Sykepleiermangelen koster Kommune-Norge milliarder

Bildet viser en gruppe sykepleiere og hvor noen av dem bare er silhuetter
FLYKTIG: – Til en av fem sykepleiervakter i Østfold mangler det sykepleiere. Ofte brukes det ufaglærte i disse vaktene. I tillegg bruker 14 av 18 Østfold-kommuner innleie av sykepleiere fra vikarbyrå, skriver innleggsforfatteren.

Skal vi få sykepleiere til å jobbe i kommunehelsetjenesten, må kommunene tilby høyere lønn enn sykehuset. Det er det få som gjør i dag, skriver Karen Brasetvik.

Sykepleierforbundet har kartlagt kommunenes innkjøp av tjenester fra vikarbyråer i pleie- og omsorgssektoren. 1,1 milliarder kroner har Kommune-Norge brukt på innleie fra vikarbyråer i 2018. Fra 2017 til 2018 økte kommunenes utgifter til vikarbyråer med nær 100 millioner kroner.

Mest penger er brukt på innleie av sykepleiere. Det er en dyr og dårlig løsning på en konstant mangel på kvalifisert personell. Sykepleierforbundet etterspør derfor en nasjonal rekrutteringsplan for sykepleiere.

70 millioner til vikarbyråer i Østfold-kommunene

Det er stor sykepleiermangel i Østfold. En fersk undersøkelse Sykepleierforbundet har gjort i fylkets pleie- og omsorgstjeneste, viser at det er stor forskjell mellom planlagt og faktisk bemanning.

Til en av fem sykepleiervakter mangler det sykepleiere. Ofte brukes det ufaglærte i disse vaktene. I tillegg bruker 14 av 18 Østfold-kommuner innleie av sykepleiere fra vikarbyrå.

Her er det imidlertid store forskjeller: Spydeberg er den av Østfold-kommunene som har brukt mest penger på vikarbyrå. I 2018 brukte kommunen nær 19 millioner kroner på denne tjenesten. Det er svært mye for en kommune med bare i overkant av 6000 innbyggere.

Det samme gjelder Eidsberg, som brukte 8,7 millioner kroner på vikarbyråer. Av bykommunene er det Fredrikstad og Halden som har brukt mest. Begge brukte 10,5 millioner kroner på vikarbyråer i 2018.

Bemanne opp

Men selv om en kommune bruker lite på vikarbyråer, trenger ikke det å bety at den har en bedre sykepleierdekning. Gjennomgående er bemanningen for knapp; det er ikke tatt høyde for sykefravær, permisjoner og ferieavvikling.

Løsningen er verken å bruke ufaglærte eller vikarbyråer, men å bemanne opp, slik at kommunenes pleie- og omsorgstjeneste er rustet til å sikre pasientene gode helsetjenester. Ved å øke bemanningen får man sterkere fagmiljøer. Det virker også rekrutterende og burde være i kommunenes interesse.

Passive kommuner uten plan

Utgiftene til vikarbyråer er ingen klok investering, kun en nødløsning. Østfold-kommunene preges fortsatt av store rekrutteringsproblemer når det gjelder sykepleiere. Mens det lenge har vært godt kjent at det er vanskelig å rekruttere til fylkets sykehjem, ser vi nå at det også har blitt vanskeligere å rekruttere til hjemmesykepleien.

Likevel mangler de fleste Østfold-kommunene en rekrutteringsplan. Mens millionene renner ut av kommunekassa og vikarbyråene øker sine overskudd, er det lite vilje til å investere i permanente løsninger. I stedet for å bruke nettstedet Sykepleien Jobb, der man kan nå alle landets sykepleiere, velger de fleste å annonsere på sin egen hjemmeside.

Knapt halvparten av sykepleierstillingene som lyses ut, er hele. Lønn er et av de viktigste virkemidlene arbeidsgivere har for å få tak i dyktige fagfolk. Likevel tilbyr de færreste lønn over minstelønn når de jakter på landets meste etterspurte yrkesgruppe. Er det rart Østfold-kommunene har rekrutteringsproblemer?

Høyere lønn enn sykehuset

Sykepleiermangelen er stor. Og den er økende. I stedet for å sløse bort milliarder på vikarbyråer vil Sykepleierforbundet ha et sykepleierløft, der det investeres i både å utdanne, rekruttere og beholde sykepleiere.

Og sist, men ikke minst, trenger vi et lønnsløft som gjør det mer attraktivt for sykepleiere å jobbe i kommunehelsetjenesten. Da må kommunene tilby høyere lønn enn sykehuset. Det er det få som gjør i dag.

Les også:

Ni grunner til at sykepleiere får den lønnen de får

Bildet viser en kvinne som sitter i en stol og hviler pannen i hånden.
FOR LITE: At sykepleiere ikke får det lønnsløftet de fleste synes at de fortjener, skyldes mange faktorer. Her peker Barth Tholens på noen av dem.

At sykepleierlønnen ikke får det løftet de fleste synes at de fortjener, skyldes mange faktorer. Her er Sykepleiens redaktør Barth Tholens kommentar til noen av dem.

En inntekt på rundt en halv million i året. Det er det de fleste heltidsarbeidende ­sykepleiere har å rutte med. Når 2019-oppgjøret er i havn, vil sykepleiere på sykehus, i KS og i Oslo kommune, med ti års ansiennitet, ha rundt den magiske halve millionen i grunnlønn som Norsk Sykepleierforbund (NSF) satte som mål for tre år siden. 

I vår undersøkelse om lønn i denne utgaven svarer nesten alle sykepleiere at penger betyr mye. Det er viktigere enn å kunne jobbe deltid i perioder av livet, og også viktigere enn kort arbeidsvei. Likevel er halvparten av alle sykepleiere misfornøyde når lønnsslippen lander i innboksen. En av fire sier at den personlige økonomien er skral.

Det er rundt 100 000 yrkesaktive sykepleiere i Norge. Det er en stor gruppe arbeidstakere med høy organisasjonsprosent og et godt omdømme i befolkningen. Saker som handler om sykepleie, får god eksponering i mediene. Det er slått fast at ­sykepleiere er mangelvare, og «hele Norge» heier på de hvitkledde.

Når de store lønnsoppgjørene likevel uteblir, må det være andre årsaker som bremser lønnsveksten. Her...