I kvinneuniverset

I Norge fins det ni mannlige jordmødre. Roger Bjørndalen er en av dem.

Jordmor Roger Bjørndalen beveger hendene varsomt og øvet over en struttende mage. Han får ofte høre at han har varme hender. Og at han er mann.

– Det er et stadig tilbakevendende tema, ja.

Det er ikke så rart, for i gangene på fødeavdelingen på Rikshospitalet i Oslo er det nesten bare kvinner – noen med store mager, noen trillende på sine nyfødte. Mellom dem går barnepleiere, sykepleiere og jordmødre. Alle i hvitt og alle kvinner. Og så er det Roger. Og en og annen pappa.

Bare kvinner

Ni menn er autorisert som jordmor i Norge. Bjørndalen er en av to mannlige jordmødre på Oslo universitetssykehus.

– Dette er et kvinneunivers, slår han fast.

Det merker også vordende fedre. På en kafé midt i Oslo sitter Thomas André Aker sammen med kompis Tomas Trogstad. På fanget har de hver sin årvåkne baby.

– På sykehuset traff jeg kun kvinner, sier Aker.

– Med unntak av en mann som satt i resepsjonen.

De to mennene gjør som politikerne ønsker: De er i pappaperm. Begge har tatt ut permisjon fra barna var rundt fire måneder. Begge opplever at de har entret et kvinneunivers.

– Første gang jeg møtte en mann, var på seksmånederskontrollen, sier Aker.

– Og han var lege.

Å treffe en mann, syntes Aker var greit.

– Da fikk jeg snakke om forholdet mellom meg og Jesper Krisander. Kvinnene jeg har møtt, har bare spurt hvordan det går med kona mi og Jesper Krisander.

Jakt og sport

Jordmor Roger Bjørndalen ønsker ikke at mennene skal overta fødestua.

– Men jeg tror det kan være godt for fedrene at det er en mann her også, sier han.

– Samfunnet forventer at mannen skal være med på fødsel. En mann kan kanskje i større grad sette seg inn i deres situasjon.

Med mennene kan Bjørndalen prate om fotball og jakt.

– Jeg er egentlig ikke så interessert i noen av delene, men holder meg orientert, så vi har noe å snakke om.

Ikke forberedt

Thomas André Aker hadde vegret seg for fødsel, men valgte å bli med. Å komme i fødsel tok tid. Kona dro til sykehuset og kom hjem igjen. Da jordmoren til slutt sa: «Nå legger vi deg inn», brast Thomas i gråt.

– Da tok jordmoren seg av meg. Hun var veldig flink. Etterpå har jeg tenkt på om jeg ville fått like mye omsorg av en mann, sier han nå.

– Menn pleier liksom ikke å trøste menn som gråter. Det skal helst ikke være noen tårer.

Men da fødselen var over, møtte han ikke like mye omsorg for sin sårbarhet. Inn på rommet kom en jordmor, og sa at kona var sliten etter fødselen. Han måtte stelle sønnen. «Det har jeg aldri gjort før», sa han med knapt tre kilo baby i armene.

«Det finner du ut av», svarte jordmoren.

Han tok med seg Jesper Krisander ut på badet. «Husk å støtte nakken», ropte jordmoren etter ham.

– Jeg visste ingenting, sier Aker.

– Det hadde vært ok å snakke med en som skjønte min situasjon. Mitt inntrykk er at kvinner blir godt forberedt på barseltid når de går til svangerskapskontroll. Jeg skulle ønske jeg hadde truffet en mann som kunne fortalt meg hvordan jeg skal gjøre ting.

Morsbilde

I Tromsø holder barnesykepleier André Grundevig en liten gutt tett inntil seg. Her, på nyfødt intensiv, ligger premature og syke nyfødte, omgitt av kvinnelige sykepleiere – og en mannlig. Grundevig er antakelig den eneste mannlige sykepleieren i Norge som har valgt å jobbe på nyfødt intensiv. Det synes han er trist.

– En familie består i all hovedsak av mor, far og barn, påpeker han.

– Men på føde, barsel og nyfødt intensiv er morsblikket altfor dominerende. Jeg står for et familiesyn. Begge foreldre er like viktige for barnet.

Krevende

Grundevig har lang erfaring med større barn. Men da han hadde tatt videreutdanning i barnesykepleie, begynte han på nyfødt intensiv.

– Jeg har møtt mange barn som har hatt behov for langvarig hjelp fra helsevesenet, og for mange startet historien her, sier han.

