når ansatte opplever at de må spare, kutte og omstille seg – mens administrasjonen vokser og buffere på toppnivå styrkes – da er det ikke rart at tilliten svekkes.
For når toppen blir for tung, er det til slutt bunnen som gir etter.
6 Kommentarer
Ole Bjørn Myrvoll
,No MÅ helseministeren ta grep; Sei opp styre og daglig leder før det går helt over styr.
Randi Steiring
,Det er vanvittige prioriteringer som gjøres! Helsevesenet er for topptungt! Bunnen, der helsevesenet gjør jobben sin er nederst på lønnsstigen og på toppen flyter millioner som aldri får noen innvirkning på de som helsevesenet er til for! Med så dårlig styring går det bare en vei- nedenom og hjem på første klasse!🥵
Anders karlsen
,Helt tydelig det mangles mye. Etter all kritikk de seneste månder. Har iallefall ikke magemål. Kaster bort våre penger mens pleiere og andre på sykehus/hjem jobber reva av seg for å gi oss passienter god service og et godt opphold.
Jane Gilje
,Jeg. Skulle ønske at sykepleiere/hjelpepleiere og andre medhjelpere kunne gått til felles streik landet over. Hvordan kunne de på den såkalte toppen ha lyst problemet da?
Pål Morten Lein
,Jeg blir kvalm og uvel når jeg ser disse to kvinnene i Helse Nord. Jeg skjønner bare ikke hvordan to mennesker kan holde på slik. Har vært innlagt på sykehus endel ganger nå i høst, og har fått se og føle den omtanken de på gulvplanet utviser i sin jobb. For, sett i forhold til lønnsnivå/kvalifikasjoner/ utdannelse, har de dårlig betalt, og mange jobber under kummerlige forhold.
Og så har vi motstykke disse to representerer,,,,arrogansen og selvgodheten lyser lang vei så det er en skam. Hvor er skamvettet blitt av?
Alt skulle jo bli så mye bedre når det kom kvinner i lederstillinger? Hvor har det blitt av intensjonen?
Nå må Helseministeren komme på banen og rydde opp..Vi pasienter fortjener bedre......og de ansatte som sørger for at pasientene for en god og kvalitativ opplevelse fortjener bedre ledelse.
Dette i Helse Nord(og sikkert flere Helseforetak) river ned våre tanker om ledelse av Helsevesenet.
Takk til alle gode hender i våre sykehus, og en riktig god jul.
Gunnar
,Det er mange hensyn å ta i helsevesenet. Men en tanke.. Tenk hvis vi virkelig prioriterte sykepleiere og fagarbeidere kraftig. Med det som mål å vise respekt i tidligere og kommende "utfordringer"
Kost er en ting(som må løses),(alle vet at vi må ta grep nå når eldrebølgen har truffet oss og øker.). Men som artikkelen forteller... om økonomisk kaos mellom nivå.
Som leder i elektriske fag kunne jeg aldri overkjøre ansatte. Joda jeg hadde gjerne en plan på morgenmøtene mandag etter tra el helg. Men noen ganger/middels ofte kom ansatte med gode ideer blandt 7 ansatte.
Som gjorde at jeg justerte eller forandret mening.
Helseforetak med 7 + avdelinger som ikke har toveis kommunikasjon, med holdning ovenfra og ned, er dømt til å misslykkes. Jeg kan ikke fatte at Helseforetak fortsatt "prøves" som i løs privat regi uten styring.
1. Enten avvikles foretakene.
2. Eller så prioriteres lønn og arbeidsforhold kraftig som motsvar til sykepleiere og fagarbeidere.
Leger har sin gode lønn. For all del. De fortjener det.
Hva ville blitt resultatet?
I Storbyer med høye levekostnader ville da en sykepleier lønn dekket flere budrunder på leiligheter.
Den siste spikeren jeg vil nevne for mellomledere i helsevesenet...
Når vi blir noe eldre og det merkes på skrotten, så slutter helsefag arbeidere i jobben siden de ikke orker tette døgnskift. Som vi taklet mye bedre i yngre dager.
Så de som ønsker vakter i system bør få dette innvilget. De yngre som tar de vanskelige vaktene bør få som det holder.
Helseforetak som vi ser nå, hvorfor trenger vi slik ledelse? De byr ikke på samarbeid.. kun på forskjeller.
Hva ledelse er det?