fbpx – Det har vært fint å kunne sparre med Mette Hopp til hovedinnhold

Mentorordning: – Det har vært fint å kunne sparre med Mette

STØTTE: – Det er flott at hun er tydelig på ambisjonene, Charlotte vil noe med lederrollen, er skussmålet Charlotte Schrøder (til venstre) får fra sin mentor Mette Kalve. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Charlotte Schrøder og Mette Kalve har blitt godt kjent med hverandre det siste året. Kalve har vært mentor og Schrøder har vært adept.

Hva er en god leder? Og hvordan bli en god leder selv?

Det er to spørsmål med mange svar, noen av dem har Charlotte Schrøder og Mette Kalve vært innom det siste året.

De har nemlig fullført NSFs mentorprogram for sykepleierledere i psykisk helsevern. 

Fakta: Hva er mentor og adept?

Mentorprogrammet er et pilotprosjekt fra Norsk Sykepleierforbund, og har gått over ett år fra 2021 til 2022.

Ti erfarne ledere innen psykisk helse og rus har fungert som mentorer og delt av erfaring og kunnskap til ti ferske sykepleierledere.

Deltakerne er koblet sammen i par, kalt mentor og adept.

Mentoren:

  • er en sykepleier med betydelig ledererfaring og klinisk erfaring fra fagområdet psykisk helse og rus. 
  • bidrar med kunnskap, erfaring og nettverk, og skal stimulere til læring og utvikling gjennom å lytte og stille spørsmål.
  • har pedagogiske evner slik at utvikling skjer via kunnskaps- og erfaringsdeling gjennom refleksjon og i dialog med adept.

Adepten:

  • er en sykepleier som er ny i lederposisjonen og som ønsker å utvikle seg og bli dyktigere i lederrollen.
  • ønsker å reflektere over dilemmaer, utfordringer og muligheter i utøvelse av ledelse. 
  • vil samarbeide med en erfaren leder som også har et sykepleiefaglig fundament for å utvikle seg som leder. 

Det er gjort følgeforskning fra pilotprosjektet, og tre forskningsartikler er planlagt publisert.

Kilde: Siv Skarstein, prosjektleder

Siste mentorsamling

I forrige uke møttes de tjue deltakerne for å oppsummere erfaringene, under et todagers seminar som var punktum for mentorprosjektet.

SAMLING: Etter å ha hatt digitale møter i ett år, møttes mentor Mette Kalve (til høyre) adept Charlotte Shrøder på den fysiske samlingen på Kringler gård ved Gardermoen i forrige uke.

Mette Kalve og Charlotte Schrøder er begge godt fornøyd med ordningen, og mener den bør videreføres som et tilbud til andre ferske ledere.

Både Schrøder og Kalve er psykiatriske sykepleiere, og har yrkesbakgrunn fra psykisk helsevern. Schrøder har ledererfaring, men kort fartstid sammenliknet med Kalve, som har hatt lederstillinger både i det offentlige og i ideelle organisasjoner siden 90-tallet.

(Se mer i faktaboks nederst i artikkelen)

– Jeg ser på min oppgave i dette at jeg skal være med på å gjøre Charlotte god, det synes jeg har vært en veldig morsom utfordring, oppsummerer Kalve.

Om temaer de har vært innom det siste året, sier hun:

– Vi har snakket om hvordan det er å stå støtt som leder i innsparing, omorganisering og nedbemanning, og vi har snakket karriereutvikling. Hvordan skal Charlotte utvikle seg og komme videre til et høyere ledernivå? sier hun.

Fikk hjelp i en hektisk periode

Om mentorperioden sier Charlotte Schrøder:

– Det har vært et hektisk år for meg. Jeg har blant annet måttet ta ansvar for å legge ned et behandlingstilbud, selv om jeg personlig ikke var enig i at det skulle legges ned.

Det var alt annet enn lett, forteller hun.

– Men når det uansett måtte gjøres, ville jeg gjøre det til en så ordentlig prosess som mulig. Der har det vært godt å kunne sparre med Mette underveis, sier Charlotte Schrøder.

I løpet av mentorperioden har hun også landet ny jobb. I august begynner hun som seksjonsleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), denne gangen på et høyere ledernivå.

– Det har vært et mål for meg ganske lenge. Jeg er fornøyd med å ha kommet et skritt videre, sier hun.

– Har ikke bare jattet med

Skussmålene fra Mette Kalve er gode:

– Charlotte er klar på at hun har ambisjoner. Hennes tydelige «bestilling» var at hun ønsker å utvikle seg videre som leder, for å kunne kvalifisere seg til stillinger på høyere ledernivåer. Hun liker å ta ansvar, og synes ledelse som fag er spennende, sier Kalve.

Schrøder sier hun har hatt utbytte av mentor-adept-forholdet:

– Mette har ikke bare jattet med, hun har utfordret meg. Vi har snakket både om hva som er mine styrker og hva jeg kan bli bedre på, slik at jeg kan utvikle meg videre. Jeg har også analysert egne sjefer, for å se hva jeg kan lære av deres lederstil. Det har vært en interessant øvelse, sier hun. 

– Som leder må du tåle både å bli analysert og å få kritikk, tilføyer Kalve.

– Det har vært spennende å jobbe med en sykepleier som er så tydelig i lederambisjonene, og det er befriende og flott at hun ikke er redd for å si det høyt, sier hun.

– Komplekse oppgaver

– Hva er det beste og det verste med å være leder på deres fagfelt, psykisk helse og rus?