– Å jobbe her gir et helhetsbilde, og det er viktig for en barnesykepleier.

Han jobber med nyfødte helt ned til 500 gram.

– Jeg får lov til å ta hånd om det mest dyrebare foreldrene har, sier han.

– Det gjør meg ydmyk.

Han opplever det å kommunisere med nyfødte som krevende.

– De bruker tegn, ikke ord. Jeg må lese dem og tolke, sier han.

– I intensivsykepleie handler alt om å være i forkant, for å unngå unødvendige belastninger for barnet. Greier jeg ikke det, blir barnet utsatt for større belastning og sykepleien blir mer krevende. «Du skal aldri stole på en prematur», sies det. Tilstanden deres kan snu så fort. De har et immunforsvar som ikke er utviklet og kompresjonsmekanismene er mer marginale enn hos større barn. Derfor er det viktig å være på tå hev.

Far først

Grundevig følger familien gjennom en veldig vanskelig start på livet til et barn. Å havne på nyfødt intensiv er ikke noe familien planlegger.

– Men de fleste går det veldig bra med, understreker han.

Ofte er det far som kommer først til avdelingen. Mor kan ha hatt en hard fødsel eller tatt keisersnitt og ligger til oppvåkning.

– Da er det viktig å ta vare på ham, sier Grundevig.

– Ofte får jeg far til å ta første bleieskift.

Selv om han er opptatt av foreldrene, presiserer han at ungen er hovedpersonen.

– Først ungen, så ungen, så foreldrene, sier han.

– Min erfaring er at når jeg konsentrerer meg om ungen, beroliger det foreldrene.

Ingen har reagert på at han er mannlig sykepleier på nyfødt intensiv.

– Jeg respekterer foreldrenes personlige rom, for eksempel når mødre skal amme. Generelt tror jeg mannlige sykepleiere er mer vare enn kvinnelige, sier han.

– Vi er ikke fullt så krasse på dyneløftene.

Men som mann blir rollen hans noen ganger feiltolket.

– Noen tror jeg er lege.

Action

Heller ikke på helsestasjonene er det mange menn. Av 3 000 medlemmer i landsgruppen av helsesøstre, er 8 menn. I tillegg er en liten håndfull ikke medlemmer. Til sammen er det snakk om under 15 mannlige helsesøstre.

– Vi snakker om promille, sier leder Astrid Grydeland Ersvik.

Hun peker på at det relativt sett er få menn som søker sykepleie, så rekrutteringsgrunnlaget er lite.

– Mannlige sykepleiere har en tendens til å søke seg til mer akutte arbeidsplasser og lederstillinger, sier hun.

Det bekrefter Ole Petter Vinjevoll, leder for akuttsykepleierne. Blant hans 670 medlemmer er 100 menn.

– Mitt inntrykk er at gutta i sykepleien gjerne vil ha action, sier han.

– Blant mine mannlige kullinger som har tatt videreutdanning, er det flest som har søkt akutt og anestesi. Mange velger også psykiatri. Jeg har inntrykk av at menn i mindre grad søker seg til jobber med mye stell, pleie og mating, sier Vinjevoll.

– Mange tenker nok at det som har med barn og foreldre å gjøre, er mykere, og ikke så spennende. Så feil kan de ta, sier Astrid Grydeland Ersvik.

– Helsesøsteryrket er selvstendig, krever spesialkompetanse – og vi jobber med den friske delen av befolkningen. Dette burde kunne appellere til menn, mener hun.

– Vi har et ubetinget ønske om flere mannlige helsesøstre. Mange tenker nok at man som helsesøster bare jobber med kvinner, men vi forholder oss til begge kjønn i vår arbeidshverdag.

Viktig

På Rikshospitalet holder Roger Bjørndalen et fast tak rundt nyfødte Leon. Bjørndalen har tatt imot anslagsvis 200 – 250 barn. Han teller ikke.

– Jeg har aldri hatt et kall om å bli jordmor, det var tilfeldighetene som førte meg inn i yrket, forteller han.

Men som ferdig jordmor forsto han raskt at han var privilegert. Mange var interessert i å ansette ham.

– Jeg har ikke noen romantiske tanker rundt yrkesvalget, jeg tenker at jeg må kunne faget. Jeg ser på det som en jobb, og er nok flinkere enn mange andre til å legge igjen jobben når jeg går hjem.

Å ha «mor» som del av yrkestittelen har han ingen problemer med.

