Yrkesskadeerstatning: Må sykepleiere gamble med egen helse på jobb?

Det kan være ødelagte skuldre eller håndledd, vonde rygger eller psykiske vansker. Skadene kan for eksempel oppstå i forbindelse med stell, forflytning av pasient, eller på grunn av sykdom hos pasienten som fremkaller aggresjon og uforutsigbar oppførsel.

Om skaden skulle medføre uførhet, er det få av disse igjen som får godkjent yrkesskade. Samtidig har forskning fra Sintef vist at 27 prosent av sykefraværet blant sykepleiere i sykehus helt eller delvis er arbeidsrelatert.

Sykepleiere rapporterer om for få ansatte på jobb, for liten tid til hver enkelt pasient, og at de ikke får yte sykepleie slik pasienten har behov for. Da øker risikoen for at det oppstår situasjoner som fører til skade.

LES: Yrkesskader i 2018: 37 sykepleiere fikk utbetalt til sammen 21 millioner kroner

Brukes mot dem

Sykepleie er ikke bare behandling, men også forebygging. Å skape trygge rammer rundt en pasient med demens kan for eksempel redusere angst og utagerende oppførsel. Ved å ha god tid til prosedyrer og stell kan vi unngå at en redd pasient mister balansen eller gjør plutselige bevegelser som fører til akutt belastningsskade hos sykepleieren.

Skadene som oppstår som følge av underbemanning, høyt arbeidspress eller vanskelige arbeidsforhold, styrker paradoksalt nok ikke sykepleiernes søknader om yrkesskadeerstatning. Nei, tvert imot brukes det mot dem, som Barth Tholens skrev i Sykepleien 23. april. Disse faktorene oppfattes som «normalen».

Derfor er dette ifølge myndighetene noe sykepleiere må «regne med», og skaden anses ikke oppstått på grunn av noe uforutsett. I praksis vil det da si at hver sykepleier eller øvrig ansatt i helse- og sosialsektoren må ta en kalkulert risiko angående egen helse når de er på jobb?

LES:Yrkesskadeerstatning: Når jobben gjør deg syk

Gir ikke rett til yrkesskadetillegg

Listen over godkjente yrkessykdommer er i hovedsak tilpasset mannsdominerte yrker og er ikke revidert på 60 år. Unntaket er noen få (og berettigede) tillegg som kom i 2008.

Skadene som godkjennes, er i stor grad relatert til industrien, slik også mange av definisjonsrammene innen HMS-arbeid er. Ristningsskader etter bruk av pressluftbor, klemskader og dødsfall etter fall fra høyder skjer ikke så ofte i helsevesenet, for å si det sånn.

Derimot oppstår det skader på ledd, muskulatur og sener som følge av tunge løft, skader som ofte ikke gir rett til yrkesskadetillegg ved uførhet.

Trenger lovendring

I 1999 slo NOU-en Kvinners helse i Norge fast at «bestemmelsene i folketrygdloven stiller kvinner systematisk i en dårligere posisjon». Sytti prosent av dem som får innvilget yrkesskadeerstatning, er, ifølge Nav, menn.

Samtidig er sykefraværet i kvinnedominerte yrker høyere enn i mannsdominerte sektorer. I 2012 skrev Fafo at den sektoren som har lavest sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader, er helse- og sosialsektoren, altså sektoren som sysselsetter flest kvinner.

I 2013 ble et lovendringsforslag med ordlyden «godkjenning av plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft» lagt i en skuff. Det bør definitivt plukkes frem igjen.

Denne kronikken ble først publisert av Klassekampen 30. juli 2019.