Vi må diskutere hvordan sykepleiere i daglig praksis skal praktisere lederskap i fremtiden

Uten å ha avklart hvordan sykepleiere skal praktisere lederskap, vil det være forventninger om at sykepleiere skal ta ledelse som de ikke klarer å innfri.

Hjemmebaserte tjenester står foran store utfordringer som kan gå utover kvalitet i tjenestene til pasientene som bor hjemme. Mangel på ansatte med riktig fagkompetanse, mangel på kontinuitet i ansatte som går hjem til pasientene, dårlig økonomi og tidspress er til nå godt kjent. En del av løsningen på disse utfordringene er god ledelse.

100 definisjoner på ledelse

«Godt lederskap i alle ledd og på alle nivåer er viktig for kvaliteten i helse- og omsorgssektoren. God ledelse er alfa og omega, både for å gi gode tjenester og for å forbedre de tjenestene som ikke er gode nok», sa Truls Vasvik, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet på NSFs nasjonale lederkonferanse tidligere i år.

Leder, lederskap og ledelse er uklare begrep, og vi kan gå oss vill i alle definisjoner. Det finnes i overkant av 100 definisjoner på ledelse. Mange av dem har å gjøre med at «noen skal jobbe sammen mot et felles mål».

«Skap» i lederskap kan betyr å skape noe, eller få til en forandring for å nå mål. Å tilegne seg forståelse innenfor et så uklart område er derfor krevende for sykepleierne.

Hvordan praktiseres ledelse?

De fleste studier om ledelse i hjemmebaserte tjenester handler om den tradisjonelle måten å se på ledelse på, altså en lederperson i en formell stilling. Ledelse er da forholdet mellom den formelle leder og medarbeidere og vektlegger personlige egenskaper som: lederstil, styrker og svakheter og hvor flink leder er til å påvirke sine medarbeidere mot å nå felles mål.

Det vil si at en lederperson er aktiv og de andre er følgere. Det er imidlertid tatt til order for å se mer på hvordan sykepleierne praktiserer ledelse i daglig praksis.

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg både observert og intervjuet sykepleiere i hjemmebaserte tjenester for å studere hvordan sykepleiere praktiserer ledelse. Hva er det i sykepleierens daglige praksis som kan være et uttrykk for ledelse, og jeg stiller spørsmål:

• Hva gjør sykepleier i sin praksis i hjemmebaserte tjenester, hvor, med hvem og hvordan de løser oppgaver?
• Hva er det som påvirker denne praksisen?
• Hvordan snakker de om det å praktisere ledelse?

Det usynlige arbeidet

Det er en utfordring å studere hva slags ledelse sykepleiere praktiserer i sitt daglige arbeid fordi denne praksisen går inn under det forsker Davina Allen kaller for usynlig arbeid. Det er en praksis som får tjenesten til pasientene til å henge sammen.

For sykepleierne i hjemmebaserte tjenester har det vært store endring de senere årene fra å gi omsorg og ivareta pasienten og dens pårørende til å ivareta stadig flere og krevende oppgaver i praksis sammen med sine kolleger. Sykepleierne skal ha god fagkompetanse til å vurdere pasienter som skrives ut fra sykehus med mer alvorlige sykdomstilstander enn tidligere og ofte med avanserte behandlinger.

I daglig praksis får sykepleiere delegert oppgaver fra formell leder og leger. De må balansere mellom det å følge opp pasienter og pårørende de selv har ansvar for og å delegere, prioritere og følge opp oppgaver til andre sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. De må derfor kjenne til hvilken kompetanse kollegene har.

Lederskap i det daglige arbeidet

Sykepleiere skal veilede og lære opp kolleger i fagprosedyrer og de skal sammen sørge for et godt arbeidsmiljø. I tillegg må de ha kunnskap om hvordan ting fungerer der de jobber: Hvem har ansvar for hva, og hvem kan gjøre hvilke oppgaver? Dette må de vite for å møte pasientenes behov og å gi god kvalitet på tjenestene. Dette kan være krevende i daglig praksis i en hjemmebasert tjeneste som er preget av tidspress og til tider i uoversiktlig og skiftende situasjoner.

For sykepleiere i hjemmebaserte tjenester handler hverdagen om hvordan folk kan oppnå god praksis sammen i de situasjonene de befinner seg i og mindre om hva de personlige lederegenskapene er. Det ene utelukker ikke det andre. Sykepleiernes praksis i hjemmebaserte tjenester er for sammensatt til å handle kun om den enkelte sykepleierens personlige lederegenskaper.

Lederskap må ses på som den praksisen sykepleierne utøver i sitt daglige arbeid sammen med kolleger og i de situasjonene de befinner seg i.