Jordmødrene på OUS frykter for de fødendes liv og helse. Nå åpner Fylkes­mannen sak

Bildet viser en nyfødt baby som gråter idet hen får skiftet bleie
UFORSVARLIG: – Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund. Nå oppretter Fylkesmannen tilsynssak.

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier NSFs fylkesleder Line Orlund.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter at NSF Oslo sammen med tillitsvalgte sendte inn en bekymringsmelding om bemanningen ved barselavdelingen på Rikshospitalet og ved fødeavdelingene A og B på Ullevål.

Fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, har vært involvert i saken siden de tillitsvalgte tok kontakt med henne rundt juletider.

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier fylkeslederen.

Hun er derfor glad for at Fylkesmannen har opprettet tilsynssak.

– Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier Line Orlund.

Jordmor på aftenvakt

En fortvilet jordmor har skrevet følgende oppsummering etter en aftenvakt i en e-post til tillitsvalgt:

«Kom på aftenvakt i går. Møtte et oppgitt og svært slitent personale. Økt antall induksjoner fra i går uten at utstyr var på plass, og ingen økning av personalet. 

Kun grunnbemanning på dagvakt. Flaks at man hadde klart å få tak i to jordmødre, slik at det ble fem på dagvakt, som skal være grunnbemanning. 

Aftenvakten besto av to jordmødre, og en jordmorstudent. En medisinstudent meldte seg for å gå til opplæring. Hun har kun fått en opplæringsvakt tidligere, og skal være sommervikar.

Mener at aftenvakten ikke var faglig forsvarlig overfor pasientene. Full avdeling, induksjon av to pasienter med CTG oppfølging. Disse ble ikke indusert på dagvakt på grunn av liten kapasitet på legesiden. To pasienter på isolat på grunn av ESBL-smitte [extended spectrum betalactamase. I praksis betyr det at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene antibiotika (red.anm.)].

En pasient hadde avvikende/patologisk CTG i uke 32 som måtte følges tett, og hvor utfallet ble sectio.

Jeg fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden på pasient som skulle reise hjem, hun var innlagt på grunn av preeklampsi. Dagvaktene hadde heller ikke hatt tid til å lytte.

Høyt BT (150/107) hos barselpasient som var forløst med sectio på grunn av alvorlig preeklampsi, dette ble ikke rapportert til meg, da medisinstudenten ikke skjønte at dette er et patologisk BT. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. 

Jeg fikk ikke tid til å dokumentere på alle pasienter. 

Flere pasienter lå med et stort informasjonsbehov, men hadde ikke tid til disse. 

Fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden, eller spørre pasientene om de kjenner normalt med liv fra fosteret i løpet av vakten. 

Jeg hadde ikke tid til å spise, eller gå på toalettet i løpet av vakten. Stresset la seg mellom skulderbladene.

Dette var ikke en vakt hvor man handlet faglig forsvarlig overfor pasientene. Svært belastende arbeidsmiljø. Skriver avvik når jeg kommer på aftenvakt i dag, hvis det blir tid.»

[E-posten er redigert for lesbarhet av redaksjonen. Meningsinnholdet er bevart i sin helhet.]

– Slike historier gir et godt bilde av situasjonen. Jordmødrene og barnepleierne beveger seg hele tiden på grensen av hva som er forsvarlig. Da kan feil fort skje, konstaterer Orlund.

– Noe er galt med systemet

Anja Larsen Halleraker er både jordmor og NSF-tillitsvalgt på føde-/barselavdelingen på Rikshospitalet.

– Det er bekymringsverdig at de som jobber nærmest pasienten, er redde for at ikke pasienten får den faglig forsvarlige hjelpen de har krav på, sier hun. 

Halleraker påpeker at det er jordmødrene som står i de daglige utfordringene nær pasienten, og som derfor vet hva som trengs av ressurser for å gjøre en jobb som er god nok.

– Barselavdelingen på Rikshospitalet har de siste årene hatt store rekrutteringsproblemer. I tillegg har jordmødre som har vært ansatt i mange år, ikke lenger ork til å stå i fulle stillinger, sier hun.

Halleraker mener at når arbeidsbelastningen er så stor at en jordmor ikke kan jobbe i en 100-prosentstilling gjennom hele yrkeskarrieren, så er det noe galt med systemet.

– Jobben blir en så stor belastning at den går ut over helsa til de ansatte.

