fbpx – Et studium i samisk sykepleie har vært etterlengtet Hopp til hovedinnhold

– Et studium i samisk sykepleie har vært etterlengtet

Bildet viser en menneskehånd påmalt det samiske flagget.
TRENGER ET BEDRE TILBUD: – Det kreves en betydelig kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten for å sikre at samiske pasienter får et tilfredsstillende tilbud som er tilpasset samisk kultur, historie, levesett og språk, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det var en ekstra god grunn til å feire samenes nasjonaldag i år. For bare et par uker siden startet nemlig det første kullet på et desentralisert studium i samisk sykepleie, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Opprettelsen av et studium i samisk sykepleie har vært noe som har vært etterlengtet og som mange har jobbet hardt med over lang tid for å realisere. Jeg er glad for å kunne gratulere både Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet, studentene, Sápmi og oss som samfunn med oppstarten.

Om fire år blir det første kullet – bestående av studentene fra Norge, Sverige og Finland – de første tolv sykepleiere som er utdannet med samisk sykepleierutdanning. Det er en stor begivenhet.

Bedre og mer likeverdige tjenester

Målet med denne utdanningen er å bidra til at befolkningen får tilgang til bedre og mer likeverdige helse- og omsorgstjenester. Forskning viser at dersom du bor i en distriktskommune med pårørende som er samisk, så risikerer du færre tjenester enn andre deler av befolkningen.

Retten til likeverdige tjenester er nedfelt i norsk lov og i folkeretten. I Norge har den politiske målsettingen vært å gi et kulturelt og språklig tilrettelagt tilbud til den samiske befolkningen innenfor de etablerte tjenestene, i stedet for å utvikle tjenester spesifikt for den samiske befolkningen.

Informasjonen skal være tilpasset mottakerens kultur og språkbakgrunn.

I pasient- og brukerrettighetsloven kommer det klart frem at pasienten har rett til både informasjon og til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelse- og behandlingsmetoder. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens kultur og språkbakgrunn, og helsepersonell skal sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen i informasjonen.

Ansvaret for å gi et likeverdig behandlingstilbud til den samiske befolkningen ligger særlig på de kommunene som har samisk og fleretnisk befolkning, men også spesialisthelsetjenesten og helsevesenet generelt har et ansvar.

Når det ikke oppleves slik i praksis, så er det et problem.

Etterlyser mer hjelp

Manglende språk- og kulturforståelse hos helsepersonell kan være en barriere for brukermedvirkning og for å kunne gi riktig behandling til samiske pasienter, men oppdatert kunnskap fra forskningen viser at virkeligheten er mer kompleks.

Professor Bodil Hansen Blix ved Senter for omsorgsforskning, UiT Norges arktiske universitet, advarer mot selvforsterkende oppfatninger i et intervju i Avisa Nordlys: – Det har i mange år hersket oppfatninger om at de samiske tar vare på sine egne, at de har egne familiesystemer ved siden av de offentlige tjenestene, at samer ikke ønsker så mye hjelp utenfra og at demens og sykdom er mer tabu her enn i resten av befolkningen. Dette er oppfatninger blant folk flest, men gjenspeiles også i norske helsepolitiske dokumenter. Ingenting tydet på at samiske pårørende ikke ønsker hjelp. De etterlyste tvert imot mer hjelp til sine familiemedlemmer med demenssykdom.

Blix Hansen viser at om man har en teori eller forestilling om at samer ikke vil ha hjelp, så kan det bli en selvforsterkende profeti, som igjen medfører at helse- og omsorgssektoren ikke er på tilbudssiden. Et eksempel fra eget doktorgradsstudium handler om at likeverdighet også omhandler geografisk område for tjenestetilbud som institusjoner eller pårørendeskole. Om skolen legges til det «norske» området vil det kunne medføre at personer med samisk bakgrunn ikke deltar.

En av flere forklaringer kan være at fornorskningsprosessen har påført mange varig mistillit til norske myndigheter, og dermed også til tjenestetilbud som oppleves å representere myndighetene og «det norske». Tilrettelagte tilbud for samisk befolkning, men innenfor det etablerte, trenger likevel ikke å bety likeverdige tjenester.

Kreves en betydelig kompetanseheving

Samene er likevel på ingen måte en heterogen gruppe. De har ulike språk, ulike måter å leve på, ulik kultur og høyst ulike behov. Det er ikke mulig å si «sånn er samene», like lite som det er mulig å mene at alle nordmenn er like med like ressurser, verdier og verdensoppfatning. Den samiske befolkningen er like mye i endring som resten av samfunnet. Dette må gjenspeiles i hvilke tjenester som tilbys, og det må inn i utdanninga av helsepersonell.

Det nære forholdet mellom UiT og Samisk høgskole i Guovdageaidnu/Kautokeino har muliggjort opprettelsen av dette nye desentraliserte studiet, som også skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Det er også gledelig at Helse Nord sitt styre i august stilte seg bak strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen».

Strategidokumentet konkluderte med at det kreves en betydelig kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten for å sikre at samiske pasienter får et tilfredsstillende tilbud som er tilpasset samisk kultur, historie, levesett og språk. Strategidokumentet beskriver en ny, nasjonal handlingsplan for samiske helsetjenester.

