Samisk klinikk: – Her trenger ikke pasientene drive voksenopplæring av helsepersonell

Sámi Klinihkka tilbyr spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen innen somatikk, psykisk helse og avhengighet og skal drive med forskning, utvikling og kompetanseheving.

Klinikken består av Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), spesialistlegesenteret, samisk tolketjeneste og samisk lærings- og mestringssenter (LMS), ifølge regjeringen.

Amund Peder Teigmo har siden åpningen av klinikken i januar i år vært sjef på Sámi Klinihkka.

 – Hva er det viktigste med et slikt tilbud?

– Det viktigste er at samiske pasienter har fått sin egen klinikk. Når samiske pasienter kommer til oss, så behøver de ikke å drive voksenopplæring av helsepersonell. De kan konsentrere seg ene og alene om sykdommen eller lidelsen sin i stedet for å fortelle hvordan det er å være same.

Kortere vei fra bruker til beslutning 

– Hva er nytt med denne klinikken?

– Det nye er at det er en betydelig kortere beslutningsvei enn før. Det at vi har en egen klinikk, betyr at veien fra den samiske brukeren, via klinikken og til beslutningsnivå for strategisk drift har blitt kortere, forteller Teigmo og legger til:

– Vi er en spesialisthelsetjeneste, men i tillegg har vi spesialkompetanse til å møte den samiske pasienten for en kultursensitiv behandling.

Psykisk helsevern og somatikk i én klinikk 

– Nå som samene har fått en egen klinikk, vil dette kunne svekke satsingen på likeverdig behandling av samer på sykehus og andre helseinstitusjoner?

– Snarere tvert imot. Vi så at det å etablere psykisk helsevern og somatikk i én klinikk var positivt. Vi har allerede lært av vår organisering i Sámi Klinihkka, og overført det til andre klinikker. I Hammerfest, Kirkenes og Alta har man nå alt under ett tak, forteller Teigmo.

Han legger til:

– Her på klinikken har vi ingen kirurgisk avdeling. Det er det sykehusene i Hammerfest og Kirkenes som har. De skal også ivareta de samiske pasientene. Det handler om å spille hverandre gode og å bruke ressursene på tvers.

Teigmo forteller også at klinikken, akkurat nå, bistår Finnmarkssykehuset med å ta imot pasienter på grunn av inntaksstoppet på sykehuset, som følge av covid-19. De bistår også med å oversette kritisk informasjon i denne situasjonen, og for Finnmarkssykehusets nettsider og sosiale medier.

Ikke alle de ansatte kan samisk

Teigmo ønsker sykepleierne velkommen til å søke jobb i klinikken. Samiske språkkunnskaper er absolutt intet krav, men et sterkt ønske.

– Vi har alle mulige slags ansatte. Vi har både rent norskspråklige, tospråklige og trespråklige. Men, felles for alle som jobber hos oss er at de blir tilbudt en egen opplæringspakke i kulturforståelse.

– Vi har jo en del spesialister som ikke er samisktalende selv, men de bruker tolk i behandlingene. Vi bruker ganske mye midler på å lære opp de ansatte i samisk språk. På klinikken har vi for eksempel egne bord på pauserommet hvor man kan velge å sette seg hvis man ønsker å kun snakke samisk, for å bli flinkere til det. Vi kaller det for giellakafe, altså språkkafé.

– Det er ingen tvang, men en mulighet, å sette seg ved det bordet for å lære mer. Det er en trygghet for dem som kommer utenfra.

Skal formidle kunnskap om samisk kultur og språk

– Selv om vi ønsker å desentralisere tilbudet, fordi våre samiske pasienter bor spredt i landet, så synes vi det er viktig å samle fagkunnskaper ett sted. Slik kan vi lage en trygg base å jobbe og spre kunnskap ut ifra.

–Hvordan skal dere nå frem til for eksempel sykepleiere på Ullevål med denne kunnskapen?

– Vi har reist rundt for å fortelle om tjenestene og pasientene våre. Vi har blant annet vært på Oslo universitetssykehus og holdt seminarer. I tillegg publiserer vi på nett på klinikkens Facebook- og Instagram-konto, og på nettsiden til Finnmarkssykehuset.

Helse nord har vedtatt at de selv, i samarbeid med Finnmarkssykehuset og Sámi Klinihkka, skal jobbe for å styrke og spre kunnskap om samiske pasienter, ifølge Teigmo.

– Det er en av våre hovedoppgaver. Derfor har vi en egen forsknings- og utviklingsavdeling, som jobber med nettopp det her. Vi er et nasjonalt kompetansesenter, og vårt oppdrag er å spre kompetanse om samiske pasienter, språk og kultur.

– Det er faktisk vedtatt at vi skal etablere en egen hedersvegg hvor vi skal henge opp et bilde av alle som skriver og publiserer.

Annerledes terapi

Teigmo forteller at terapiformene som brukes ved klinikken, er forskjellig fra andre steder. Blant annet brukes en terapiform som heter meahcceterapiija i familieterapien.

– Det betyr at man reiser vekk fra institusjonen på tur med familien, slik at man skal kunne ha samtaler på en ny arena og snakke sammen på andre måter. Slik kan vi observere naturlig samspill under tett veiledning av dyktige terapeuter, forteller Teigmo.

Han legger til:

– Gjerne med litt friluftsliv kombinert, slik at også fedrene kan få lov å vise seg frem på en arena de kjenner seg tryggere i. Slik kan familien lære seg å snakke sammen på nye måter enn det de har gjort tidligere når samtalen har stoppet opp. Det er en kjempespennende metode.

Alle er velkomne

Selv om klinikken spesialiserer seg på samisk språk og kultur, er den fortsatt åpen for ikke-samisktalende.

– Dette er et tilbud for hele befolkningen, men for de samiske pasientene spesielt. Det betyr at alle blir behandlet likeverdig her.

– Vi legger til rette for at det skal brukes språk og kultur i behandlingen. Men, for all del, alle snakker norsk. Så når du kommer, får du et norsktalende tilbud, også.

Klinikken tar imot samiske pasienter fra Finland og Sverige.

– Søkelyset på samiske pasienter og språk har vært fullstendig borte i Sverige. De har så vidt begynt å se at det er et behov som trengs å fylles, sier Teigmo.

Det er pasientenes leger som vil søke om behandling på Sámi Klinihkka.

– Sverige og Finland betaler for seg, og de betaler godt.

Klinikken er storleverandør av medisinsk avstandsoppfølgning, ifølge Teigmo. Det vil si at konsultasjonene skjer digitalt, ved bruk av lyd og bilde.

– Den samiske kompetansetjenesten SANKS har brukt lyd- og bildekommunikasjon som Skype i behandlingen i mange år.