Videreutdanning i barselomsorg kalles kvasiutdanning. Et supplement, svarer høyskole

– Det er en kvasiutdanning som vi ikke har bruk for, hevder Ann-Karin Swang, leder av faggruppen for helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun sikter til den nye videreutdanningen i barselomsorg ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo, som starter opp til høsten.

Studieleder og programansvarlig ved Lovisenberg svarer på kritikken lenger ned i saken.

I samarbeid med Ahus og OUS

Utdanningen er utviklet i samarbeid med Akershus universitetssykehus (Ahus) og Oslo universitetssykehus (OUS). Den er på deltid over et og et halvt år – og gir 60 studiepoeng. 

Til sammenlikning er masterutdanningen til jordmor og helsesykepleier på fulltid over to år. Den gir 120 studiepoeng.

Hensikten er at sykepleiere med videreutdanning i barselomsorg skal bidra til å dekke spesialisthelsetjenestens behov innenfor ivaretakelse av barselkvinnen, det nyfødte barnet og familien i opptil seks uker etter fødsel. Studentene vil også utvikle kompetanse knyttet til oppfølging i kommunehelsetjenesten. 

Mener fagområdet dekkes fra før

Ann Karin Swang har sammen med Lena Henriksen, politisk leder i Den norske jordmorforening, skrevet et leserinnlegg i Dagens Medisin.

Der hevder de begge at dette er en utdanning det ikke er behov for, siden masterprogrammene i jordmorfag og helsesykepleie dekker dette fagområdet fra før. Dessuten peker de på at det er både jordmor- og helsesykepleiermangel.

– Er det flere grunner til at du kaller det en kvasiutdanning, Swang?

– Det er svært lite bærekraftig å utdanne noen til et så snevert område, når vi hele tiden snakker om helsepersonell som et knapphetsgode. Utdanning koster både tid og penger, og vi mangler både helsesykepleiere og jordmødre. Da er det sløsing med samfunnets ressurser å utdanne til noe vi ikke trenger. 

– Du vil heller ha flere helsesykepleiere og jordmødre?

– Samfunnet trenger flere helsesykepleiere for at barn og unges skal få sin lovpålagte helsetjeneste. Jordmødrene får snakke for seg.

Vil heller doble utdanningskapasiteten på jordmødre

Også leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF synes denne videreutdanningen er en merkelig prioritering når det er prekær mangel på jordmødre.

– Jordmormangel kombinert med dårlig rekrutteringsstrategi i foretakene fører til at det ansettes sykepleiere som erstatning for jordmødre på noen barselavdelinger, skriver hun på e-post til Sykepleien.

Schjelderup mener at en ny videreutdanning for sykepleierne slett ikke kan erstatte jordmorkompetansen, som er livsviktig for landets kvinner. 

– Jordmorforbundet NSF mener i stedet at utdanningskapasiteten for jordmødre må dobles, skriver hun.

Mener utdanningsstillinger bør prioriteres mer

Hun peker på at fødekvinner trenger mer overvåkning og oppfølging enn før. 

– Sykehusene ignorerer dette når de erstatter jordmødre med lavere kompetanse. Foretakene bør heller tilby sykepleiere som er interessert i barsel, flere av de populære utdanningsstillingene for jordmødre. 

– Dagens praksis er at utdanningsstillinger prioriteres for lite og for tilfeldig i landets foretak. De kutter i fødetilbudet som en konsekvens av en finansiering som ikke treffer. Det gjør tjenesten utsatt når det skal spares, skriver hun. 

Schjelderup minner også om at tiden etter fødsel ikke er en del av pensumet i sykepleierutdanningen.

– Jordmorforbundet NSF vil advare sterkt mot å erstatte jordmødre med annen kompetanse på barsel. Jordmødre har en spesialisert utdanning som dekker hele forløpet fra svangerskap til fødsel og barseltid. Kontinuitet i oppfølgingen i fødselsomsorgen er sentral for pasientsikkerheten, skriver hun.

– Veldig bakvendt

«Kompetansen kan også videreføres til tjenester innen kommunale helse- og omsorgstjenester,» står det på Lovisenberg diakonale høgskoles nettsider, der studiet beskrives.

Det blåser Swang av:

– Vi trenger ikke barselsykepleiere på helsestasjonen fordi de kan bare jobbe med barn de første seks ukene. Det er altfor lite for oss.

Det er forskriftsfestet hvem som skal jobbe på helsestasjonen. 

– Kommunene sliter med å fylle disse kravene, og så tenker noen at «da lager vi en utdanning til noe vi ikke trenger». Det syns jeg er veldig bakvendt.

Swang er også bekymret for at de som går studiet, kanskje lures til å tro at de trengs på helsestasjonene.

– Denne utdanningen «reklamerer» for stillinger i helsestasjonen. Det tenker jeg er å villede folk til å ta en dyr utdanning, hvor du kanskje ikke får jobben du ønsker deg etterpå.

Bekymret for praksisplassene

Ann Karin Swang og Lena Henriksen i Jordmorforeningen mener utdanningen vil ta sårt tiltrengte praksisplasser fra både helsesykepleier- og jordmorstudenter.