– Kompleksiteten. Det er både det beste og det verste, sier Charlotte Schrøder.

Om egen drivkraft sier hun:

– Det å jobbe med mennesker, utvikle noe og å utvikle meg selv er kjempeviktig for meg. Å kunne legge til rette for god pasientbehandling og å lage et godt og utviklende arbeidsmiljø er en drivkraft for meg. Men det er krevende å være leder. Ikke nødvendigvis hver dag, men ofte, sier hun.

Mette Kalve er enig i at kompleksiteten er det beste og det verste:

– Jeg synes at det å lede helsetjenester er veldig krevende fordi det er så stort spenn på fagområdene du har ansvar for og må ta hensyn til. Og så er det bare de menneskelige ressursene du har å spille på, spesielt innen psykisk helse. Man må bruke både tålmodighet, pragmatisme og alle mulige andre elementer, i tillegg til faget, sier hun.

– Demotiverende noen ganger

Når hun ser tilbake, er det imidlertid noe som peker seg ut som det aller verste:

– Det at man som leder egentlig har en helt elendig økonomistyring. Ikke fordi man er så dårlig til å styre i den enkelte enheten, men fordi resultatenheten er langt der ute et sted. Den er for hele sykehuset eller for hele helseforetaket. Det betyr at man blir pålagt å spare på en bestemt måte, selv om det ikke nødvendigvis er den beste sparemåten for akkurat den enheten du er leder for, sier hun.

– Men sånn er det, og det slåss jeg mye med da jeg jobbet som leder i det offentlige. Det syntes jeg var veldig krevende og demotiverende noen ganger, sier Kalve.

«Nybegynnerfeil»

På spørsmål om klassiske «nybegynnerfeil» for ferske sykepleierledere, sier Kalve:

– Mitt inntrykk er at en del sykepleiere havner i lederposisjoner uten at de egentlig ønsker det. Kanskje ønsker de primært å unngå turnus, eller de er for samvittighetsfulle til å si nei. Mange sliter også med å delegere i starten, de blir for opptatt av å ha kontroll og ender opp med å jobbe altfor mye. 

Kalve sier det er en vanlig felle å gå i i starten av en lederkarriere.

Schrøder tror det er viktig å ha et genuint ønske om å jobbe med ledelse:

– Det kan ikke være noe du bare glir inn. Du må faktisk ha lyst til å jobbe med alt fra personal- og tjenesteutvikling til økonomi og tall. Hvis du egentlig ikke ønsker det, så blir det helt forferdelig, sier hun.

Vil støtte de ferske

Med tiden er ikke Charlotte Schrøder fremmed for tanken på selv å kunne være mentor for de som kommer etter henne i løypa.

Mette Kalve synes det er en god tanke:

– Jeg skulle ønske flere ferske ledere kunne bli koplet til en som har lang erfaring og ønsker å være mentor. Slik kan vi bidra til å utvikle gode sykepleierledere som ønsker å bli i faget og i ledelse. Det er dessverre for mange som ikke ønsker å fortsette som leder etter å prøvd det en stund, sier hun.

I LEDERROLLEN: Et mentorprogram vil kunne støtte sykepleiere i lederrollen, sier Siv Skarstein, prosjektleder. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

– Viktig for å utvikle sykepleiefaget

Siv Skarstein har ledet mentorprosjektet. Hun er også førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved Oslomet.

– Et mentorprogram kan bidra til å støtte og utvikling av sykepleiere i lederrollen. Programmet kan stimulere sykepleiere til å søke og bli i lederposisjoner, noe som er svært viktig for utvikling av gode helsetjenester generelt og sykepleiefaget spesielt, sier Skarstein.

Hun viser til NSFs lederundersøkelse, utført av Agenda Kaupang i 2021.

I underkant av halvparten av sykepleierlederne som svarte der, ser ikke for seg å være i en lederrolle om fem år. 44 prosent i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 42 prosent i spesialisthelsetjenesten svarte dette. Samtidig svarer sju av ti ledere at de er ganske fornøyde med lederjobben.

Skarstein forteller at en kvalitativ studie som ble gjennomført i forbindelse med oppstarten av mentorprogrammet blant annet viste at nye ledere kan føle seg ensomme i lederrollen, opplever uklare krav og forventninger fra omgivelsene og har mange, ulike arbeidsoppgaver med stort spenn.

– På sikt vil et mentorprogram kunne styrke sykepleieres ambisjoner innen ledelse som profesjon, mener Skarstein.

Dette er bakgrunnen deres:

Mentor Mette Kalve er i dag rådgiver for generalsekretæren i Kirkens Bymisjon. Tidligere har hun hatt lederjobber på flere nivåer, både i det offentlige og i ideelle organisasjoner innen psykisk helse.

Blant annet har hun vært direktør for NKS Kløverinstitusjoner, en organisasjon under Norske Kvinners Sanitetsforening, og har vært styreleder i Rådet for psykisk helse.

Siden 2011 har hun vært koordinator i Ideelt nettverk, som samler sentrale ideelle aktører innen helse- og sosialområdet.

Adepten, Charlotte Schrøder, er utdannet psykiatrisk sykepleier og har noe ledererfaring, men er fremdeles fersk sammenliknet med Kalve.

Schrøder har jobbet nærmere åtte år som avdelingssykepleier, ett år som tjenesteleder for psykisk helse i Oslo kommune, og de to siste årene har hun vært seksjonsleder ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.