fbpx Hva gjør hjemmesykepleien når det ikke finnes faglige retningslinjer? Hopp til hovedinnhold

Hva gjør hjemmesykepleien når det ikke finnes faglige retningslinjer?

Bildet viser en smilende eldre kvinne som åpner døren for hjemmesykepleien

Selv om det ikke finnes retningslinjer eller tydelige kunnskapsoppsummeringer, må sykepleierne handle for å dekke pasientens umiddelbare behov for helse og omsorg.

Hjemmesykepleien er en av de mest sammensatte helse- og omsorgstilbudene vi har i kommunehelsetjenesten. Sykepleierne står overfor en pasientgruppe som ofte har flere sykdommer på en gang, er eldre og skrøpelige.

Derfor øker sykepleiernes behov for sikker og pålitelig kunnskap for å definere og håndtere diverse problemstillinger i sitt ansikt-til-ansikt-møte med tjenestemottakeren.

Men hva gjør sykepleierne når det verken finnes faglige retningslinjer eller oppdaterte kunnskapsoppsummeringer på en problemstilling de står overfor i den kliniske hverdagen?

Umulig å dekke alle problemstillinger

I tråd med prinsippene i kunnskapsbasert praksis skal helsepersonell i utøvelsen av helsehjelp ta utgangspunkt i faglige retningslinjer i kombinasjon med erfaring og pasientens ønsker. Det er utarbeidet en rekke nasjonale retningslinjer og veiledere på flere områder, for eksempel om oppfølging av personer med demens, diabetes og store og sammensatte behov.

Selv om det finnes flere retningslinjer og veiledere, er det nærmest umulig å dekke alle problemstillinger og situasjoner som sykepleiere står overfor.

Selv om det ikke finnes retningslinjer eller tydelige kunnskapsoppsummeringer, må sykepleierne handle for å dekke pasientens umiddelbare behov for helse og omsorg. Det er særlig krevende i hjemmetjenesten når sykepleierne ofte er alene hos pasientene.

Helsehjelp basert på skjønn

Hvilke anbefalinger kan hjemmesykepleien lene seg på? Når en hjemmesykepleier ikke har nasjonale faglige retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer eller lokale anbefalinger fra arbeidsstedet, er sykepleieren nødt til å oppsøke enkeltstudier.

Det er neppe realistisk å tro at hjemmesykepleieren har kapasitet, og kanskje tilstrekkelig kompetanse, til å gjøre mer omfattende systematiske søk etter forskningslitteratur, for så å kritisk vurdere funnene og deretter tilpasse kunnskapen til egen praksis. I disse tilfellene må helsehjelpen utøves med utgangspunkt i skjønnsbaserte vurderinger.

Kan skreddersy og individualisere oppdraget

Hvordan kan man foreta gode skjønnsbaserte vurderinger? En skjønnsbasert vurdering er en måte å tilnærme seg beslutninger der det ikke finnes noe fast standpunkt. Dette kan ses i lys av faglige forsvarlighetskrav i helsepersonelloven.

Vi kan ikke sette et sikkert innhold. Forståelsen av forsvarlig helsehjelp endrer seg over tid og påvirkes blant annet av kontekst og gjeldende profesjonsnormer. Derfor er det en fordel at helsepersonell er enig i beslutningene som tas – og oppnår faglig konsensus – når vi ikke har andre kunnskapskilder å lene oss på.

I påvente av systematiske oppsummeringer og faglige retningslinjer bruker hjemmesykepleiere sunn fornuft i sin kliniske hverdag. De kan utvikle regelmessige refleksjonsmøter og tverrfaglig samarbeid som gode arenaer for å samle erfaringskunnskap og utvikle godt funderte skjønnsvurderinger.

På bakgrunn av refleksjoner og erfaringsutveksling mellom kolleger kan hjemmesykepleien skreddersy og individualisere oppdraget i tiltaksplanen til pasientene.

Ansvaret bør deles med andre

Kan fagutviklingssykepleier ta ansvar for innhenting av oppdatert kunnskap? I hjemmesykepleien er det mange ansatte og ikke minst høy turnover. Ofte har hjemmesykepleieavdelingene utfordringer nok med å sikre at de ansatte har tilstrekkelig med oppdatert basiskunnskap, som for eksempel å ta gode vitale målinger.

En enkelt ansatt vil ikke ha kapasitet til å ha ansvaret for å sikre at de ansattes basiskunnskap er oppdatert. Ei heller til å sikre at de ansatte har kompetanse nok til å ta imot pasienter som til tider kan ha behov for kompliserte prosedyrer.

Hvis vi ønsker en bærekraftig hjemmesykepleie som jobber kunnskapsbasert, bør dette ansvaret kanskje deles med andre.

Kan fange opp situasjoner

Kan utdanningsinstitusjonene bidra til at relevant forskningslitteratur gir gode skjønnsvurderinger? Utdanningsinstitusjonene må komme tettere på utøvelsen av helsetjenesten i kommunen, deriblant hjemmesykepleie. En mulighet er å opprette kombinerte stillinger der den ansatte jobber delvis i kommunen og delvis i utdanningen.

