fbpx Kjenner du deg igjen i hverdagsalkoholismen? Hopp til hovedinnhold

Kjenner du deg igjen i hverdagsalkoholismen?

Bildet viser Kathrine Larsen

Mange kan kjenne på skam eller trang til å forsvare seg når noen stiller spørsmål ved alkoholvaner. Derfor trenger vi en åpen, ikke-fordømmende samtale om hvordan alkoholen har blitt en «naturlig» del av hverdagen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Er ikke middagen den samme uten et rødvinsglass? Ser du frem til helgen fordi da er det innafor å ta seg et par glass? Prioriterer du anledninger der alkohol er en naturlig del? Slapper du bedre av om du tar en drink før leggetid? Går drikkingen på bekostning av barna dine eller andre ting? Eller er det slik at du i tyngre perioder i livet tenker at du fortjener eller trenger å ta deg et ekstra glass?

For mange kan disse spørsmålene gi en ubehagelig følelse, en ulmende skamfølelse eller en trang til å forsvare seg. Det er skambelagt, og man vil helst ikke forholde deg til det. Det er viktig for meg å påpeke at jeg ikke anklager noen. Og aller minst de som vet at de har et alkoholproblem og ønsker å gjøre noe med det. 

Jeg ønsker i stedet å åpne for dialog rundt den skjulte hverdagsalkoholismen. Den stilltiende aksepterende kulturen som sier at det er greit å drikke med barn til stede. Greit å ta seg et glass selv om man er gravid. Der man ikke klarer å kose seg eller at helgen ikke blir den samme uten at det er alkohol involvert. Der man rettferdiggjør og forsvarer alkoholens naturlige del av hverdagen.

Kulturen normaliserer drikking

Første gang jeg virkelig begynte å tenke på dette var under koronapandemien da det var lange køer utenfor vinmonopolet. Man sto i kø i timevis for å sikre seg de edle dråpene. Det var viktig for folk. Da jeg nevnte at jeg syntes dette var trist i en kommentar på Facebook fikk jeg svært få likes fra mine venner. Jeg hadde krenket en fullt ut akseptert kultur som førte til ganske krasse personangrep. 

Dersom man ikke jobber innen helsevesenet og driver med dette til daglig, kan det være tabubelagt å stille spørsmål ved andres alkoholvaner, og man vegrer seg for det.

Alkohol er en del av vår kultur, og alkohol er lovlig og akseptert. I tillegg er den forbundet med hygge og sosialt samvær. Når det er sagt, hadde alkohol neppe vært et lovlig rusmiddel i dag dersom den ble introdusert nå. 

Avhengighet utvikler seg gradvis

Alkohol gir en gradvis toleranseøkning. Det vil si at man trenger mer og mer samtidig som avhengighetsutviklingen kan skje uten dramatiske tegn. Alkoholen kan langsomt bli en «akseptabel» strategi for å slappe av og håndtere stress og følelser. Det er når alkohol blir en flukt, nødvendig for avslapning eller søvn, at forbruket øker over tid, eller andre kommenterer bruken vi skal reagere. 

Men for mange er denne overgangen glidende, og å bagatellisere egen bruk er en utbredt strategi. Mange er heller ikke klar over at alkoholavhengighet og abstinenser er særdeles farlig og mye farligere enn abstinenser fra for eksempel heroin. 

I tillegg til dødsfall kan alvorlige alkoholabstinenser bestå av sterk uro, hallusinasjoner, skjelving, kvalme, oppkast, feber, høyt blodtrykk og høy puls. Det er nødvendig med et eget alkohol-medisin-regime bestående av beroligende midler, krampestillende og B-vitamininjeksjoner som del av behandlingen som krever tett oppfølging. Mangel på dette regimet kan forårsake alvorlig nerve- og hjerneskader og i verste fall død.

Jeg ønsker å invitere til å ta et oppgjør med vår egen og samfunnets holdning til alkohol og til å tørre å spørre menneskene rundt oss. Våg å være åpen uten å være fordømmende. Hva som avgjør ditt forhold til alkohol, handler om hvilken plass alkoholen har i din hverdag. 

Gråsonen kan bli alvorlig

Mange befinner seg i gråsonen mellom det som ikke er klassisk alkoholisme, men som likevel er et problematisk forhold til alkohol. Derfra kan veien være kort fra gråsone til helsvart for noen, selv om andre klarer å holde sine «problemer» i sjakk et helt liv. 

Jeg har møtt flere alkoholikere som har et mål om og ønsker mer enn noe annet å ha et normalt forhold til alkohol. Det sier noe om hvor vanskelig alkoholen er å gi slipp på og hva den betyr for oss. Pasientene må selv komme til erkjennelsen av at dette er en stor løgn og at man som alkoholiker ikke kan oppnå dette målet. 

Dersom du føler deg truffet eller er bekymret for om du eller noen du kjenner er i faresonen for å drikke for mye oppfordrer jeg til å ta alkohol audit-testen på NHIs nettsider. Den gir en pekepinn på hvor du står og tar bare sekunder å gjennomføre. Det er god hjelp å få, og vi står sterkere dersom vi sammen slutter å bagatellisere og normalisere alkoholens plass i vår hverdag og tør å akseptere og synliggjøre hverdagsalkoholismens utfordringer uten å la oss krenke av dem.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Siv Skarstein

Professor psykisk helse, rus og avhengighet
18 hours 22 min siden

En liten påminnelse om at vi bør være oppmerksomme på risikoen for stigmatisering gjennom ordbruken vår. Når vi uttaler oss som fagpersoner kan «helseskadelig bruk av alkohol, eventuelt helseskadelig alkoholbruk» bidra til å sette fokus på det vi som profesjonelle fagpersoner bør forholde oss til.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse