fbpx – Et glass til, takk Hopp til hovedinnhold

– Et glass til, takk

Bildet viser en kvinne som hviler hodet på et bord. Ovenfor henne står et glass rødvin

– Alkoholens medalje har en bakside, og det må vi som samfunn ta innover oss, skriver Kai Øivind Brenden.

Den Oscar-nominerte danske filmen «Et glass til» tar for seg fire livstrøtte lærere som bestemmer seg for å leve livet med en konstant liten promille. Prosjektet starter bokstavelig talt som en fest, og i starten går det hele på skinner. Men ganske snart eskalerer det daglige promillenivået, og det får en kraftig avsporing med et dødelig utfall.

Alkoholens bakside beskrives i filmen. Selv om den etter min mening holder den moralske pekefingeren borte. Jeg har latt meg fascinere av dette. For hvordan kan vi ta tak i alkoholens konsekvenser uten å moralisere? Det vet vi ikke fungerer.

Alvorlige konsekvenser

Alkohol er et allment akseptert og legalt rusmiddel. I Norge serveres alkohol i de fleste sosiale sammenhenger. Men tenker vi nok over alkoholens konsekvenser for helsa?

  • Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer og er den vestlige verdens tredje største årsak til sykdom og tapte leveår.
  • Høyt langvarig alkoholforbruk øker risikoen for hjerte‐ og karsykdommer.
  • Det er holdepunkter for at alkoholbruk, allerede ved et moderat forbruk, øker risikoen for eksempelvis atrieflimmer som er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse, og rammer om lag 100 000 godt voksne i Norge.
  • Andre sykdommer som kan være relatert til helseskadelig alkoholbruk er metabolsk syndrom, leversvikt, betennelse i bukspyttkjertelen, diabetes og lungesykdommer.
  • Om lag én av fem pasienter i norske sykehus behandles for sykdom eller skade som bruk av alkohol har medvirket til.

I tillegg til somatisk sykdom kommer alkoholrelatert vold og ulykker, eksempelvis som følge av fyllekjøring. Blant pasienter med voldsskader var hele 75 prosent av pasientene påvirket av alkohol og/eller andre stoffer.

Sagt med andre ord – alkoholkonsumet belaster i stor grad helsetjenestene. Det tar en stor andel av behandlingskapasiteten.

Prisen for baksiden av medaljen

Alkohol er noe individuelt. Noe hver og en skal få bestemme over selv. Så lenge en er over 18 år, så står folk fritt til å helle nedpå. Dette tankesettet så vi sto sterkt da nordmenn sa stopp ved myndighetens restriksjoner under pandemien, akkurat ved stengingen av vinmonopolene. Men reflekterer vi nok rundt kostnaden av alkoholen for samfunnet som helhet?

Alkoholkonsumet koster faktisk det norske samfunnet mer enn 58 milliarder kroner årlig. Det kommer frem fra de ferske tallene til Oslo Economics i rapporten utarbeidet på bestilling fra Blå Kors, Actis og Av-og-til. Inkludert i dette beløpet ligger sykefravær, redusert produktivitet, bruk av helse- og sosialtjenester og belastning for pårørende.

Alkoholmisbruk på hjemmebane

Rapporten fra Oslo Economics viser også at så mange som 90 000 barn antas å leve med foreldre som har betydelig og helseskadelig forbruk av alkohol i Norge. Og – barn som lever i familier med høyt forbruk av rusmidler, sier i tillegg ofte ikke ifra om hvordan det står til hjemme. Derfor kan mørketallene være store.

I fjor var vi igjennom en lengre perioder med nedstengte puber og utesteder. De som sliter med avhengighet, har i større grad tatt med misbruket hjem. «Det må da være lov å kose seg litt ekstra nå? Ja, særlig nå under korona og alt. Det er jo ikke så mye annet som skjer. Jeg tar et glass til jeg …»

I magasinet Psykisk helse leste jeg i september 2017 historiene til tre voksne som beskrev hvordan det var å vokse opp med foreldre som var styrt av alkohol. De fortalte om en oppvekst preget av utrygghet, barn som må ta vare på sine foreldre, frykt, krangling og usikkerhet, skam, vanskeligheter med å stole på andre voksne, en kolossal lojalitet til foreldrene og om voksne og samfunn som ikke reagerer.

Dette er opplevelser de bærer med seg inn i voksen alder og som påvirker dem livet ut. Det er sterkt å lese. Det er vondt å lese. Som menneske og som sykepleier. Alkohol har komplekse menneskelige konsekvenser

Snu i tide

Ved dårlig vær på skitur går fjellvettregelen ut på å snu i tide, eller å grave seg ned og vente på hjelp. Jeg har reflektert mye rundt den stormfulle reisen ut av et alkoholmisbruk. For tidligere nevnte lærere i filmen «Et glass til», så er det ikke noe fjellvettregler å følge når noen av hovedpersonene ønsker å snu.

Slik tror jeg dessverre det er for en del. De rundt deg vil du skal få hjelp, du har selv anerkjent at du trenger hjelp, du er villig til å forsøke å få livet på rett kjøl – men hva så? Fastlegene er overarbeidet. Førstelinjetjenestene er sviktende. Og spesialisthelsetjenesten er under press.

Behov for løsninger

Støre-regjeringen har bedt om at det utvikles en ny opptrappingsplan for psykisk helse med et helhetlig arbeid innen rusmiddelområdet. Et behandlings- og oppfølgingstilbud i kommunene for barn og unge med psykiske plager og begynnende rusproblemer skal også utredes. Jeg mener konkrete tiltak og konkretisering rundt dette haster å få på plass.

Avslutningsvis håper jeg at modellen med primærhelseteam (altså at fastlegekontorer blir bemannet med team består av fastlege, spesialiserte sykepleiere og helsesekretær) blir styrket. Den gir et raskt og lavterskel tilbud. Modellen har potensial for både videreutvikling og utvidelse.

Med økt sykdomsbyrde i tilknytning til økt alkoholbruk, bør også primærhelseteamene raskest mulig suppleres med spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Løsninger for utrednings- og behandlingsoppfølging må i særlig grad vektlegges. Dette kan avlaste en hardt presset fastlegeordning.

Alkoholmisbruk er komplekst. Det har somatiske og menneskelige konsekvenser. Det rammer deg, meg og samfunnet som helhet. Det finnes dessverre ingen quick fix, men jeg vet at vi sykepleiere er viktig del av løsningen for bedre behandling.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse