Sykehuset skal ikke være en dødsfelle

I et debattinnlegg i Klassekampen 20.07.24 har en pårørende under tittelen «En dødsfelle» beskrevet hvordan en kreftpasient på et sykehus døde av sepsis etter infeksjon med antibiotikaresistent bakterie etter bruk av venekateter uten forutgående desinfeksjon/spritvask av stikkstedet. Sykehuset har, ifølge innlegget, innrømmet og beklaget at smitten berodde på menneskelig feil.

Undertegnede har, både som lege og pasient, opplevd venøs blodprøvetaking og også vaksinasjoner med og uten desinfeksjon. Det har gått bra. Jeg har også i mange år gitt vaksinasjoner uten forutgående desinfeksjon. Det har også gått bra, så vidt jeg vet.

Har gått tilbake på tiltak

Folkehelseinstituttets vaksinasjonshåndbok sier det er tilstrekkelig dokumentasjon på at desinfeksjon ved subcutan/intramuskulær vaksinasjon er unødvendig. Selv om de under covidepidemien anbefalte slikt tiltak, har de siden gått tilbake på det.

Oslo universitetssykehus’ anbefalinger ved blodprøvetaking sier «[…] punksjonsstedet bør (min utheving) vaskes med 70 prosent sprit eller klorhexidinsprit. Desinfeksjonstid er 15 sekunder. Punksjonsstedet må vaskes på alle nyfødte og på pasienter med nedsatt immunforsvar».

Skaper usikkerhet

Det kan virke som ulike prosedyrer og anbefalinger ved ulike helseinstitusjoner kan gi usikkerhet, blant annet slik at bortfall av anbefaling ved vaksinasjon (og OUS’ betingede anbefaling ved venepunksjon) kan gi inntrykk av at «huden desinfiserer seg selv». Det kan ha overføringsverdi til blodprøvetaking med perifere venekateter og følgende nedsatt varsomhet og respekt for hudens immanente bakterieflora. 

Den naturlige anbefaling er vel da at desinfeksjon skal skje ved all hudpenetrasjon.