Luftambulansesaken: Er Høie mer opptatt av operatørene enn pasientene?

Innspill
Bildet viser et ambulansehelikopter som er i ferd med å lette, og et som står på bakken i bakgrunnen
LUFTAMBULANSESAKEN: Etter siste anbudsrunde oppsto det en luftambulansekrise ved at det i det nye anbudet ikke var lagt inn vilkår om virksomhetsoverdragelse, noe som gjorde at flere av pilotene straks søkte seg vekk fra tjenesten, skriver kronikkforfatteren.

Hadde helseminister Bent Høie pasienten i sentrum ved skiftet av luftambulanseoperatør? spør Lars Bjørn Mehus.

Luftambulansetjenesten er organisert i et eget helseforetak og eies av de fire regionale helseforetakene. Den flyoperative delen av tjenesten legges ut på anbud.

Etter siste anbudsrunde ble det knyttet kontrakt med en ny operatør. Etter dette oppsto det en luftambulansekrise ved at det i det nye anbudet ikke var lagt inn vilkår om virksomhetsoverdragelse, noe som gjorde at flere av pilotene straks søkte seg vekk fra tjenesten. Sammen med andre forhold i kjølvannet av denne saken har det ført til at flere av luftambulansene har blitt stående på bakken.

Denne situasjonen førte til en høring i Stortinget tidligere i sommer. Da uttalte direktøren i Helse Nord seg i saken på en slik måte at det festet seg et inntrykk av at helseforetakenes, og helseministerens, første og største bekymring gjaldt de mulige erstatningssøksmål som kunne følge om anbudsavtalen ble omstøtt.

LES: Høie om luft­ambulansene: Alvorlig situasjon, men ikke noe galt med anbudet

Den viktigste avtalen

Da Høie tiltrådte som helseminister, introduserte han sitt mantra «pasienten i sentrum». Erfaring fra et visst antall klagesaker (på det tidspunktet var jeg selv ansatt i pasientombudet) ga anledning til undring over hvem andre som skulle befinne seg der, om ikke pasienten. Så også i den pågående luftambulansesaken.

Å diskutere luftambulansesaken med utgangspunkt i de forretningsmessige avtalene som gjelder rundt dette, overlater jeg til dem som kan jussen best på det området. Jeg skal også la det edle motivet ligge om at jo billigere luftambulanse, desto mer penger frigjort til andre pasienter.

Derimot vil jeg rette oppmerksomhet mot den viktigste avtalen for pasienten. Pasient- og brukerrettighetsloven beskriver pasientens rett til forsvarlig helsehjelp samt retten til øyeblikkelig helsehjelp. Om pasienten faktisk befinner seg i sentrum, må det være dette lovverket som rangerer høyest.

Brannslukking

Pasient- og brukerrettighetsloven kan også prøves rettslig. Om det oppstår skade, varig men eller død som følge av brudd på den, kan store erstatningskrav utløses etter pasientskadeloven – på samme måte som brudd på de forretningsmessige avtalene rundt valg av luftambulanseaktør kan medføre erstatningssøksmål. Uten at partene der på noen måte blir påført skade, varig men eller død i medisinsk forstand av det.

Luftambulansen er opprettet fordi det finnes pasienter, ikke omvendt. Det synliggjøres gjennom at eierskapet ligger hos dem som har ansvaret for helsedelen i tjenesten. I alle forhold ellers innenfor helsevesenet kreves det at man kartlegger konsekvensene av ulike valg og foretar risiko- og sårbarhetsanalyser før man foretar endringer i praksis eller utstyr. Fordi man har pasienten i sentrum.

Var slik tenkning unntatt ved skiftet av luftambulanseoperatør? Måten helseministeren nå haster rundt på for å drive brannslukking i saken, kan tyde på det.

Når luftambulansekrisen omsider finner sin løsning, ser jeg frem til en evaluering av det som har skjedd. Det første og siste spørsmålet bør da være: Hvilken avtale mener helseministeren er den viktigste når pasienten skal være i sentrum?

Lars Bjørn Mehus er ansatt i Helse Finnmark, men uttaler seg i denne saken som privatperson.

Les også: