Sykepleiere stigmatisert av kolleger under ESBL-utbrudd: «Vi følte oss skitne og skyldige»

Spol tilbake til før koronaen.

Vi er i 2019. Plutselig blir hverdagen helt veltet om for 56 sykepleiere på Oslo universitetssykehus. 

Sykepleierne på Klinikk for kirurgi og spesialisert medisin får dette i fanget:

Pasient etter pasient har fått påvist ESBL-kp, en gruppe multiresistente bakterier. Flere får infeksjoner, og noen får også sepsis og blir liggende lenger enn normalt på sykehuset.

Avdelingen blir definert som en utbruddspost.

Pasientene må isoleres. Sykepleierne må sprite ned hele avdelingen tre ganger i døgnet. Innimellom må de stoppe all kirurgi.

Sykepleierne blir fortvilte. Og redde. Hvor kommer det fra? Er det sykepleierne selv som er smittekilden? 

Noen føler skyld fordi pasientene blir smittet på deres avdeling.

I en ny forskningsartikkel sier en sykepleier:

«Det er jo potensielt dødelig for dem, så du sitter jo og tenker, har jeg gitt noe til noen pasienter som gjør at de kan dø?»

To års jakt

Det tok ett år fra smitteutbruddet oppsto til ESBL-kp ble funnet. Den var i biofilmen som dannes i avløpsrørene i toaletter, dusjer og i vasker. Å utelukke andre smittekilder og utrydde ESBL-kp tok rundt to år, ifølge sykepleier og postdoktor Kari Gire Dahl.

Dahl og hennes kollega Tone Karine Vidnes jobbet som fagsykepleiere på avdelingen da ESBL-utbruddet kom. De var vitne til hvordan hverdagen ble veltet om.

– Vi måtte begynne med å vaske og servere mat. Vi spritet ned hele avdelingen. Det er liksom ikke det vi har blitt sykepleiere for å gjøre. Klart det er en del av oppgavene, men når det er det du gjør hver dag, blir det demotiverende, sier Dahl til Sykepleien.

Da hverdagen på avdelingen ble litt mer normal, bestemte de seg for å forske på erfaringene sykepleierne fikk i denne perioden.

– Det er viktig innsikt som kan bidra til å beholde sykepleierne i klinikken, til tross for krevende situasjoner som et utbrudd av resistente bakterier er, sier Dahl.

Opplevde stigmatisering: «Pariakaste» 

Det som overrasket forskerne mest, forteller Dahl, var det sykepleierne forteller om stigmatisering.

– Vi ble uglesett av kolleger på andre avdelinger. Det var mange av sykepleierne på vår avdeling som opplevde det.

Kollegene på andre avdelinger hadde ifølge forskerne en veldig kritisk holdning til de ansatte og pasientene.

– Men de kan vel ha vært kritiske for å hindre at smitten skulle spre seg?

– Jo. Men vi fikk kritiske spørsmål og negative kommentarer gjennom to år. Vi følte oss skitne og skyldige, svarer Dahl.

En sykepleier sier:

«Men nå har jo jeg jobbet her i mange, mange år, og jeg har alltid vært så stolt av å jobbe her! […] Men da var jeg ikke stolt av å jobbe her. For jeg følte at vi ble sett på som en skitten post. Og det hørte man jo, ja ja, kan dere ikke hygiene dere sykepleiere oppe der? Så nei, det gjorde noe med måten jeg så på meg selv og posten på».

En annen forteller:

«Når hun [en sykepleier fra en annen avdeling] ropte: ‘Skal du være her?!’ Altså for det første, så følte jeg meg sånn pariakaste, og for det andre, hvis jeg ikke da hadde kunnet komme tilbake til avdelingen min og fått støtte av kolleger, så hadde det vært tøft.» 

Naboavdeling: Syntes synd på dem

Sykepleier Geir Søfteland Sandvei jobber på en av sengepostene som samarbeider mye med den avdelingen som ble rammet av ESBL-utbruddet. Han er assisterende seksjonsleder på avdeling for transplantasjonsmedisin. Det jobber rundt 40 ansatte på hans avdeling.

Sandvei har lest forskningsartikkelen der sykepleiere forteller om stigmatisering fra andre avdelinger.

– Jeg forstår godt at dette ble et tema. Jeg tviler ikke på at de har følt det sånn, sier Sandvei til Sykepleien.

Han understreker at majoriteten på hans avdeling syntes mest synd på kollegene på den avdelingen som ble rammet.

– Så vil det alltid komme en sleivkommentar fra noen, sier Sandvei.

– Verre enn covid-19

Både Sandvei og Dahl forteller at de tok med seg en del erfaringer fra ESBL-utbruddet inn i covid-19-pandemien som rammet ikke lenge etterpå.

Men dette var verre enn covid-19, forteller sykepleierne på den avdelingen som opplevde ESBL-utbruddet.

– Det høres litt rart ut?

– Det er rett og slett fordi det bare var hos oss, det var vårt problem. Vi fikk aldri bukt med det. Covid var noe som rammet alle. Det rammet hele helsevesenet. Da sto folk på verandaen og klappet for sykepleierne. Det var ikke måte på. I 2019 var vi den ene skitne avdelingen.

Advarsel: Konsekvenser for beredskap

Langvarige smitteutbrudd kan føre til at sykepleiere mister motivasjonen, går lei og slutter. Beredskapsplaner bør inneholde tiltak for hvordan sykepleiere som står midt oppi det, kan bli tatt vare på, mener forskerne bak studien om ESBL-utbruddet.

– Det får store konsekvenser hvis mange av våre høyspesialiserte sykepleiere slutter samtidig, advarer Kari Gire Dahl.

Hun slår et slag for at fremtidige beredskapsplaner også tar inn ivaretakelse av helsepersonell som står i et utbrudd. 

– Det var for eksempel viktig for sykepleierne å snakke om opplevelsene, og kanskje kan jevnlige debrief-samtaler være viktig når et utbrudd blir langvarig.