– Utdanningene argumenterer med at det er vanskelig å finne praksisplasser til studentene, og at det gjør det vanskelig å øke utdanningskapasiteten. Studentene skal ha god kvalitet i praksisen sin, med godt kvalifiserte veiledere, utdyper Swang.

– Deler du frykten for kamp om praksisplassene, Schjelderup?

– Våre tillitsvalgte og våre ledere melder om at lav jordmorbemanning fører til ekstra belastning for travle jordmødre når de skal veilede studenter i praksis. Grunnbemanningen må opp, slik at vi sikrer at jordmorstudenter står først i rekken og sikres den veiledning og oppfølging de har krav på under utdanningen.

Vil ha mer politisk styring

Swang ønsker at Norge får en mer politisk styring av utdanningene for å sikre at institusjonene oppretter utdanninger det er behov for.

– Det tror jeg tvinger seg frem for å dekke behovet for helsepersonell med riktig kompetanse, sier hun.

– Et supplement, ikke en erstatning

Sykepleien tar turen opp til en sommerstille høyskolebygning på Lovisenberg i slutten av juni og finner studieleder Camilla Finsand. Programansvarlig for den nye videreutdanningen, Mari Oma Ohnstad, deltar på skjerm via Teams.

– Hva har dere å si til kritikken?

– Målet er at videreutdanning i barselomsorg skal være et supplement, ikke en erstatning for jordmødre, helsesykepleiere eller barnepleiere. Det jobber allerede sykepleiere på barselavdelingene uten videreutdanning. Tanken er å gi disse kompetanse, sier Ohnstad og legger til:

– Som alle andre ønsker også vi flere helsesykepleiere og jordmødre. Dette studieprogrammet er ikke en konkurrent til dem, men et svar på et behov i spesialisthelsetjenesten.

Et ønske fra spesialisthelsetjenesten

– Hvorfor starte en utdanning som helsesykepleierne og jordmødrene ikke vil ha, da?

– Utdanningen er et uttalt ønske fra spesialisthelsetjenesten om å øke kompetansen til sykepleierne som allerede jobbet på barsel, forteller Ohnstad.

Hun peker på at sykehusene ikke har nok jordmødre på barsel og at de interne opplæringsprogrammene ikke er tilstrekkelige nok til å heve kompetansen til ønskelig nivå for sykepleierne på avdelingene.

Derfor utviklet Lovisenberg studieprogrammet i tett samarbeid med Ahus og OUS.

– Klar over at det finnes en skepsis

Lovisenberg har hatt dialog med Jordmorforbundet NSF og Jordmorforeningen underveis. 

– Vi er klar over at det finnes skepsis, særlig knyttet til avgrensing av roller og praksisressurser, sier Finsand.

– Samtidig har vi fått tydelige signaler fra flere helseforetak og kommuner om behovet for økt kompetanse i barselomsorg, legger hun til.

Har ikke C-krav

Utdanningen koster 22 000 kroner per semester. Det vil si 66 000 kroner totalt, pluss semesteravgift og litteratur.

– Swang frykter at dere villeder folk til å ta en dyr utdanning, og så får de kanskje ikke jobb på helsestasjon slik de ønsker etterpå, fordi de har et for snevert kompetansefelt?

– Vi sier ikke at denne utdanningen automatisk gir jobb i kommunehelsetjenesten. Det vi har kommunisert, er at kompetansen kan være relevant også for kommunehelsetjenesten. Det finnes sykepleiere som allerede jobber på helsestasjoner i landet. En videreutdanning kan styrke deres faglige grunnlag, sier Finsand.

Både jordmor- og helsesykepleierutdanningen har krav om karaktersnitt på minimum C på sykepleierbachelor.

– En del sykepleiere som jobber på barselavdelingene og helsestasjonene, fyller ikke C-kravet, men fungerer klinisk utmerket og ønsker faglig utvikling. Andre har kanskje ikke muligheten til å ta en masterutdanning på fulltid i to år. Denne videreutdanningen er en mulighet for kompetanseheving også for dem, sier Ohnstad.

– Ja, kravet vårt er bachelor i sykepleie og seks måneders praksis som sykepleier, supplerer Finsand.

Kampen om praksisplasser

– Hva med kritikken om at disse studentene vil stjele de få praksisplassene som finnes der ute?

– Dette har vi hatt med oss i planleggingen helt fra start. Derfor er utdanningen lagt opp med en praksisorganisering hvor hoveddelen av praksis foregår på studentenes egne arbeidsplasser, sier Ohnstad og utdyper:

– Vi ønsker å legge til rette for at utdanningen ikke går på bekostning av andre utdanningers behov. Vi har fått vite når barselavdelingene er mest student-tette og har lagt disse praksisperiodene utenom de periodene. 

Studentene skal ha fire praksisperioder som vil involvere blant annet veiledningsteam og studenter som går i tospann.

Planlegger et kull på 20

Lovisenberg diakonale høgskole har fått 120 søkere fra alle fylkene i landet til videreutdanningen i barselomsorg og starter opp med et kull på 20 fra høsten.