Utvikling av prosedyrer er en sentral del av sykepleie

Korsvold og Kristiansen forsøker seg på et motsvar til vårt innlegg fra 15. mai. Innlegget deres er enten en triviell konstatering av at private aktører gir viktige bidrag i helsetjenesten, eller at forfatterne føler at VAR blir urettferdig stemplet som «monopolist», før de igjen opplyser om sine 478 prosedyrer.

Vi synes det er positivt at private aktører bidrar. Hvis forfatterne hadde lest hele vårt siste innlegg og ikke kun forholdt seg til overskrifter, ville de ha fått med seg det. Derimot er det interessant at de ikke ser det problematiske med at et privat firma dikterer en arbeidsfordeling mellom utdanningsinstitusjoner og et privat selskap.

Å finne opp hjulet på nytt

Korsvold og Kristiansen skrev i sitt forrige innlegg at det ikke var nødvendig «å finne opp hjulet på nytt», og at stipendiater burde heller forske på implementering av VAR istedenfor å bidra med kunnskapsbasert utvikling av retningslinjer og fagprosedyrer. VAR må jo ha en dominerende posisjon. Hvorfor ellers foreslå at vi ikke skal finne opp hjulet på nytt, hvis ikke det er for å opprettholde sine markedsfordeler eller monopolstilling?

Sykepleie er en praksisbasert profesjon. Utvikling av praktiske prosedyrer er derfor en sentral, kontekstuell og kontinuerlig prosess i sykepleieutøvelsen. Det er derfor med undring vi registrerer at VAR ikke vil vedkjenne seg at de bidrar til utvikling av sykepleiekunnskap, slik de skriver i sitt innlegg.

Fagprosedyrer må være åpent tilgjengelig for alle

Operasjonalisering av mer eller mindre generelle retningslinjer og bruk av ekspertkunnskap ved utarbeidelse av prosedyrer mener vi er fagutvikling i sykepleie, men er ikke nødvendigvis forskning. Poenget vårt er imidlertid at flere aktører enn de kommersielle må involveres for å sikre kvalitet i sykepleie, og både utviklingsmåten og fagprosedyrene må være åpent tilgjengelig for alle.

Dessuten må vi bare konstatere at VAR ikke er ser ut til å erkjenne at sykepleiekompetanse også innebærer å ta skjønnsbaserte vurderinger, nettopp fordi sykepleiere ofte møter komplekse og usikre situasjoner som må tolkes og defineres før en eventuell prosedyre kan benyttes.

Når Korsvold og Kristiansen først gjør en sammenligning med bokbransjen, kan vi opplyse om at vi har gode erfaringer med gratis tilgjengelige bøker og artikler gjennom Open Access. Vi mener også at andre ikke-kommersielle aktører bør øke sin innsats innen utvikling av retningslinjer og fagprosedyrer i kommunehelsetjenesten. Det er i denne sammenheng gledelig at Helsebiblioteket på selveste den internasjonale sykepleierdagen opplyser om at de har en plan for å satse mer på primærhelsetjenesten.

Promoterer eget produkt gjennom debatt

Vi forstår ikke hvorfor forfatterne i sitt innlegg ser behovet for å minne oss om at Norsk Sykepleierforbund (NSF) var initiativtaker til en systematisert utvikling av fagprosedyrer. Det endrer ikke det faktum at VAR er et privat firma. Det er prisverdig at Sykepleien gir oppmerksomhet til nyttige prosjekter som ikke primært har profitt som motiv, men VAR er en privat bedrift og må forholde seg til gjeldende regler for reklame.

Det er neppe klokt å gripe enhver anledning til «debatt» med et primært formål om å promotere eget produkt, slik de også ser ut til å gjøre i et tidligere innlegg i Sykepleien. I fremtiden bør det vurderes å merke innlegg fra VAR med «annonsørinnhold» eller «reklameartikkel». Det blir ryddigere overfor leserne.