Jeg var nettopp innlagt på kirurgisk avd og dette stemmer ikke. Noen av pasientene gikk uten bukser, men det var både menn og kvinner. Og jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Her var det mange "mannlige sykepleiere" som hostet opp det samme budskapet gitt. Fint at innleggene har samme budskapet, så slipper man å bry seg om mer enn ett. Litt underlig at det skal være så innmari vanskelig for voksne mannlige pasienter å ta litt hensyn til medpasientene sine, dessverre har jeg sett nok av det forfatteren nevner til å vite at mannlige pasienter ofte ser seg selv som hevet over hensyn til andre. Merkverdig nok vil de samme gjerne diskutere formuesskatten og ser skjevt på mine kolleger med en annen hudfarge. Ikke overraskende, og dessverre altfor gjenkjennelig.

Ingen ukjent situasjon, men det er likevel et perspektiv jeg synes er viktig å inkludere: i min jobb på sykehuset kan det ofte være hensiktsmessig å holde pasienten uten bukse når h*n er i sengen. Jeg observerer bena regelmessig for å vurdere perifer sirkulasjon, ødemer osv. Samtidig ser jeg at menn blir fortere plaget av varmen som følge av full påkledning i sykehussengen. De holder tross alt en høyere kjernetemperatur enn kvinner (stort sett). I tillegg er det et reelt problem at en del menn får hevelser nedentil pga ulike sykdomstilstander, langvarig sengeleie, stramt sykehus(under)tøy med marginalt utvalgt i størrelser osv. Slike hevelser kan bli et sort problem. Benlengden på buksene er ofte lite å skryte av. Lange /langbeinte menn må gjerne ha de største størrelsene for å unngå avklemt sirkulasjon på leggene og kronisk truserøsk - men disse buksene finnes det svært få av, og må som regel prioriteres til dem med alvorlig fedme. Til slutt observerer jeg også at menn i større grad enn kvinner gjerne "tar det de får" uten å stille så mange spørsmål, primært når det gjelder bekledning. Jeg har inntrykk av at en del opplever tøy-tildelingen som en gjennomtenkt ordre (fordi vi faktisk ikke gir dem nevneverdig med valgalternativer), samtidig som at frykten for å gjøre noe galt spiller inn. Kvinner vil kanskje stille flere spørsmål om hva, hvorfor og hvordan (riktignok uten annet formål enn forståelse), mens menn kanskje heller venter på instrukser (da pasientene allerede får så mange fra oss i utgangspunktet). De har kanskje ikke alltid så sterke meninger om tøyet. Jeg vet at jeg oftere må spørre menn om de fryser enn kvinner, rett og slett fordi kvinner sier ifra tidligere. For noen år siden kom jeg inn til en mannlig pasient hvor det regelrett snødde inn på ham der han lå, fordi vinduet var åpent. Han ville ikke ringe på fordi sykepleieren som åpnet det tidligere hadde sagt det var viktig for ham med litt frisk luft. Da var jo dette en del av planen og behandlingen som han ikke ønsket å stille spørsmål ved.

Jeg tror ikke menn går rundt uten bukse av ren hensynsløshet. Jeg tror de oftere tar for gitt at viktige instrukser blir gitt, og at det de har kommet inn på avd med av tøy er korrekt bekledning. Hvis de faktisk ikke får beskjed om hvordan de bør kle på seg i fellesarealer, er det heller ingen selvfølge at de skal etterleve det. Vi ber dem tross alt tisse på flasker foran oss, vi kjører 2-3 sprøyter med bedøvelse ned i urinrøret deres mens vi holder et jerngrep over skaftet i forkant av KAD-innleggelse (hvor vi da tvinger prostata innover med makt for å få slangen ned), vi stikker fingeren opp i rattata, og rett og slett dundrer over de fleste intimsoner. Alle er i samme båt. Hvorfor tåler man ikke da det synet av andre pasienters bare legger?

Ytringsfrihet kan være fint. Harselas og latterliggjøring i offentlig ordskifte kan også oppleves ugreit, spesielt hvis noen velger å generalisere og polarisere på kjønn, på bekostning av andre.

Pussig nok ser det mellom kvinner og menn ut som at normative regler for folkeskikk fort vekk gjelder kun i én retning - når omtale av kvinner skal ivaretas. For hvor mange tror at påkledning til kvinner i sårbare situasjoner på helseinstitusjoner kan disses og harseleres med på samme måte?

Jeg har jobbet mange nok år på tilsvarende mange helseinstitusjoner, sykehus, sykehjem, helsehus mv. og sett det meste. Jeg har ikke sett mer anstendighet og verdighet hos kvinner enn menn. Hverken i adferd eller påkledning.

Jeg stusser nok litt over at en tekst som dette kommer fra noen som er helseutdannet, men også her vil det være de som i større grad drar på lar det som befinner seg i toppen av hodet komme ufiltrert ut.

Jeg tillater meg å slenge inn et telys til de som ikke har jobbet mye i pleie: Personalet, og gjett hvem som er mest overrepresentert her, foretrekker iblant og stedvis for pasienter å ikke bruke mer tid og innsats til hjelp med påkledning av benklær som strabasiøs og akrobatisk prioritert aktivitet.

Innleggsforfatter skriver avslutningsvis: "Sørg for at den syke, slitne eller nybakte faren i livet ditt i det minste har en pysjbukse." La oss gjerne kvittere med at det er bedre med ti bukseløse på kirurgen, enn én fullstendig avkledt på Sykepleien.no.

Og hold dere gjerne unna folk med helseutdanning (sic!) som uttaler seg som om det er pårørendes jobb å sørge for å påkledning til også slitne og syke på institusjon. (Rødt flagg)

Det er flere ting som gjør at menn dropper buksa på sykehuset når de er innlagte. For det første er det naturlig. Skjorta er jo så lang at den fremstår som en kjortel eller tunika. Tunika er jo som sikkert noen av dere vet et manneplagg opprinnelig. Veldig populært blandt romerne for noen år siden. Dere kvinner vet jo at det er deilig å gå i skjørt så..hvorfor ikke? Så er det det praktiske aspektet. Veldig enkelt og lettvindt i mange aspekter. Bare bruk fantasien🤔 Tilslutt er jo det for en mann å gå i tunika eller kjortel, som på bildet, veldig woke👍

Dette handler vel om at man får tildelt en nattskjorte og kun det. Hadde mann fått tildelt en pysjbukse hvilket svært få avd har hadde nok flere brukt det også.

Jeg er Spl og har jobbet i helsevesenet i Norge i 25 år, i hjemmesykepleien mest og litt på sykehjemmet. Har vært innlagt en gang på sykehus for å operere øyet. Ellers har jeg ikke gått mye rundt på sykehusene. Mest hjemme hos pasienter og litt på sykehjemmet. På sykehjem (det var gamlehjem da jeg jobbet der), var beboerne mest friske men eldre. De stelte seg selv eller vi stelte dem før de skifta til vanlige klær og kom inn i felles stua. Pasienter jeg så på sykehus lå for det meste i senga med sykehus klær på seg, dvs uten bukse.
I Italia når man er syk og innlagt på sykehus kommer pårørende hver dag med rene klær og tar med seg hjem de skitne klær. Man ligger da med pysjamas på (inkl. buksa) så som man gjør hjemme og på hotellet. Man bruker da en slåbrok over det hvis man skal på felles sted og ikke kan kle på seg pga sykdommen. Vi bruker ikke gode varme dyner i Italia når vi sover og bruker derfor pysjamas med bukser (også om sommeren), damene ofte nattkjoler. Jeg vet ikke helt: får man pysjamas bukser på sykehus i Norge eller bare overdelen? Hvis man bare får overdelen, da er det forståelig at skrøpelige/syke menn på sykehus går rundt i trusa uten bukser, synes jeg. 🍀

