Jordmødre sendte bekymringsmelding: Ulovlig dårlig oppfølging etter fødsel

Fylkesmannen i Vestfold gjennomførte i 2018 tilsyn ved barselavdelingen ved sykehuset Vestfold. Nå er tilsynsrapporten klar. Sykehuset Vestfold brøt loven på tre punkter.

Bekymrede jordmødre

Bakgrunnen for at Fylkesmannen i Vestfold gjorde tilsyn ved barselavdelingen var en bekymringsmelding fra kommunejordmødrene i Vestfold i 2016. De mente oppfølgingen av kvinner etter fødselen var mangelfull. I tillegg behandlet Fylkesmannen fire tilsynssaker i 2017 og 2018 knyttet til føde- og barselomsorgen ved sykehuset.

I tilsynet valgte Fylkesmannen å se på forsvarlighet knyttet til utskrivelse av mor og barn.

Mor og barn skal overvåkes

Fylkesmannen skriver i sin rapport at Barselseksjonen ofte blir sett på som en avdeling for de «friske», men at Barselseksjonen skal overvåke både barselkvinnen og barnet.

– Det er viktig å oppdage og behandle barselkvinnene som får komplikasjoner i barselforløpet og finne de barna som har behov for oppfølging og behandling. Noen medfødte tilstander vil først gi seg til kjenne ved økende symptomer timer til dager etter fødsel, står det i rapporten.

Konklusjonen til Fylkesmannen er at Sykehuset Vestfold ikke følger opp kvinner og barn godt nok før de sendes hjem.

– Føyer seg inn i rekken

– Er du overrasket over det du leser i tilsynsrapporten?

– Nei, dette tilsynet føyer seg inn i rekken av liknende tilsyn med like konklusjoner i andre deler av landet, sier leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

Tilsynet viser at førstegangsfødende og risikoutsatte kvinner har behov for mer kunnskap og veiledning om hva den første tiden etter fødselen innebærer.

– Det krever tettere oppfølging i barseltiden på sykehuset, og ved hjemkomst rett etter fødsel med hjemmebesøk av jordmor. Det er noe alle skal få i løpet av de første dagene, sier hun.

Schjelderup viser til tall fra SSB hvor det kommer frem at kun to av ti familier får tilbud om dette.

– Det er et gap i helsetjenesten når det gjelder barseloppfølging som verken sykehusene eller kommunene er villige til å betale regningen for. Da brytes de nasjonale retningslinjene, som beskriver hva barseloppfølging innebærer fra myndighetenes side, mener jordmorlederen.

Truer pasientsikkerheten

– Vil du beskrive de tre lovbruddene som alvorlige?

– Ja, tilsynet viser en rekke brudd på lovverket. Sykehuset sikrer verken forsvarlig observasjon av mor og barn eller tilstrekkelig oppfølging av kvinner som gjennomgår keisersnitt. Dette er klare brudd på spesialisthelsetjenesteloven, sier hun.

(se faktaboks lenger oppe i saken)

– Hvilke konsekvenser kan lovbruddene få?

– Det kan føre til at små og sårbare nyfødte barn reiser hjem uten at ernæringssituasjonen er vel etablert. De er dermed utsatt for komplikasjoner som gulsott, stort vekttap, infeksjoner og liknende, sier Schjelderup.

– Dette er et generelt problem

Schjelderup tror ikke Fylkesmannen i Vestfolds funn ved dette tilsynet er spesielt for Sykehuset Vestfold.

– Tilsyn viser at dette er et generelt problem på de større fødeavdelingene. Samtidig som sykehusene fortsetter å kutte liggedøgn, ser vi at kommunene mangler beredskap til å ta dem imot og gi forsvarlig jordmoroppfølging av mor og barn.

Hun viser til at Regional perinatalkomité i Helse Sør-Øst i august i fjor sendte en bekymringsmelding til medisinsk direktør i Helse Sør-Øst.

– Årsaken var økt forekomst av «uheldige hendelser» som følge av kortere liggetid for barselkvinner i Norges største helseregion, med 170 kommuner og 54 bydeler, sier hun og ramser opp noen av hendelsene:

• Mor med alvorlige blødninger etter fødsel, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling, infeksjoner og depresjon.
• Barn som viste dehydrering, vektnedgang, gulsott, infeksjoner og uoppdaget hjertefeil.

– Hendelsene ville vært unngått hvis vi hadde hatt en organisert jordmortjeneste med hjemmebesøk ved hjemkomst eller senest dagen etter, sier Schjelderup.

400 jordmødre på 60 000 fødsler

Hanne Charlotte Schjelderup krever at helseminister Bent Høie tar affære.

– Det er et politisk ansvar med denne styrte nedbyggingen av fødsels- og barselomsorgen. Tilsynet viser tydelig at det er gjennomgående mangel på nok jordmødre på vakt, og dette forsterkes når jordmorpersonell flyttes fra barsel til fødeavdeling når ressursene ikke møter faktisk behov for jordmorpersonell.

Schjelderup krever at det ansettes nok kommunejordmødre i alle kommuner.

– I dag står halvparten helt uten kommunal jordmortjeneste. Rundt 400 kommunejordmødre skal ivareta svangerskapsomsorg og barseloppfølging av 60 000 mødre årlig. Regnestykket går ikke opp, sier hun.

Det betyr at hver jordmor har ansvaret for 150 gravide og nybakte mødre.

Vil ha en tilgjengelig jordmortjeneste for alle

Hun mener regjeringen mangler en plan som møter den prekære jordmormangelen.

– Regjeringens satsing på en styrket jordmortjeneste går for tregt, med dette tempoet vil ta tretti år å få på plass en tilgjengelig jordmortjeneste i landets kommuner.

Schjelderup påpeker at en god fødsels- og barselomsorg er en nødvendig investering for samfunnet.

– Vi har ikke råd til å sette mor og barns helse i spill med nedbyggingen regjeringen legger opp til med få jordmødre, kort liggetid, færre fødeavdelinger og mindre barselrom på sykehusene, som allerede i dag har dårlig kapasitet.

I tillegg vil Schjelderup at følgetjenesten med jordmor for kvinner som må reise langt til fødested på grunn av en sterk sentralisering og nedleggelser av 110 fødeavdelinger i løpet av de siste tiårene, må på plass.

– Nå har vi varslet lenge nok, sier hun.

Du kan lese  hele tilsynsrapporten her.