Sykepleiermangelen: – Det opplagte svaret er å utdanne flere

Nils Martin Stølen
ALVORLIG: Helseministeren bør ta SSB-rapporten veldig alvorlig. – Det vil bli en krevende jobb å sørge for at prognosene ikke slår til, sier SSB-forsker, Nils Martin Stølen.

SSB-forsker Nils Martin Stølen mener det må utdannes flere sykepleiere for å bremse opp en potensiell sykepleiermangel på 28 000 i 2035. Men er det mulig?

Hvilke grupper helsepersonell kommer vi til å trenge flest av i årene fremover? Svaret fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er klart: Sykepleiere.

Ettertraktet vare

SSB har laget rapporten: Arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2035. Ifølge prognosene vil Norge mangle 28 000 sykepleiere i 2035.

Dette er et tall NSF allerede har brukt i et par år.

– Vi har sagt at vi om under 20 år vil mangle 30 000 sykepleiere hvis vi ikke gjør noe nå. Denne rapporten viser at det faktisk er bare 15 år til, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

– Hvordan kan dette unngås?

– Nå er det mange som slutter i løpet av studiet. Vi må få flere til å fullføre studiet, sier Eli Gunhild.

Også høy arbeidsbelastning og dårlig lønn er årsaker til at sykepleiere forlater yrket.

– Denne lekkasjen må minskes, sier By.

Å få sykepleiere opp i heltidsstillinger mener hun også kan gjøre sitt for å dempe den fremtidige sykepleiermangelen.

Hva med å øke opptaket?

– Er det mulig for utdanningene å øke opptaket slik at mangel kan unngås?

– Det viktigste er at flere fullfører utdanningen, og at sykepleierne orker å stå i yrket frem til pensjonsalder. Slik det er nå, er gjennomsnittlig avgangsalder 57 år, sier By.

Hun vil ikke svare direkte på spørsmål om å øke opptaket til sykepleierne.

Eli Gunhild By, NSF-leder, pressekonferanse om lockout
KLARE SKOLEN, KLARE JOBBEN: – Det viktigste er at flere fullfører utdanningen, og at sykepleierne orker å stå i yrket frem til pensjonsalder, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

– Er det realistisk at Norge kan løse sykepleiermangelen?

– Det løses i hvert fall ikke hvis ikke politikerne nå tar dette på alvor og setter i verk konkrete tiltak, sier By.

– Hva må i så fall gjøres?

– Flere heltidsstillinger, arbeidstidsordninger som det går an å leve med og bedre lønn.

Løsningen er å utdanne flere

Selv om det er noen forutsetninger som må oppfylles, mener SSB-forsker Nils Martin Stølen at en sykepleiermangel på 28 000, er et realistisk anslag.

– Vi vet ikke at sykepleiermangelen blir eksakt 28 000 i 2035, men det er et realistisk tall dersom vi fortsetter i samme bane som vi gjør i dag.

– Hva kan vi gjøre?

– Det opplagte svaret er å utdanne flere, sier Stølen.

Han er ikke enig med Eli Gunhild Bys oppskrift om at det er heltidsstillinger og å få ned sykefravær som vil gi de beste resultatene.

– Alle monner drar, men det er først og fremst det å øke utdanningstakten som vil monne, sier han.

– Er det realistisk, når utdanningene allerede i dag sliter med å få nok praksisplasser?

– Vi skulle tenkt på dette for lenge siden og planlagt bedre. Nå er vi på etterskudd, og det må nok settes inn nødløsninger som kan dempe mangelen, sier han.

Kan få alvorlige konsekvenser

Tallet på eldre over 80 år vil være dobbelt så høyt som i dag i 2035.

– Det kan vi si helt sikkert. Dersom vi da mangler 28 000 sykepleiere, vil det få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet, sier han.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt SSB lage denne rapporten.

– Hva sa helseminister Bent Høie da han fikk rapporten?

– Det vet jeg ikke, men han har satt seg inn i den og presenterte den på en konferanse i dag, sier Stølen.

– Hvor alvorlig bør helseminister Bent Høie ta rapporten?

– Han bør ta den veldig alvorlig. Det vil bli en krevende jobb å sørge for at prognosene ikke slår til. 

Vanskelig å øke antall studenter

NSFs faggruppeleder for undervisning, fagutvikling og forskning, Anne Øverlie, tror det kan bli vanskelig å utdanne nok sykepleiere for at mangelen ikke skal bli på 28 000 i 2035.

– Utdanningene er avhengige av samspillet med praksis for å få det til, sier hun.

Øverli legger ikke skjul på at det allerede i dag er utfordringer knyttet til å få gode, og nok, praksisplasser til dagens sykepleierstudenter.

– Det er for få sykepleiere ute i praksis til å veilede studentene, og mange avdelinger og institusjoner makter ikke å ta imot flere studenter enn de gjør i dag, sier hun og legger til:

– Sykepleie er ikke teori. Det er teori og praksis, sier hun.

Praksisplasser versus simulering

Sykehusene er pålagt å drive utdanning, men det samme kravet gjelder ikke for kommunene per i dag.

– Det gjør det ekstra vanskelig å få nok praksisplasser i kommunehelsetjenesten, sier Øverlie.

Simulering er en undervisningsform som etter hvert er blitt vanlig ved de aller fleste sykepleierutdanningen.

– Men det er begrensninger i form av EU-regler og direktiver i hvor stort omfang simulering kan benyttes, sier hun.

Faggruppelederen mener at simulering først og fremst er et hjelpemiddel for å øke funksjonsdyktigheten i prosedyrer, men det kan ifølge henne ikke erstatte det å være sammen med «ekte» pasienter.

– Så: nei. Slik det ser ut nå, vil vi ikke klare å øke antall sykepleierstudenter nok til å dekke opp for en sykepleiermangel på 28 000 i 2035. I hvert fall ikke om det ikke skal gå ut over kvaliteten, sier hun.

Les også:

5900 sykepleiere og spesialsykepleiere mangler i helsevesenet

NSF-leder Eli Gunhild By
DRAMATISK: – Sykepleiermangelen var høy fra før, og dette er en dramatisk økning fra i fjor, sier Eli Gunhild By.

Helse-Norge mangler 4550 sykepleiere og 1350 spesialsykepleiere. Det ser ikke ut til at mangelen vil bli mindre i årene fremover.

Over 20 prosent av de sysselsatte i Norge jobber innen næringen helse- og sosialtjenester. Likevel har helsevesenet over flere år hatt den største mangelen på arbeidskraft, ifølge NAV.

Dramatisk økning

NAVs årlige bedriftsundersøkelse viser at helsevesenet i dag mangler 4550 sykepleiere og 1350 spesialsykepleiere.

– Sykepleiermangelen var høy fra før, og dette er en dramatisk økning fra i fjor, sier Eli Gunhild By.

– Hvilke konsekvenser får dette?

– Dette kan føre til at mange pasienter ikke får så god behandling og pleie som de har behov for. For sykepleierne betyr det at de må løpe enda fortere og bli enda mer stresset. Dette kan gå utover både pasientsikkerheten, men også helsen til den ansatte, sier hun.

Les også: