fbpx – Alkohol er verre enn heroin og kokain for fosteret Hopp til hovedinnhold

– Alkohol er verre enn heroin og kokain for fosteret

Bildet viser kvinner som skåler med alkohol
FARLIG FRA UKE TRE: Gjentatte binge-episoder før kvinnen vet at hun er gravid, vil kunne gi føtale alkohol spekterforstyrrelser (FASD) hos enkelte fostre, og vi vet ikke hvilke. (Foto: Syda Productions/Mostphotos)

Til tross for at en høy andel kvinner i fertil alder drikker alkohol i Norge, er de flinkere enn sine europeiske søstre til å slutte når de først vet at de er blitt gravide. Problemet er at da kan det være for seint.

Det finnes ingen trygg nedre grense for inntak av alkohol i svangerskapet. Det varierer nemlig hvor sårbart fosteret er. Noen kan ha varianter av gener som gjør det vanskelig å bryte ned alkohol.

Rammer ulikt og uforutsigbart

Selv om man regner med at faren for skade henger sammen med mengde og varighet av alkoholeksponering i fosterlivet, går det likevel ikke an å sette noen absolutte grenser:

– Mødre som er alkoholavhengige, kan føde helt friske barn, mens mødre som har et par rotbløyter i fjerde eller femte uke før de vet at de er gravide, kan få barn som er skadet, sier professor og overlege Jon Skranes ved Regional kompetansetjeneste – medfødte russkader ved Sørlandet Sykehus i Arendal.

Derfor anbefaler norske helsemyndigheter at man slutter å drikke alkohol når man planlegger en graviditet.

Et av de verste rusmidlene for fosteret

Faktisk er alkohol et av de verste rusmidlene kvinner kan bruke under graviditeten.

– Det kan gi større skader på fosteret enn bruk av heroin, kokain og cannabis, sier Skranes.

Skadene kan påvirke barnet hele livet: I tillegg til at barnet kan bli født for tidlig og bli liten av vekst, kan alkoholeksponeringen gi alvorlige helsetilstander som hjertefeil og nedsatt syn og hørsel.

Eksponering for alkohol i fosterlivet kan også gi skader på den umodne hjernen. Barnet kan få store personlige utfordringer med atferds- og lærevansker og vil trenge hjelp og støtte fra en rekke tjenester innen helse-, sosial- og utdanningssektoren.

FASD og FAS

Den faglige termen for barna som er påvirket av mors alkoholkonsum under graviditeten, er føtale alkoholspekterforstyrrelser, forkortet til FASD.

Det er en paraplybetegnelse og innbefatter mange ulike funksjonsvansker.

Betegnelsen inkluderer også den mest alvorlige, men sjeldnere formen: Føtalt alkoholsyndrom (FAS).

Da har barnet fått tre synlige ansiktstrekk av alkoholpåvirkningen: Små øyespalter, lite synlig/manglende filtrum (gropen som går fra nesen til overleppen) og lite lepperødt/smal overleppe.

I tillegg har barn med FAS betydelige funksjonsvansker knyttet til sentralnervesystemet, en betydelig forsinket utvikling med lærevansker og vekstforsinkelse.

Det trenger ikke være en bekreftet alkoholbruk under svangerskapet for at FAS-diagnosen kan stilles. Det må det være ved de andre undergruppene av FASD.

Rundt 10–15 000 barn og unge med FASD

Ingen vet akkurat hvor mange barn med FASD eller FAS vi har i Norge. Tidligere har man antatt at cirka 1 barn per 1000 har FAS og 1–1,5 per 100 har FASD, men nyere studier fra Italia og USA kan tyde på at forekomsttallene er høyere, og at så mange som 3–4 prosent av alle barn kan ha FASD.

Tar vi det mest konservative estimatet, 1–1,5 prosent, og regner med 55 000 fødsler i året, vil det si at det fødes 550–825 barn i året i Norge som kan utvikle FASD.

Totalt vil dette kunne utgjøre mellom 10 000 og 15 000 barn og unge under 18 år med FASD.

– Dette er bare et anslag, siden vi ikke har prevalensstudier på dette i Norge. Det reelle tallet kan derfor være enten lavere eller høyere, påpeker overlege Jon Skranes.

bildet viser professor Jon Skranes
UNDERDIAGNOSTISERT: – Når vi vet at færre enn 500 barn under 18 år er diagnostisert med FASD, vil det si at denne gruppen barn er massivt underdiagnostisert, sier professor og overlege Jon Skranes. (Foto: Alf-Georg Dannevig)

Norske kvinner er flinke å slutte

– Sammenliknet med sine europeiske søstre er det en større andel av kvinner i fertil alder i Norden som drikker alkohol. Men ser vi på mengde alkohol, drikker norske kvinner mindre enn andre kvinner i Europa. I tillegg er norske kvinner flinkest i Europa til å slutte å drikke alkohol når de får bekreftet at de er gravide, sier Skranes.

En multinasjonal studie fra 2017 av Ann-Charlotte Mårdby og medarbeidere viser at kun cirka 4 prosent av norske kvinner fortsetter å drikke når graviditet er bekreftet. Av dem oppgir 88 prosent at de kun drakk 1–2 enheter alkohol i resten av svangerskapet.

Kun 8 prosent av de 4 prosentene som fortsetter å drikke, angir at de drakk en til fire ganger per måned eller en til to ganger i uka i resten av svangerskapet.

Kun 3,3 promille drikker under hele svangerskapet

– Det vil si at kun cirka 3,3 promille av de gravide kvinnene fortsetter å drikke gjennom hele svangerskapet. Basert på 55 000 fødsler i Norge, vil det medføre at cirka 180 barn hvert år utsettes for noe alkohol gjennom hele fosterlivet. Totalt vil dette gi over 3000 barn under 18 år som har vært utsatt for alkohol gjennom hele fosterlivet. Vi vet ikke hvor mange av disse som får FASD, sier Jon Skranes.

– Men dette tallet er jo mye lavere enn de 10–15 000 barna under 18 år med mulig FASD du snakket om over her?

– Jeg synes tallene passer rimelig bra overens. Vi har ikke prevalensstudier i Norge, og vet derfor ikke om forekomsten av barn med FASD er like høy i Norge som i andre land. Man kan tenke seg, og håpe på, at siden færre norske kvinner fortsetter å drikke alkohol når de har fått bekreftet graviditet, så vil det redusere antallet barn som utvikler FASD.

Skranes minner om at i den aktuelle spørreundersøkelse har man sett på alkoholbruk gjennom hele svangerskapet.

– Mange barn kan jo også ha utviklet FASD ved at mor har drukket før hun visste at hun var gravid. Risikoen for dette øker jo lengre tid det går før kvinnen er klar over at hun er gravid.

Høyt utdannede drikker mer

– Hvem er disse 3,3 promillene som fortsetter å drikke under svangerskapet?

– Flere undersøkelser, også norske, har vist at de kvinnene som fortsetter å drikke etter bekreftet graviditet, er eldre, er i større grad yrkesaktive og har høyere utdannelse enn de kvinnene som slutter med alkohol. Røyking er også en risikofaktor med tanke på å fortsette med alkohol.

– Hvorfor er det slik? At de har høyere utdannelse kan jo virke litt merkelig?

– Det blir spekulasjoner fra meg å forsøke å forklare disse funnene, da det ikke er min forskning, sier Skranes.

Kjøper mer på polet, men konsumerer som før eller mindre

Vinmonopolet går mot et historisk totalsalg rundt 115 millioner liter for 2020, opp cirka 40 prosent fra fjorårets 82,6 millioner liter, viser salgstallene der også november er tatt med.

Meningsmålingsbyrået Opinion meldte 17. oktober at 70 prosent av befolkningen i Norge ikke har endret alkoholkonsumet etter at koronasmitten kom og Norge stengte ned 12. mars. Resten har stort sett fått et lavere konsum i høst, konkluderte Opinion, som har stilt spørsmål om alkoholkonsum til 52 000 nordmenn i undersøkelsen Norsk koronamonitor.

Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet ser det økte innenlandske salget i sammenheng med begrenset svenskehandel og nedgang i taxfreehandel.

Alkohol må unngås fra uke tre

– Når blir alkoholen farlig for fosteret?

– Vi anbefaler at man slutter å drikke alkohol når man planlegger graviditet. En episode med alkohol i de første to ukene er nok rimelig trygt, men er vist å gi økt risiko for spontanabort. Du får ikke et barn med FASD ved eksponering så tidlig. Men allerede fra uke tre begynner fosterets sentralnervesystem å dannes, og negativ påvirkning av alkohol på normal hjerneutvikling er mulig.

Skranes påpeker at det også er vist at en enkelt rotbløyte (en såkalt «binge» eller høykonsumperiode, der man drikker fem eller flere enheter med alkohol i løpet av et kort tidsrom) øker risikoen for ansiktstrekk forenlig med FAS hos fosteret, og slike ansiktstrekk er igjen assosiert med avvik i sentralnervesystemet til fosteret.

– Jeg tenker at risikoen for å få et barn med FASD likevel er svært liten dersom det kun er én binge før bekreftet graviditet. Men noen fostre er genetisk sårbare for skadelig effekt også av lave doser med alkohol. Foreløpig vet vi altfor lite om hvilke fostre dette er, derfor anbefaler vi totalavhold som et fornuftig «føre-var»-prinsipp.

12–20 prosent av fertile kvinner binger

Binge-drikkemønster er vanlig i Norden og også hos kvinner i fertil alder i Norge. I studier er det oppgitt hos mellom 12 og 20 prosent av disse kvinnene. De fleste med dette drikkemønsteret har i snitt en binge i uka, oftest i helgen.

– Gjennomsnittlig tid for når graviditet bekreftes er etter uke fem. Det betyr for mange fire–fem slike binge-episoder før kjent graviditet og eventuelt endret drikkemønster, påpeker Skranes.

Gjentatte binge-episoder før kvinnen vet at hun er gravid, vil kunne gi FASD hos enkelte fostre, og vi vet ikke hvilke.

– En kan derfor ikke si til gravide at dette er helt ufarlig og ikke noe å bekymre seg for, sier Skranes med tydelig adresse til jordmødre og leger som har svangerskapskontroller.

– En kombinasjon av jevnt forbruk inkludert flere binge-episoder, men på et nivå som mange unge kvinner vil si er et «normalt» forbruk uten følelse av avhengighet, gir absolutt fare for at fosteret kan være skadet. Spesielt dersom kvinnen ikke vet hun er gravid før ut i andre trimester.

Ferietid er alkoholtid. Men vet du at du ikke er gravid?

Ungdom drikker alkohol
HELSERISIKO: De aller fleste kvinner som røyker, slutter med rusmidler når de blir gravide. Begrunnelsen er selvsagt den helserisikoen de utsetter barnet for. Foto: Mostphotos

Nå i sommerferien, hvor alkoholbruk er mer vanlig, kan mange kvinner ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfasen, skriver Frode Kavli.

Hun visste allerede etter noen få uker at hun var gravid. Kroppens signaler var umiskjennelige, og hun kjente en glede spre seg i kroppen, samtidig som hun også kjente angsten komme: Ville hun greie å kutte ut både rødvin og hasj, som hun hadde hatt sånn stor glede av i de siste årene?
 
Rødvinen dempet angsten, og hasjen gjorde at den plagsomme sjenansen forduftet. Hun ville ikke ta noen beslutning i dag. Hun hadde altfor ofte tatt beslutninger hun ikke klarte å holde. Men hun visste at hun måtte gjøre en endring, og det temmelig fort: Svangerskap og rus var en dårlig kombinasjon, og det trengte ingen å fortelle henne.
 
Hun sto opp, gikk i dusjen og lot det varme vannet sildre over magen. «Hei du der inne, skal du bli et menneske du da?» Hun kjente at hun hadde bestemt seg – hun bare måtte klare det denne gangen – hasj og alkohol måtte vike for den hemmeligheten hun nå bokstavelig talt bar på. Kanskje var det tilstrekkelig om hun reduserte til et glass vin eller to i helgene?
 
Dagen etter hadde hun tatt beslutningen: Hun ringte legesenteret. Fikk en akuttime hos doktor Nora, og sa det som det var: «Jeg har blitt gravid, jeg vil slutte å røyke hasj og drikke vin, men jeg trenger din hjelp!»
 

Rusmidler og svangerskap

De aller fleste kvinner som røyker, slutter med rusmidler når de blir gravide. Begrunnelsen er selvsagt den helserisikoen de utsetter barnet for: Røyking i svangerskapet gir barnet mindre oksygen og er assosiert med lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og økt risiko for krybbedød.

Det er ikke å anbefale at mor bruker snus som et avvenningsmiddel fra røyking under graviditet.

Nikotin gjør at morkaken trekker seg sammen og blodtilførselen minker, og barnet får rett og slett mindre næringsopptak. Det samme bildet gjelder for snus, og det er derfor ikke å anbefale at mor bruker snus som et avvenningsmiddel fra røyking under graviditet.

Alkohol og andre rusmidler

Det finnes mange rusmidler, men det vanligste av dem alle er selvsagt alkohol, som vurderes som det farligste, hva gjelder både fysisk helserisiko og psykososiale skadevirkninger.

Mange kvinner vet ikke om at de har blitt gravide med det samme det skjer. Nå i sommerferien, hvor alkoholbruk er mer vanlig blant de fleste norske kvinner, kan mange, uten å tenke på det, ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfasen.

Om et rusmiddel er legalt eller ikke, har lite med skadepotensialet å gjøre.

Vi kjenner ikke til noen nedre grense for alkoholmengde eller trygt tidspunkt for alkoholkonsum i løpet av svangerskapet for å unngå fosterskader, så her bør føre-var-prinsippet være retningsgivende.

Om et rusmiddel er legalt eller ikke, har lite med skadepotensialet å gjøre. Generelt gjelder det at en i svangerskapet skal avstå fra all bruk av rusmidler, da de fleste har åpenbare fysiologiske og psykologiske konsekvenser i fosterlivet og for barnets muligheter for en god start på livet.

Fosterskader og langtidseffekter

All bruk av rusmidler i starten av et svangerskap kan gi økt risiko for skader og misdannelser hos barnet. Sentralnervesystemet kan være særlig utsatt, da det utvikler seg gjennom hele svangerskapet og skadevirkninger som nedsatt konsentrasjonsevne og lærevansker, samt vanskeligheter med innlæring av språk, kan oppstå etter fødselen.

Fetal alcohol spectrum disorders (FASD) er fagbetegnelsen på fosterskader som skyldes omfattende alkoholbruk under svangerskapet. De alvorligste følgene av FASD kan være uttalt skade på fosteret, varige helseskader og svekkede utviklingsmuligheter hos barnet. Hos de barna der skadeeffektene er mindre uttalte, kan utfordringene først melde seg når barnet har blitt noen år og skal begynne i barnehage eller skole.

Andre stoffer

Høye doser benzodiazepiner i svangerskapet kan også gi skader på fosteret. Ved bruk av cannabisstoffer er virkningene på barnet noe usikre når det gjelder misdannelser, men det er enighet om at langvarig bruk gir redusert fødselsvekt og abstinenser hos enkelte nyfødte. Enkelte studier konkluderer med at barn som har blitt eksponert for cannabis i svangerskapet, lettere kan utvikle atferdsproblemer i oppveksten.

Bruker den gravide opioider (heroin/morfin) i svangerskapet, gir det en klar økning i risikoen for komplikasjoner, så som for tidlig fødsel, alvorlige abstinensreaksjoner og i verste fall død. Om den gravide stopper rusinntaket så raskt som mulig når hun får vite at hun er gravid, vil barnet få en tilsvarende bedring i sin helseprognose.

Drikk mindre, nyt mer!

Allerede i de tidlige greske skrifter kan vi lese advarsler om alkoholbruk og svangerskap. Fedrene ble også anbefalt å redusere sitt inntak av vin, da de antok at ektefellens forbruk kunne påvirke den gravide kvinnens drikkevaner. Vi vet i dag at jo lettere tilgang vi har til alkoholholdige drikker, og jo flere anledninger hvor det nytes alkohol, desto høyere blir konsumet for den enkelte.

Vi eksponeres altså for en økt risiko for å drikke, nettopp fordi alkohol har blitt stadig vanligere i stadig flere sammenhenger. I trafikken, på idrettsbanen, på skoler og i arbeidslivet generelt er totalavhold etter hvert blitt regelen, men i mange andre voksen-kontekster – for eksempel i sommerferien, på kurs og seminarer eller til grillmiddagen – er alkoholservering både vanlig og kanskje ønskelig av mange grunner.

Jo lettere tilgang vi har til alkoholholdige drikker, desto høyere blir konsumet for den enkelte.

Det smaker godt med et glass øl til rekene, eller et glass rødvin til grillmaten. I tillegg gir den lette rusen ofte god stemning og sosial hygge, og en lett rus oppfattes som avslappende og behagelig for de fleste.

Barns opplevelse av rus

For barn kan det ofte fortone seg annerledes: Barn kan bli forvirret av foreldrenes endring i stemningsleie, og de kan bli krenket av voksnes atferd som kanskje er uvant eller til og med skremmende. På samme måte som den blide kanskje blir morsom, og den morsomme kanskje underholdende og vittig, så kan også den sure bli sint, og den sinte bli truende eller voldelig under alkoholpåvirkning.

Vi må være med på å ta ansvar for hverandres alkoholkonsum når det er barn til stede.

Dette skyldes ikke at alkoholen har egenskaper, men at den bedøver og dermed svekker dømmekraft, hemninger og egenkontroll hos de fleste av oss. Vi må derfor være med på å ta ansvar for hverandres alkoholkonsum når det er barn til stede – ikke med lang pekefinger og moralsk indignasjon, men ved å våge å ta samtalen og våge å ta ansvar for eget konsum.

Dette er også et aktuelt tema for helsepersonell og andre som gir råd til gravide og småbarnsforeldre.

Etter møtet med doktor Nora kjente hun seg usedvanlig fornøyd: Nora hadde ikke brukt noen pekefinger. Tvert imot, hun hadde vist stor forståelse, samtidig som hun hadde sagt at «dette skal vi greie sammen. Det er du som skal gjøre mesteparten av jobben, men jeg skal støtte og oppmuntre deg!»