Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter at
NSF Oslo sammen med tillitsvalgte sendte inn en bekymringsmelding
om bemanningen ved barselavdelingen på Rikshospitalet og ved
fødeavdelingene A og B på Ullevål.
Fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, har vært involvert i saken
siden de tillitsvalgte tok kontakt med henne rundt juletider.
– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er
livredde for at det skal gå galt, sier fylkeslederen.
Hun er derfor glad for at Fylkesmannen har opprettet
tilsynssak.
– Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig
fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier Line Orlund.
Jordmor på aftenvakt
En fortvilet jordmor har skrevet følgende oppsummering etter en
aftenvakt i en e-post til tillitsvalgt:
«Kom på aftenvakt i går. Møtte et oppgitt og svært slitent
personale. Økt antall induksjoner fra i går uten at utstyr var på
plass, og
ingen økning av personalet.
Kun grunnbemanning på dagvakt.
Flaks at man hadde klart å få tak i to jordmødre, slik at
det ble fem på dagvakt, som skal være
grunnbemanning.
Aftenvakten besto av to jordmødre, og en jordmorstudent. En
medisinstudent meldte seg for å gå til opplæring. Hun har kun fått
en opplæringsvakt tidligere, og skal være sommervikar.
Mener at aftenvakten ikke var faglig forsvarlig overfor
pasientene.
Full avdeling, induksjon av to pasienter med CTG
oppfølging.
Disse ble ikke indusert på dagvakt på grunn av liten
kapasitet på legesiden. To pasienter på isolat på grunn
av ESBL-smitte [extended spectrum betalactamase. I praksis
betyr det at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten
av de vanligste typene antibiotika (red.anm.)].
En pasient hadde avvikende/patologisk CTG i uke 32 som måtte
følges tett, og hvor utfallet ble sectio.
Jeg fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden på pasient som
skulle reise hjem, hun var innlagt på grunn av preeklampsi.
Dagvaktene hadde heller ikke hatt tid til å lytte.
Høyt BT (150/107) hos barselpasient som var forløst med sectio
på grunn av alvorlig preeklampsi,
dette ble ikke rapportert til meg, da medisinstudenten ikke
skjønte at dette er et patologisk BT. Jeg oppdaget det ved en
tilfeldighet.
Jeg fikk ikke tid til å dokumentere på alle pasienter.
Flere pasienter lå med et stort informasjonsbehov, men
hadde ikke tid til disse.
Fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden, eller spørre
pasientene om de kjenner normalt med liv fra fosteret i løpet av
vakten.
Jeg hadde ikke tid til å spise, eller gå på toalettet i
løpet av vakten. Stresset la seg mellom skulderbladene.
Dette var ikke en vakt hvor man handlet faglig forsvarlig
overfor pasientene. Svært belastende arbeidsmiljø.
Skriver avvik når jeg kommer på aftenvakt i dag, hvis det
blir tid. »
[E-posten er redigert for lesbarhet av redaksjonen.
Meningsinnholdet er bevart i sin helhet.]
– Slike historier gir et godt bilde av situasjonen. Jordmødrene
og barnepleierne beveger seg hele tiden på grensen av hva som er
forsvarlig. Da kan feil fort skje, konstaterer Orlund.
– Noe er galt med systemet
Anja Larsen Halleraker er både jordmor og NSF-tillitsvalgt på
føde-/barselavdelingen på Rikshospitalet.
– Det er bekymringsverdig at de som jobber nærmest pasienten, er
redde for at ikke pasienten får den faglig forsvarlige
hjelpen de har krav på, sier hun.
Halleraker påpeker at det er jordmødrene som står i de
daglige utfordringene nær pasienten, og som derfor vet
hva som trengs av ressurser for å gjøre en jobb som er god nok.
– Barselavdelingen på Rikshospitalet har de siste årene hatt
store rekrutteringsproblemer. I tillegg har jordmødre som har
vært ansatt i mange år, ikke lenger ork til å stå i fulle
stillinger, sier hun.
Halleraker mener at når arbeidsbelastningen er så stor at en
jordmor ikke kan jobbe i en 100-prosentstilling gjennom hele
yrkeskarrieren, så er det noe galt med systemet.
– Jobben blir en så stor belastning at den går ut over helsa til
de ansatte.
De fødende krever mer
Kravene til god fødselsomsorg har endret seg de siste årene, og
arbeidsoppgavene blir flere, ifølge jordmoren.
– De som føder, krever mer enn de gjorde tidligere. De
faglige utfordringene krever at mange trenger ekstra oppfølging.
Dette gjelder både mor og barn, i svangerskap, fødsel og
barseltid.
Halleraker forteller at dagens gravide har flere
grunnlidelser og derfor potensielt større risiko for alvorlig
sykdom som kan utløses av en graviditet og fødsel.
– Når ansatte blir sykemeldt på grunn av jobben, må jeg som
tillitsvalgt reagere. De interne grepene som har blitt gjort
så langt, er ikke tilstrekkelige til at situasjonen blir vesentlig
bedre.
Ifølge Halleraker meldes det hver uke avvik som burde fått
ledelsen til å handle.
– Nå har disse avdelingene meldt ifra lenge nok. Noe må
gjøres før det fører til alvorlige hendelser med mødre eller barna,
er Hallerakers klare melding.
De ansatte blir ikke tilstrekkelig hørt
Orlund berømmer de ansatte og tillitsvalgte som har lagt ned mye
arbeid i å skrive avvik og dokumentere situasjonen, både på
fødeavdelingene på Ullevål og ved barselavdelingen på
Rikshospitalet.
– Saken fra akuttmottaket i Bergen, der en pasient døde i fjor
høst, mye på grunn av at bemanningen ikke sto i forhold til
arbeidsmengden, har gjort inntrykk, forteller Orlund.
LES:
Haukeland øker bemanningen etter dødsfall på
akuttmottaket
– De ansatte på føde- og barselavdelingen har over lang tid
varslet om at bemanningen er for lav i forhold til
arbeidsoppgavene, sier hun.
Ifølge Orlund frykter jordmødrene at det kan gå galt også
her.
– Skulle det verste skje, vil ikke de ansatte ha på seg at
de ikke har meldt ifra om forholdene.
Ifølge Orlund er bekymringsmeldingen et desperat forsøk på å
finne løsninger
før noe alvorlig skjer.