De fødende krever mer

Kravene til god fødselsomsorg har endret seg de siste årene, og arbeidsoppgavene blir flere, ifølge jordmoren.

– De som føder, krever mer enn de gjorde tidligere. De faglige utfordringene krever at mange trenger ekstra oppfølging. Dette gjelder både mor og barn, i svangerskap, fødsel og barseltid.

Halleraker forteller at dagens gravide har flere grunnlidelser og derfor potensielt større risiko for alvorlig sykdom som kan utløses av en graviditet og fødsel.

– Når ansatte blir sykemeldt på grunn av jobben, må jeg som tillitsvalgt reagere. De interne grepene som har blitt gjort så langt, er ikke tilstrekkelige til at situasjonen blir vesentlig bedre.

Ifølge Halleraker meldes det hver uke avvik som burde fått ledelsen til å handle.

– Nå har disse avdelingene meldt ifra lenge nok. Noe må gjøres før det fører til alvorlige hendelser med mødre eller barna, er Hallerakers klare melding.

De ansatte blir ikke tilstrekkelig hørt

Orlund berømmer de ansatte og tillitsvalgte som har lagt ned mye arbeid i å skrive avvik og dokumentere situasjonen, både på fødeavdelingene på Ullevål og ved barselavdelingen på Rikshospitalet.

– Saken fra akuttmottaket i Bergen, der en pasient døde i fjor høst, mye på grunn av at bemanningen ikke sto i forhold til arbeidsmengden, har gjort inntrykk, forteller Orlund.

LES: Haukeland øker bemanningen etter dødsfall på akuttmottaket

– De ansatte på føde- og barselavdelingen har over lang tid varslet om at bemanningen er for lav i forhold til arbeidsoppgavene, sier hun.

Ifølge Orlund frykter jordmødrene at det kan gå galt også her.

– Skulle det verste skje, vil ikke de ansatte ha på seg at de ikke har meldt ifra om forholdene.

Ifølge Orlund er bekymringsmeldingen et desperat forsøk på å finne løsninger før noe alvorlig skjer.

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo, under streiken med NHO
PENGER: – I denne saken mener jeg det er økonomi det handler om, sier Line Orlund.

– De ansatte tar pasientsikkerheten på største alvor. De melder ifra i linje, men blir ikke tilstrekkelig hørt. Det må vi prøve å endre på, sier Orlund.

Avvist 52 fødende

Jordmødrene og barnepleierne ved barselavdelingen på Rikshospitalet, og ved fødeavdeling A og B på Ullevål, er bekymret. I flere meldinger til ledelsen har jordmødre og barnepleiere redegjort for at driften til tider er uforsvarlig. 

På Ullevål har jordmødrene i tidsrommet fra 1. januar til 30. april måttet avvise 52 gravide kvinner. Det er tre ganger så mange som i fjor til samme tid.

– De fleste avvisningene skjer i forbindelse med helger og røde dager. Dette er dager med mange induksjoner og hvor avdelingene har minimumsbemanning, skriver jordmor Kristin Bøhn i et oppsummeringsnotat til ledelsen av hvordan situasjonen er ved fødeavdelingene i mai i år. Oppsummeringen er basert på innspill hun har fått fra jordmødre og barnepleiere på fødeavdelingene.

Ifølge de ansatte kunne mye vært løst dersom de induserte kvinnene ikke fikk plass på fødeavdelingen før de var i aktiv fødsel.

– Vi har etterlyst en egen induksjonspost i mange år, skriver Bøhn.

Oppfyller ikke lovkrav

I april 2014 kom de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen. I brevet som lederne på avdelingsnivå har skrevet til sine klinikkledere, poengterer de at avdelingene ikke klarer å levere i henhold til disse retningslinjene.

– Det betyr med andre ord at fødselsomsorgen ikke oppfyller lovkravet for tjenestene, sier Line Orlund.

Jordmødrene ved fødeavdelingene ved Ullevål ønsker at de skal få status som akuttavdeling. Det ville blant annet ført til at grunnbemanningen ble økt.

– Vi har gått fra å være en normal fødeavdeling til å bli en høyintensivavdeling som skal håndtere både frisk fødende og kvinner og barn med forhøyet risiko for sykdom samt de som allerede er svært alvorlig syke, skriver jordmødrene.

Påsken 2019

Selv om det totale antallet fødsler har gått ned de siste årene, mener jordmødrene og barnepleierne at det ikke kan brukes som et argument for å kutte årsverk. I sitt brev gir de følgende eksempel på hvordan blant annet svingninger i antallet fødsler må tas hensyn til:

«Påsken 2019 er et godt eksempel på de naturlige svingningene i antall fødsler og medfølgende ressursbruk og vil forklare hvorfor bemanningen må oppgraderes til et forsvarlig minimumsnivå på alle vakter», skriver jordmødrene i sitt brev til ledelsen.

Fra palmesøndag til 2. påskedag, som er ni dager, hadde avdelingen 195 fødsler.

«Dette ville tilsvart 7886 fødsler i løpet av et år hvis belastningen var jevn», skriver de.

Fødselstallene ved Ullevål de siste tre årene er:

  • 2016: 7279
  • 2017: 6995
  • 2018: 6844 

«Vi som jobbet i påsken var prisgitt vaktteam med kun erfarne kolleger og at det var leid inn ekstra bemanning på flere av vaktene. Til tross for få alvorlige hendelser, ble det svært utilstrekkelig tid til omsorg, overvåkning og oppfølging av flere fødende i denne perioden. Flere av våre kolleger var utslitt, fortvilet og satt med en følelse av å ha ytt uforsvarlig helsehjelp», oppsummer de i brevet.

Løsningene må skje sammen med ledelsen

Avdelingsledelsen ved fødeavdelingene på Ullevål og på barselavdelingen på Rikshospitalet er også bekymret for situasjonen.

– Dessverre har de ikke myndighet til å ansette flere. De har så vidt det er fått lov til å leie inn vikarer, sier Orlund.

Fylkeslederen tror at også ledere på sykehus er opptatt av å levere gode tjenester.

– Dersom vi kan finne løsninger sammen slik at tiltak kan settes inn før det blir for ille, er det det aller beste. Problemet er gjerne at ledelsen på avdelingsnivå ofte er enige med de ansattes opplevelser, men jo lenger opp i systemet man kommer, jo mer opptatt blir lederne av økonomi. I denne saken mener jeg det er økonomi det handler om, sier Orlund.

Bekymringsmeldingen som NSF har sendt, har støtte fra både vernetjenesten og Fagforbundets tillitsvalgte, som organiserer barnepleierne.

– Vi er alle redd for at det kan skje feilvurderinger som kan gå på bekostning av mor eller barns liv og helse, sier Line Orlund.

Fylkesmannen tar saken

Den 2. juli sendte Fylkesmannen brev til administrerende direktør ved OUS om at de oppretter tilsynssak.

De har i første omgang bedt om å få oversendt en rekke opplysninger rundt organiseringen av fødetilbudet ved OUS. I brevet ber de direktøren redegjøre for hvordan de har vurdert forsvarligheten av tilbudet i sommer og i tiden fremover.

«Vi ber også om en redegjørelse knyttet til bemanningssituasjonen ved de ovennevnte avdelingene, herunder hvilke tiltak som er blitt iverksatt etter tidligere bekymringsmeldinger fra verneombud og tillitsvalgte», skriver Fylkesmannen.

Det er ventet at Fylkesmannen skal ferdigbehandle saken i løpet av to måneder.

Ingen i ledelsen ved Kvinneklinikken eller fødeavdelingen ved OUS ønsker å kommentere saken før Fylkesmannen har gitt sin konklusjon.

Les også:

Ni fødeavdelinger holder sommerstengt

Høygravid mage.
SOMMERSTENGT: Rundt tusen gravide blir berørt av sommerstengte fødeavdelinger, ifølge VG.

Det fødes flest barn om sommeren. I år holder ni fødeavdelinger stengt i fire uker eller mer.

Ifølge en kartlegging VG har gjennomført, holder ni norske fødeavdelinger stengt denne sommeren.

Det er snakk om fødeavdelingene ved UNN Harstad, UNN Narvik, Nordlandssykehuset Lofoten, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Helgelandssykehuset Brønnøysund, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Kristiansund sykehus og Molde sykehus.

Tusen kvinner berørt

Avisen estimerer at rundt tusen kvinner med termin i perioden vil bli berørt av dette.

Juli er den måneden da det statistisk sett fødes flest barn her i landet og også den måneden da flest fødeavdelinger holder stengt.

Les også: