Helse Nord snakker om åpenhet, men skjuler seg bak makten

Helsepersonell står i døgnkontinuerlig beredskap, men får verken betalt for tiden eller ansvaret de bærer. Når ledelsen samtidig øker sine egne lønninger, blir forskjellen mellom ord og handling smertefullt tydelig.
I februar 2025 fikk Marit Lind pris for åpenhet og mot. Etter å ha sett Debatten på NRK på torsdag er det vanskelig å se hvor åpenheten ble av.
Det er mulig vi kan kalle det mot når Helse Nord-direktør Marit Lind og helseforetakets styreleder Renate Larsen stiller på Debatten – i siste time. Når Fredrik Solvang spør Marit Lind om hun fortjener sin egen lønn, oser det ikke akkurat av åpenhet.
«Har ikke lyst», svarte Lind.
Kanskje du skulle rådført deg med en kommunikasjonsdirektør, slik at du var mer forberedt på dette spørsmålet?
Ledelsen kutter i pasienttilbudet, men øker egen lønn
Jeg har heller ikke lyst, Marit, til å bruke fritiden min til å måtte kritisere lønna og systemet som står og trykker oss ned på gulvet. Jeg har ikke lyst til at vi skal ha flere direktører i helse enn det vi har av intensivplasser. Jeg har ikke lyst på et styre som beskytter seg selv fra offentligheten.
Jeg har lyst på et system hvor pasienten kommer først. Et system som ikke kutter på den pasientnære behandlingen, men som leder med et godt eksempel. Det har du ikke lyst til.
Du kan takke nei til lønnsøkning når du samtidig skjærer i tilbudet og truer den lokale helseberedskapen. Heller ikke det har du lyst til. Det er kanskje ikke så tungt å kutte stillinger på gulvet og true pasientsikkerheten når man kan trøste seg selv med noen hundre tusen ekstra.
Styret sier det er viktig å kunne tilby riktig lønn for riktig kompetanse, men det gjelder altså bare på direktørnivå? Dere klarer å rekruttere direktører, men evner ikke å rekruttere helsepersonell. Når kommuner på grensen til Robek kan tilby bedre lønnsvilkår enn spesialisthelsetjenesten, er ikke det konkurransedyktig lønn.
Helsepersonell bærer systemet, men får ikke igjen for innsatsen
Vi har helsepersonell som går i døgnvakt, men som ikke får betalt for alle timene de er i vakt. Fordi sånn har det alltid vært, og derfor må det være sånn. Det koster for mye. Det er bare en forventning om å akseptere det, fordi sånn har det alltid vært, og sånn skal det være.
Vi har helsepersonell med utvidet fagansvar, som forventes å bruke fritiden sin på å sette seg inn i fagstoff, være engasjert og løse en funksjon for sin avdeling – uten at det er avsatt egne lønnsmidler for dette. Er det noen som burde hatt kompensasjonsdager og høyere lønn, så er det disse. Og alle andre som jobber døgnet rundt, året rundt med å ivareta de som produserer kapital til foretaket – pasientene våre.
Hadde det ikke vært for pasientene, hadde dere ikke hatt alle direktørene deres. Skal du ha kompensasjonsdager og god lønn i dette systemet, må du være direktør – lojal mot styret, ikke mot det styret representerer. For i styret kan man trumfe med pris for åpenhet og mot – uten å trenge å vise det.





















5 Kommentarer
Kathy Mølstad
,Veldig bra skrevet og en nyttig tilbakemelding til ledelse. Stå på.
Stein Høyer
,Også jeg er så hjertens enig i det sykepleier Vidar Pedersen skriver i sin kommentar. Jeg vil imidlertid påpeke at Helse Nords styreleder, Renate Pedersen, etter mitt syn slipper for billig unna i den aktuelle lederlønnsdebatten. Det samme gjelder helseminister Jan Christian Vestre. Det er sistnevnte som er ansvarlig for at de regionale helseforetakene kan etablere et topplederlønnsnivå som er - for å si det pent - SVÆRT umusikalsk. En kan absolutt undres over om helseforetaksstyrene har tilstrekkelig bakkekontakt til å skjønne hva de gjør når de fastsetter topplederlønninger helt hinsides enhver rimelighet.
Linn
,Bra skrevet!!
Geir Hammervik
,Debatten om lederlønningene i sykehus raser videre. De fleste vil sikkert mene at lønnsnivået til toppleder ligger kunstig høyt, men forsvares av «konkurransehensyn» i arbeidsmarkedet blant direktører. Når lønnsnivået er frakoplet lønnsdannelsen i samfunnet vil denne tankegangen innebære at lønnsnivået blant direktører ikke har noen øvre grense sammenlignet med dem de er satt til å lede. Det er en uting er at sykehus eller helseforetaksstyrene i stor grad, med unntak av de tillitsvalgte består av andre direktører. Når et styre skal ta stilling til leders lønn sitter de relativt habile og medvirker til å presse opp sin egen yrkesgruppes lønnsnivå. For «regner det på presten, drypper det også på klokkeren» kan være et bilde på dette.
Antall direktører øker også. Et tilskudd på direktørflokken er kommunikasjonsdirektør. At en informasjonsmedarbeider skal ha direktørtittel er ikke annet enn latterlig. Toppleder omflokker seg altså med direktører som i seg selv er lønnsdrivende. Som om ikke andre (som ikke er direktører, eller ofte har vært, eller aspirerer til å bli direktør fremover), ikke er i stand til å mene noe fornuftig hvordan et sykehus eller et helseforetak skal styres eller avlønnes.
Lønnsdannelsen i dette tilfellet for toppleder kan illustreres med Helse Nord-direktør Marit Lind. Styret følger frontfagenes lønnsoppgjør og Lind får 4,4% - et påslag på kr. 81500,- Et påslag som ikke står i et rimelig forhold til resten av samfunnet. Lønna vil med andre ord, basert på rene lønnsoppgjør vokse med 1 million de senere lønnsoppgjør de neste 10 år. Men som vi vet forhandles lønn ved tilsetting, slik at neste toppleder får høyere lønn enn sin forgjenger - av konkurransehensyn som det sies. Man bør derfor ikke lure så mye på hvordan toppledere i sykehus og andre oppnår et kunstig lønnsnivå som toppledere og andre har i driften av sykehus.
Geir Hammervik
,Ser nå at lønnsnivået til Marit Lind er mye bedre enn dette. Lind har 2556000 i lønn + en del frynser i tillegg. Ikke rart lønna stiger med saftige påslag hvert år. Tillegges vårens oppgjør på 4,4% utgjør lønnsøkningen for hennes del med kr. 112000,- Etter videre 8 år vil hennes årslønn økt med ytterligere èn million. Helt absurd at ledere og andre flokkdirektører grafser til seg mens virksomheten de skal lede må bruke sparekniven. I dette tilfellet for å lønne direktøren/e. Et dårlig formål. Vestre bør kalle inn til foretaksmøte og uttrykke mistillit til Lind og styret.