En annen variant er gjennom såkalte brobyggerstillinger med doktorgradsstipendiater. Stipendiatens rolle kan være å identifisere faglige problemstillinger, gjennomføre systematisk innhenting av kunnskap og ta initiativ til forbedringstiltak i samarbeid med fagutviklingssykepleier, kolleger og brukere i hjemmetjenesten.

Gjennom brobyggerstillinger vil utdanningsinstitusjonen i større grad fange opp situasjonene der hjemmesykepleien mangler retningslinjer og veiledere – og fortløpende bidra med forskningslitteratur av god kvalitet.

5 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Grethe Søvdsnæs

Pensjonert hjelpepleier.
9 måneder 2 uker siden

Flott innlegg, bortsett fra at dette omhandler sykepleiere...
I hjemmesykepleien er det mange hjelpepleiere, omsorgsarbeider og ufaglærte.
Så her blir det helt feil og si sykepleiere.
Alle de andre blir aldri nevnt, uten de andre yrkesgruppene ville ikke kabalen gått opp...

Live Korsvold

Redaksjonssjef
9 måneder 2 uker siden

Som redaksjonssjef i VAR Healthcare ønsker jeg å kommentere på denne artikkelen. Nesten alle norske kommuner har VAR. Mange av dem jobber imponerende godt med å implementere innholdet for dermed å sikre kunnskapsbasert sykepleie og pasientsikkerhet. VAR utvikles nettopp for å gjøre siste og beste kunnskap tilgjengelig i en hektisk hverdag. VAR er i en kontinuerlig utvikling både faglig og digitalt, for å sikre behov og krav i hele helsetjenesten, inkludert hjemmetjenesten. Det bidrar til kontinuitet og kvalitet uavhengig av tjenestenivå.

Sykepleierforbundet var i sin tid med å starte VAR (tidligere PPS) før de solgte oss til Cappelen Damm forlag. I dag er databasen også i stor utbredelse i mange andre europeiske land, og er en viktig ressurs i det sykepleiefaglige arbeidet.

Ann-Kristin Lorentsen

Sykepleier
9 måneder 2 uker siden

Jeg jobber i en kommune som ikke har prioritert å ta del i VAR-universet. Vi har derimot Digipro, men det krever noe tid å finne fram i dette systemet. En annen utfordring er også at noen steder kan det være dårlig mobildekning, og denne må være på plass dersom man skal få tatt i bruk det ene eller det andre av fantastiske system.
Jeg vil på det sterkeste likevel anbefale jobb i hjemmetjenesten. Du blir utfordret på mange områder, og må stort sett stole på egen vurdering og kompetanse. Syntes dog at forslaget om at man jobber ute i tjenesten og inne i undervisning hørtes ut som en spennende kombo.
Her i vår kommune så stor vi foran store endringer, og blant annet skal hjemmetjenesten utbygges slik at folk kan bo lengre hjemme og kanskje til og med til de går ut av tiden. Da vil vi ha god hjelp av gode systemer som er enkle å bruke, og jeg har stor tillitt til at dette vil komme på plass, så da blir vel spørsmålet, VAR...eller ikke VAR...😊

Solrun Holm

Prosjektleder
9 måneder 2 uker siden

Flott innlegg. I tillegg til VAR, har vi også Digipro Helse, et et helsefaglig kvalitet- og styringssystem som er et resultat av Innovasjon- og utviklingsprosjekt mellom 7 samarbeidskommuner, organisert gjennom RKK-nettverket i Nordland (Beiarn -Fauske - Gildeskål - Meløy - Saltdal - Steigen - Sørfold) i samarbeid med USTH Nordland, Nord Universitet, Nordlandsforskning og Nordlandssykehuset. Jeg er imponert over at de har utviklet et verktøy som tatt i bruk gir sikrer kunnskapsbaserte tjenester til brukerne .

Philip

Sykepleierstudent
9 måneder 2 uker siden

Interessant!
Jeg syns brobyggerstillinger kan være et godt tiltak i bidrag for utarbeiding av fagligretningslinjer der det ikke foreligger noen.. Fremfor en underviser som ikke har behandlet pasienter på 15 år og sitter fast i sine tradisjonsbegrunnelser, er stipendiatene i en god posisjon til å identifisere problemstillinger, så enig.
Som student har vi grunnleggende opplæring i litteratursøk, men koblingen mellom teori og hvordan dette er praktisk anvendelig er ikke alltid like klar og tydelig.
Det finnes jo VAR Healthcare som jeg bruker religiøst i praksis, men punktvis instruks er ikke alltid like anvendelig i mer kompliserte situasjoner mener jeg.
Så her tror jeg faglige refleksjonsmøte vil lønnes og utdanningsinstitusjoners ansvar for å komme tettere på er viktig.
Brobygging for en kunnskapsbasert praksis med en hjemmetjeneste av god kvalitet, for de som trenger det :)

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse