«Syndebukker!» ropte NSF, med lukkete ører og blikket vendt bort

«22 prosent stryk er altfor høyt», sier leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By. Vi er alle helt enige i det. Men hva er årsaken? Forbundslederen har ett svar: «Det viser at mange ikke er godt nok kvalifisert når de kommer inn på sykepleierstudiet.»

På sine nettsider skriver NSF at «Forbundsleder Eli Gunhild By representerer over 112.000 sykepleiere, jordmødre og sykepleierstudenter». Men på Facebook har NSF fått over 200 kommentarer på et innlegg om strykprosenten, og over 800 har likt en kommentar fra SykepleiePluss som ber NSF lytte til studentene.

Det kan se ut til at mange i denne debatten ikke føler seg særlig godt representert av Eli Gunhild By og NSF for øvrig.

Debatten er ikke ny

Debatten om høy strykprosent er viktig ene og alene fordi den gjelder det viktigste faget sykepleierstudentene har – nemlig faget om kroppen, anatomien. Debatten er likevel ikke ny. I 2016 ble det samme temaet løftet i flere medier som Dagens Næringsliv og Dagsnytt atten, og den gangen var flere studenter ute og påpekte blant annet mangel på tid som årsak til at man ikke fikk lært nok om kroppen.

Studentene har altså sagt høyt og ærlig at vi kan ikke nok, samtidig som man også har pekt på årsaker og løsninger. Et år er gått siden den debatten, og alt er gått i glemmeboken til NSF og Eli Gunhild By, som nå ser ut til å ha tatt på skylappene i stedet.

Flere forklaringer

Problemet med strykprosenten har utvilsomt flere forklaringer enn at nesten en av fire sykepleierstudenter ikke er egnete som sykepleiere. Faktisk peker studentene på en rekke områder i studiet som har et betydelig forbedringspotensial. En student som heter Karina, skriver følgende i Facebook-tråden:

«Hadde enda NSF hørt på og støttet oss studenter, så hadde de sett at tiden vi får på å lære oss anatomi/fysiologi er helt på jordet, altfor kort tid på noe så viktig – som skal være byggesteinen videre …»

Ellisiv skriver: «NSF skal være forsiktige med å kritisere at studentene er ‘for dårlige’ når de kommer inn på sykepleien … Det fins vel nok av dokumentasjon på at dårlig utdanningsforløp, dårlige forelesere og dårlig pensum gir minst like dårlig eksamensresultat.»

Solveig svarer NSF-lederen med denne kommentaren: «Nei, det er altfor kort tid til å få lest ordentlig til eksamen på dette studiet. Hvorfor skjønner dere ikke dette? Hva med å lytte til studentene?»

Til felles for de få gangene noen fra kommunikasjonsavdelingen ved NSF har svart, er at de argumenterer med et sitat: «NOKUT mener det er en viss sammenheng mellom karakterpoeng fra VGS og resultat på nasjonal deleksamen.»

Burde vi være menn?

Så til NOKUT, som i sin rapport om nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningen for høsten 2016 skriver at «analysen viser at hvert karakterpoeng høyere fra videregående skole gir 1,7 poeng mer i uttelling på totalscoren på den nasjonale deleksamenen, hvert år eldre studentene er gir 0,65 poeng mer i uttelling på totalscoren og kvinner scorer 4,9 poeng færre enn menn. Det er viktig å påpeke at analysen kun forklarer 15 prosent av variasjonen i resultatet».

Altså kanman få 1,7 poeng mer i uttelling per karakterpoeng fra videregående. En kjapp regning på oversikten over opptakstallene publisert på sykepleien.no viser at blant førstegangssøkere på heltidsutdanning var landsgjennomsnittet 40,62 poeng.

Studentene har altså over 4 i snitt, men NSF peker ene og alene på at det er disse 1,7 poengene fra eller til (av totalt 100 mulige poeng på eksamen) som er den avgjørende faktoren for om man lykkes eller ei.

Samtidig viser NOKUTs funn også at en suksessfaktor er å være mann, og man bør være eldst mulig. Og når 1,7 poeng fra eller til vektlegges så sterkt av NSF, bør de vel også slå et slag for å heller være mann enn kvinne når det kan gi 4,9 ekstrapoeng på eksamen. Men uavhengig av standpunkt i karakterkravdebatten er det viktig å merke seg at NOKUT sier at alt dette bare forklarer 15 prosent av variasjonene i resultatet. Likevel er dette det eneste NSF ønsker å fokusere på i debatten.

Studentene er ekspertene

Kommunikasjonsavdelingen i NSF kunne svart «Vi heier på studentene», «Lykke til neste gang, her er 10 gode studietips!» eller «Takk for innspill, hvor lang tid mener du studentene skulle hatt?».

Men det gjør ikke kommunikasjonsavdelingen ved NSF. Enkle grep som å legge ut en questback for å hente inn innspill blir ikke gjort. For her skal man ikke engang late som man lytter – man skal bare gå direkte i forsvarsposisjon og jobbe mot ens egen medlemsmasse.

Kommunikasjonsavdelingen bør gå en runde med seg selv om hvordan de kan møte studentene på en god og fornuftig måte. Og ledelsen i NSF bør ta en real runde på om det virkelig er heldig å legge seg rett ned i forsvarsposisjon med stengte ører – fremfor å forsvare medlemmene og studentene ved å være litt mer lydhøre og åpne for deres meninger.

For NSF misforstår. Det er jo ikke de som er ekspertene på utdanning. Det er det studentene som er.