– Jordmor er ikke bare en tittel, men et begrep de aller fleste forbinder noe positivt med, sier han.

Han søkte jordmorskolen fordi en kollega kom inn. «Ja, det kan jeg prøve», tenkte han.

Og ble bitt av basillen.

– Det er mye mer action på en fødestue enn mange tror. De mennene som vurderer videreutdanning som intensiv- eller akuttsykepleier, kan finne mye av det samme her, sier han.

– I tillegg mener jeg at dette er en av verdens viktigste oppgaver – å hjelpe barn sikkert til verden, og se til at moren har det så bra som mulig underveis.

Må ikke være med

Roger Bjørndalen mener presset på at mannen skal være med på fødselen, ikke alltid er positivt.

– For oss er det det samme hvem som er med, det kan like gjerne være en venninne. Vi ser at noen menn føler seg ordentlig ukomfortable og vegrer seg. Noe av det som skjer under fødselen er det ikke nødvendig å få med seg i nitid detalj, sier han.

Han plasserer rutinemessig fedrene oppe ved mors hode i fødselsøyeblikket. Da har han kontroll på hvor pappaen er – og faren blir skånet for bilder han ikke trenger å ha av kvinnen sin.

– Noen tar det helt greit, men vi blir ikke nok kjent til å kunne vite hvem det er. Derfor er jeg klar på akkurat det der.

Filming av selve fødselen sier han konsekvent nei til. Noen minner skal man bare ha i hodet.

Rare blikk

På kaféen tar Thomas André Aker fram hjemmelaget fruktmos. Jesper Krisander, som er blitt sju måneder, gaper villig.

Aker er blitt vant til rare blikk. Når han går på tur med barselgruppen, er det mange som ikke skjønner at han er en av dem.

– Det virker som de tenker «hva gjør han her», sier han.

Det var kona som fikk mast han inn i sin barselgruppe. Nå møter han dem nesten hver uke. Han har til og med gått til det skritt å trille med dem til barnevognmagneten «Jordbærpikene» i Nydalen. Han hadde sverget på at han aldri skulle dit.

– Det var hundre damer og meg. Eller, det var én annen mann der, men han var sammen med kjæresten sin, sier han.

Kompis Trogstad sier nei takk til barselgruppe.

– Hadde det vært flere menn, hadde jeg nok tenkt annerledes, sier han.

– Men jeg stiller opp som sjåfør.

Han, som har tre barn fra før, seiler på erfaring og har ikke så stort behov for å snakke med andre i samme situasjon. Han har også fire kompiser som er hjemme med barn. Mens Thomas André Aker kjenner bare Tomas.

TRILLETUR: Thomas André Aker og Tomas Trogstad er kompiser i permisjon. Aker er hjemme med Jesper Krisander, Trogstad med Selma. (Foto: Erik M. Sundt)

Så ikke far

På kafeen i Oslo triller både menn og kvinner forbi med vogn. Men Aker har flere ganger kjent på at han ikke er mor. Som da han satt og ventet på tur på helsestasjonen. Jesper Krisander lå i vognen og sov. Helsesøster kom ut i venteværelset. Så seg rundt. Så gikk hun bort til sekretæren. «Er ikke Jesper Krisander her», spurte hun. «Jo», svarte Aker. «Åh, far, ja», sa helsesøsteren og noterte i journalen at det var far som fulgte, slik at de visste det til neste gang.

Tett på

Som jordmor bryter Roger Bjørndalen mange intimsoner. Men han får ikke mange reaksjoner. Han tror det handler om at han er kledd i hvitt. Han har en rolle.

– Noen kommenterer ikke engang at jeg er mann – det er heller ikke alltid jeg åpner for det. I noen situasjoner må ting gå fort. Men jeg presenterer meg alltid tydelig med navn og tittel, slik at fødekvinnene vet at det er jeg som er jordmor.

Noen ber om å bli undersøkt av en kvinne, og da blir de det.

– Som sykepleier har man allerede brutt massevis av intimsoner. Man blir vant til å komme tett på. For meg var ikke det noe stort tema da jeg valgte å bli jordmor.

– Norske kvinner har bedt om likestilling, sier han rolig.

– Da får de det.

Han tror nok han behandler fødekvinnene litt annerledes som mann.

– Jeg er tydelig, sier han.

– Kvinner tar kanskje noen omveier menn ikke bruker. Jeg er veldig rett på, og det kan nok være en fordel for både fødekvinnen og mannen hennes. Dette er ingen frøkensport.