Utvikling av sykepleie kan ikke overlates til kommersielle aktører

I en kommentar 11. mai gir Live Korsvold og Mona Kristiansen et fortegnet bilde av vårt innlegg fra 7. mai. Forfatterne forholder seg i svært liten grad til innholdet i vårt innlegg, og man skulle nesten tro at VAR Healthcare snarere var ute etter å promotere produktet sitt enn å føre en seriøs diskusjon rundt våre synspunkter.

De påstår at vi har sagt at sykepleiere står uten faglige retningslinjer, og at det eneste de har til rådighet i møte med komplekse pasientsituasjoner, er sin egen sunne fornuft. Vi skrev selvsagt ikke at hjemmesykepleien står uten retningslinjer, eller at sunn fornuft alene er det eneste saliggjørende. Tvert imot så skriver vi at det er «utarbeidet en rekke nasjonale retningslinjer og veiledere på flere områder».

Faglig dømmekraft, ikke hvermannsens synsing

Det vi har satt søkelys på, basert på vår erfaring med multisyke pasientgrupper som bor hjemme, er situasjoner hvor det er uhensiktsmessig eller vanskelig å lage en standardisert retningslinje. Da er sunn fornuft som baserer seg på den best tilgjengelige kunnskapen, helt avgjørende for vellykket sykepleieutøvelse. Vi snakker her om sykepleieres faglige dømmekraft, ikke hvermannsens synsing.

Vi kunne selvsagt nevnt VAR i vårt tidligere innlegg, men da måtte vi også nevnt alle oppslagsverk og andre store leverandører av helsetjenesteprodukter, slik som for eksempel Best Practice, UpToDate og Digipro helse. Sykepleiere er ikke automatiserte roboter utstyrt med VAR-oppskrifter. Å antyde at man utøver kunnskapsbasert praksis så lenge man har VARs oppslagsverk tilgjengelig, mener vi er en undervurdering av sykepleiekompetansen.

Freidig forslag

Sykepleiere må alltid søke balanse mellom standardisering og personlig tilpasset omsorg for å ivareta pasientsikkerhet og brukernes preferanser. Det hjemmetjenesten sårt trenger, er sykepleiere som kan tenke innovativt i møte med økt kompleksitet i arbeidshverdagen. Det vil selvfølgelig også øke sjansene for å bremse skjemaveldet og bidra til mer fornuftig implementering av prosedyrer. Noe av det viktigste tjenestene kan gjøre for å skape et bærekraftig kunnskapsmiljø, kan for eksempel være å prioritere satsingen rundt Avansert klinisk allmennsykepleier (AKS).

VAR-forfatterne mener at det ikke er nødvendig «å finne opp hjulet på nytt» i og med at de jo, slik vi tolker det, allerede har monopol på kunnskapsstandardisering i sykepleiefaget. De foreslår freidig at brobyggerstipendiater skal nøye seg med å forske på implementering av for eksempel VAR.

God kunnskap bør være fritt tilgjengelig

Det er positivt at flere aktører bidrar med å oppsummere allerede kjent kunnskap og utvikle fagprosedyrer og anbefalinger for praksis. Men utvikling av kunnskap og anbefalinger i sykepleiefaget er rett og slett for viktig til å overlates til kommersielle aktører alene. God kunnskap som skal støtte helsepersonell til å jobbe kunnskapsbasert, burde være fritt tilgjengelig. Derfor trenger vi mer klinisk forskning, gode kunnskapsoppsummeringer og faglige anbefalinger som er transparente og utviklet i tråd med internasjonale standarder.

Vi ville derfor heller satset pengene på tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene, hvor kunnskap utvikles gjennom forskningsvirksomhet og utdanning. Vi må tenke innovativt – spesielt med tanke på helsepersonellkommisjonens anbefaling om differensiert oppgavedeling – og vi mener at et mer forpliktende samarbeid mellom utdanning og praksis vil sikre hjemmetjenesten tiltrengt kompetanse i et svært sammensatt og mangfoldig fagfelt.