Den samiske sykepleierutdanningen vil kunne bidra til å utvikle et sykepleierfaglige språk på samisk.

Opprettelsen av den samiske sykepleierskolen i Kautokeino vil føre til at vi kan bygge opp et sykepleierfaglig kompetansemiljø her som er bedre rustet til å se på helsetjenesten i et samisk perspektiv. Den samiske sykepleierutdanningen vil kunne bidra til å utvikle et sykepleierfaglige språk på samisk, noe som også vil berike øke kompetansen og kulturforståelsen i resten av helsetjenesten.

Det trenger vi, og det har vi hatt behov for lenge.

Så, endelig kan vi gratulere med samisk sykepleierutdanning, og vel overstått med samenes nasjonaldag.

Les også:

– Gratulerer med åpningen av samisk sykepleier­utdanning

Edel Marlén Taraldsen
FØLGER OPP: Som studentleder i Norsk Sykepleierforbund blir det viktig å følge oppstarten av den samiske sykepleierutdanningen og sørge for at de samiske sykepleierstudentene blir inkludert i mangfoldet på lik linje med alle andre sykepleierstudenter i landet, skriver Taraldsen.  Foto: Solveig Eriksen / Finnmark

– Det ingen tvil om at arbeidet rundt en samisk sykepleierutdanning har vært etterlengtet og høyst nødvendig for de samiske pasientene våre, skriver studentlederen.

Det er flere viktige hendelser som skjer i starten av 2021. Blant annet har koronavaksineringen startet, og regjeringen har sagt at det kommer en ny økonomisk krisepakke til landets studenter i løpet av januar måned. Men det jeg skal skrive om, er noe som skjer helt nord i landet og som har betydning for hele landet, i tillegg til den nordlige delen av Sverige og Finland.

Det er nemlig oppstarten av samisk sykepleierutdanning i Kautokeino denne uken. Det er stort for samisk kultur og høyst nødvendig for den samiske befolkningen i landet. I tillegg er det viktig for den øvrige befolkningen og de som skal studere ved denne utdanningen slik at også flerkulturell sykepleie innen samisk kultur blir satt på dagsorden. Jeg håper enda flere vil lære om den samiske kultur.

Kulturforståelse er viktig

Selv ble jeg utdannet sykepleier ved UiT Norges arktiske universitet i Hammerfest. Her er det vanlig med pensum som inneholder artikler og bøker om den samiske befolkningen. I begynnelsen av studiet trodde jeg det var normalt å bruke dette pensumet uavhengig av hvor i landet man studerte, men det viste seg å være svært individuelt. Hadde jeg eksempelvis studert en annen plass i landet, lenger sør, er det ikke vært gitt at samisk kultur hadde stått på dagsorden.

Samisk sykepleierutdanning er høyst nødvendig for de samiske pasientene våre.

Jeg var ikke klar over hvor viktig det var med samisk kulturforståelse før jeg begynte på sykepleierutdanningen i Hammerfest og ble bevisst på dette. Ut fra den erfaringen jeg har fått gjennom studiet og i arbeidslivet er det ingen tvil om at arbeidet rundt en samisk sykepleierutdanning har vært etterlengtet og høyst nødvendig for de samiske pasientene våre.

Det handler om helhetlig sykepleie

Ser jeg tilbake på studietiden, husker jeg spesielt godt en episode som åpnet øynene mine for hvorfor det er så viktig med samisk kultur- og språkforståelse. I min første praksisperioden ble jeg og andre medstudenter plassert på et sykehjem. Én av studentene var samisk. Første dag i praksis gikk jeg rundt for å hilse på beboerne sammen med den samiske studenten.

Vi fikk beskjed om at en av beboerne – en samisk dame – ikke var særlig pratsom og kunne være vanskelig å komme inn på. Det viste seg å være personavhengig, for det var helt utrolig å se hvor god kjemi den samiske studenten fikk med den samiske kvinnen. Det handlet helt enkelt om kultur- og språkforståelse. Det skulle vise seg at damen ikke var trygg på å prate norsk. Episoden har vært avgjørende for min tolkning av begrepet «helhetlig sykepleie», og jeg har tatt den med meg i etterkant i møter med pasienter.

Vi vil følge oppstarten

Sammen med samiske sykepleierstudenter og sykepleiere har NSF Student gitt innspill til Kunnskapsdepartementet om det vi mener er viktig innhold i en samisk sykepleierutdanning. Det omhandlet i hovedsak om kulturforståelse og helhetlig sykepleie hvor blant annet språk spiller en stor rolle. Disse punktene ser jeg går igjen når jeg ser gjennom arbeidet til Kunnskapsdepartementet og programgruppen, og det kan se ut til at de blir godt ivaretatt.

Som studentleder i Norsk Sykepleierforbund blir det viktig å følge oppstarten av den samiske sykepleierutdanningen og sørge for at de samiske sykepleierstudentene blir inkludert i mangfoldet på lik linje med alle andre sykepleierstudenter i landet. Det er stor stas å tenke på at de som nå starter på den samiske sykepleierutdanningen, har utdannet seg til sykepleiere i Kautokeino om fire år.

Gratulerer så mye med åpning av samisk sykepleierutdanning. Jeg gleder meg til å møte de samiske studentene – digitalt – denne uken.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.