– Frykter sykepleier­mangel på ambulansefly

Luftambulansefly fra Lufttransport på Tromsø Lufthavn.
TRENGER FARTSTID: Luftambulansefly fra Lufttransport på Tromsø Lufthavn. – Man ikke kan jobbe om bord uten lang fartstid og trygghet ervervet over år på bakken, sa flysykepleier Kristina Nytun under torsdagens høring på Stortinget.

– Jeg er bekymret, sier flysykepleier og intensivsykepleier Kristina Nytun.

– Det uføret vi har satt oss i, kan fort få den konsekvensen at det er pilotmangel, sykepleiermangel, utslitte folk på AMK-sentralene og en tjeneste som ikke er i nærheten av det vi har tilbudt til i dag, sier flysykepleier og intensivsykepleier Kristina Nytun.

Hun er foretakstillitsvalgt i Finnmarkssykehusene HF. Torsdag deltok hun i den åpne høringen om saken i Stortingets helse- og omsorgskomité. 

Strid om pilotenes arbeidsforhold har ført til krise i luftambulansetjenesten etter at Babcock Scandinavian AirAmbulance AB vant anbudet på driften i seks år fra neste sommer. 

Prisen lå 300 millioner kroner under dagens operatør, som er Lufttransport. Mange ambulansefly har i vår stått på bakken på grunn av pilotmangel, etter at Lufttransport tapte anbudet etter 25 års drift.

Rødts forslag om å annullere kontrakten med Babcock Scandinavian AirAmbulance AB er utgangspunktet for høringen.

– Mange er skeptiske

– Vi flysykepleiere er en del av mannskapet. Vi er nødt til å samhandle svært tett med pilotene. Stadig flere av mine sykepleierkolleger er skeptiske til om de vil være med over til Babcock. Om frykten er reell eller ikke, er umulig å si i dag, sa hun, og forklarte skepsisen: 

– Allerede i dag er pulsen høyere enn vanlig når vi går inn for tredje landingsforsøk i Mehamn eller Hammerfest en vinterkveld i et fly ikke stort større enn en bil. Og det er med de best trente og erfarne pilotene i verden på slike forhold. Vi vet ikke om det er disse eller piloter som er vant til roligere værforhold vi kommer til å ha om bord sammen med oss. Derfor signaliserer mange kolleger at de nok vurderer andre oppgaver eller andre alternativer enn å bli med videre, sa hun, og pekte på at anestesi- og intensivsykepleiere allerede i dag er en begrenset ressurs. 

– Man ikke kan jobbe om bord på et fly uten lang fartstid og trygghet ervervet over år på bakken, sa hun til helsekomiteen på Stortinget.

– Jeg er bekymret, sa Nytun.

– Enda mer krevende arbeidssituasjon

Tellef Inge Mørland (A) spurte om det i den senere tid har det dukket opp ny informasjon som har ført til at flere sykepleiere vurderer ikke å bli med videre, og som komiteen burde kjenne til.  

Kristina Nytun forklarte for komiteen at flysykepleierne har kjent mange av pilotene lenge.

– Skepsisen blir derfor veldig stor når det kommer inn piloter som ikke kjenner Finnmark, sa hun.

Også forbundsleder Eli Gunhild By uttrykte bekymring under høringen:

– Overordnet er vi bekymret for om denne tjenesten fortsatt skal klare å levere dette fantastiske tilbudet til befolkningen – der helsepersonell og andre topp kompetente grupper fremviser et samfunnsmaskineri på sitt beste.

– Vi er bekymret for våre medlemmer på AMK-sentralene rundt om som nå har en enda mer krevende arbeidssituasjon – når de skal sy sammen transportløsninger med både fast og innleid materiell. Og vi er bekymret for sykepleierne i luftambulansene – som signaliserer at de ikke er sikre på om de vil være med videre når nytt selskap og nye piloter entrer arenaen, sa hun.

Advarer mot vraking

Ap, Sp og SV har signalisert støtte til forslaget om å annullere kontrakten. KrF er ifølge NTB på vippen og kan avgjøre saken. Partiet vil avvente behandlingen i komiteen, som altså startet med den åpne høringen torsdag.

Helseminister Bent Høie (H) advarer mot forslaget om å annullere kontrakten. Han sa i en redegjørelse i Stortinget i forrige uke at det å vrake kontrakten og la Lufttransport fortsette i praksis vil bety at tjenesten driftes ulovlig. Høie sa også at situasjonen som har oppstått, er alvorlig, men fremholdt at anbudet om å drifte luftambulansetjenesten ble gjennomført i tråd med alle prinsippene i anskaffelsesregelverket. 

– Vi er helt sikre på at vi kommer til å være oppdatert før overtakelsen i 2019. Vi er foran skjema, vi har over 500 søkere til ledige stillinger, sa Marius Hansen, daglig leder i Babcock i høringen. 

Ekstrakostnader nærmer seg ti millioner

Dette brevet fra Luftambulansetjenesten viser hvordan de ulike tilbudene ble vektet på pris og kvalitet før kontrakten med det svenske datterselskapet til britiske Babcock ble inngått. 

Babcock, som fikk oppdraget i stedet, skulle kunne drive tjenesten 900 000 kroner billigere i uken og på den måten spare 282 millioner kroner i løpet av oppdragsperioden på seks år.

De ekstra kostnadene knyttet til luftambulansekrisen nærmer seg nå ti millioner kroner, ifølge NTB.

Innleide fly og mannskap

Luftambulansetjenesten har den siste måneden leid inn ekstra fly, helikoptre, ambulanser og mannskap for å sikre den livsviktige beredskapen.  

Etter fire uker beløper de ekstra kostnadene seg til 8,8 millioner kroner, viser tall fra Luftambulansetjenesten. De største utgiftene er et innleid Beech ambulansefly fra Sverige og to innleide helikoptre fra Forsvaret, skriver Dagens Næringsliv.

Luftambulansetjenesten vurderer også å leie inn et ekstra jetfly fra Sverige. Kostnaden avhenger av bruken, der timeprisen er oppgitt til 31.000 kroner.