Artig innlegg og rart at mange er så hårsåre. Nå er lenge siden jeg jobbet på sykehus, men jeg vil dele noen lignende historier. På sykehuset jeg jobbet, var det ganske vanlig å se vordende mødre vandrende i fellesarealer som kiosk og vestibyle kun iført sykehusskjorte og nettingtruse, gjerne med en bleie i. Noen hadde såpass bluferdighet at at de hadde en tynn morgenkåpe over, men den dekket ikke stort. Det var heller ikke uvanlig å se dette på butikken som lå noen hundre meter fra hovedinngangen. Men uavhengig av kjønn, så er det noe rart som skjer med enkelte mennesker når de legges inn på sykehus. Det virker som om de mister alle hemninger og gjerne kler av seg midt i korridoren for vise lege eller sykepleier noe de lurer på. Mange blir veldig fort institusjonalisert og det kan jo for føre til noen ubehagelige opplevelser for noen hver. Men det blir mange komiske situasjoner av det og enkelte morsomme historier :-) Men det er lite å hisse seg opp over...

Jeg ble fanget av tittelen og tenkte «Åå, her kan jeg kanskje lære noe eller i det minste få vite noe nytt eller interessant». Veldig misvisende tittel.

Jeg er veldig glad i humor, men dette er ikke humor slik jeg leser det påpekt av andre. Jeg er åpen for å ta feil. Men for meg fremstår dette, som mange andre «reportasjer/innlegg» rundt om, som et sint og unødvendig kritiserende innlegg hvor menn er i fokus. Det kommer ingen fakta på bordet, ingen nyfunne kunnskap. Bare mye kritikk slik jeg leser det servert med en ellers unødvendig sint og nedlatende tone. Helt useriøst.

Utrolig morsom og god betraktning! Har jobbet på kirurgisk avdeling i mange år og har gjort den samme observasjonen! Dette må tåles å kunne harselas med uten at noen på mennenes vegne blir så selvhøytidelig og støtt av det!
Jeg tror det kommer av kanskje en slags
" svart/ hvitt" holdning til at hvis en er innlagt, da er man i prinsippet så syk fysisk sett, at det da er helt naturlig å gå rundt i bare sykehusskjorta!
Noen er jo også det, i den forstand at en har så har store smerter etter f.ex operasjonssår, at det av den grunn er naturlig at en ikke orker belastningen med å bøye seg å dra på seg buksa. Men, da orker en heller ikke å gå rundt overalt i bare skjorta. Men, det er jo ikke de innlegger refererer til. Hvis en klarer å sprade rundt overalt som her nevnt, så hadde det vel vært mulig å få på seg en bukse? En underkjenner ikke alvorlighetsgraden i hvorfor disse mennene er innlagt selv om en har en slik betraktning.
Og til dere menn som blir støtt og føler at innlegger burde holde seg for god for å skrive det hun gjør:
Le, heller litt gjenkjennende, hvis du er en av de "bukseløse" og ikke la selvhøytidligheten ta helt overhånd! Det finnes selvfølgelig mange innlagte menn på sykehus som beholder buksa på!

På min sykehusavdeling fantes det ikke sykehusbukser, kun sykehusskjorter. Av og til kunne vi gi ut engangs-papirbukser i enten xxs eller xxl. Stusselig for dem som valgte å sove i dongeribukse, og stusselig for dem som var vitne til synet av nakne legger, lår og til tider edle deler i korridorene. Veldig merkelig opplegg.

Ulike arenaer har ulike kleskoder. Man går ikke på butikken i undertøy, men man går på stranda i bikini eller badebukse. Er det så rart at ulike mennesker kan ha ulike tanker om hva klesetiketten er på et sykehus, særlig siden sykehuset for de fleste er et sted man ikke er så vant til å oppholde seg på?
Ved sykdom er det ikke helt unaturlig at tanker om hvordan man tar seg ut havner langt ned på prioriteringslista. Mange kvinner er fra før av vant til å prioritere dette høyt, altfor høyt vil jeg si. For meg er det derfor ikke så overraskende at menn på generell basis har lettere for å legge fra seg tanker om eget utseende osv i den unntakstilstanden som en sykehusinnleggelse er.

Om innlegget hadde vært mer lettbeint og humoristisk, eller dersom det mer tydelig hadde pekt ut faktiske problemer, som "blotting" av kjønnsorganer i TV-stua, hadde det fortjent å publiseres. Men dette her ble bare slemt, synes jeg. Og jeg er ikke mann.