Måtte 2025 bli et år med mindre krig og konflikt

Jeg hadde håpet at 2024 skulle bli et bedre år enn 2023. Et år med mindre krig og konflikt. Et år hvor helsepersonell kunne gjøre jobben sin i trygge omgivelser. At alle våre kolleger kunne redde liv, behandle pasienter og lindre uten å risikere eget liv. 

Slik ble det ikke. 

2024 ble derimot året hvor flest helsearbeidere er blitt drept. Det kommer frem i en kronikk skrevet av lederne i Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, Røde Kors og Leger uten grenser i forbindelse med en markering utenfor Stortinget søndag 15. desember.

Ikke være militære mål

Mohammad Maher Khalil Abed. Et fremmed navn for deg og meg. Abed var på jobb for Palestinske Røde Halvmåne ved Al Amal-sykehuset i Khan Younis på Gazastripen da han ble drept. Han er av mange sykepleiere som er blitt brutalt drep i bombeangrep mot sykehus. 

Det skal ikke skje. 

Gjennom 2024 har vi fått nesten daglige rapporter om at leger, sykepleiere, pasienter og pårørende er drept av angrep rettet direkte mot sykehus. Det er klare brudd på grunnleggende menneskerettigheter og på Genèvekonvensjonen, som blant annet skal sikre alt helsepersonell og alle hjelpearbeidere spesiell beskyttelse i krig og konflikt. Paradoksalt nok feirer konvensjonen 75-årsjubileum i år. 

Når helsepersonell blir militære mål, er grensen nådd for hva som kan aksepteres. Gaza er det farligste stedet for helsepersonell akkurat nå. Likevel går helsepersonell på jobb for å hjelpe andre under arbeidsforhold vi ikke klarer å forestille oss. Mer enn 1000 helsearbeidere er drept i Gaza så langt i 2024.

Min beundring er grenseløs

Det er så meningsløst og hjerteskjærende at jeg nesten ikke orker å ta det inn over meg. I april 2024 utga vi i Sykepleien en temautgave om sykepleiere i krig.

Det jeg skrev da, er like aktuelt nå: «Min beundring for sykepleiere, leger og annet helsepersonell som setter eget liv i fare for å hjelpe andre i krig, er grenseløs. De er for tiden mine ubestridte helter og fortjener stor takk. Det gjelder våre gode kolleger her i Norge som forlater familie, venner og et trygt liv og reiser til krigssoner som Gaza og Ukraina. Og det gjelder alt lokalt helsepersonell som velger å bli, når andre drar for å komme i sikkerhet. Deres mot, kompetanse og vilje til å ofre alt for andre gjør en forskjell i mange menneskers liv når de trenger det som mest.»

Vi må verne om det vi har

Satt opp mot det helsepersonell opplever på Gaza, i Ukraina og i andre krigsområder, fremstår utfordringene i helsetjenesten her til lands kanskje som bagateller. 

Det blir for enkelt. 

Befolkningens skyhøye forventninger til våre helse- og omsorgstjenester forsvinner ikke selv om det er krig og konflikt andre steder i verden. At noen har det verre enn oss, kan ikke være til hinder for en erkjennelse av at mange mennesker også her til lands har det vanskelig nå. Vi har en sterk og god offentlig helsetjeneste i Norge. Den skal vi verne om og videreutvikle.

Kommuneøkonomien kneler

Helse-Norge har utfordringer som må løses. Stikkord er for lange ventetider og for store forskjeller i tilbudet. Ja, jeg vet at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har igangsatt Ventetidsløftet. Han krangler med lederen i Stortingets helse- og omsorgskomité, Høyres Tone Wilhelmsen Trøen, så busta fyker om ventetidene faktisk går opp, ned eller står på stedet hvil. 

Mangelen på sykepleiere enkelte steder er et dystert faktum. Det blir ikke bedre fremover uten konkrete tiltak som sikrer både økt rekruttering, og at flere sykepleiere blir ved sin lest. 

Kommuneøkonomien kneler og truer gode helsetilbud der vi bor og lever våre liv, nemlig i kommunene. Det får konsekvenser for beredskap i en tid hvor beredskap lokalt, nasjonalt og internasjonalt er viktigere enn noen gang.   

Fortsett å rope høyt her hjemme

Mens forekomsten av psykiske lidelser går opp, særlig blant unge, pågår en nedbygging av tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling. Det er helt på sin plass at sykepleiere og annet helsepersonell som hver dag strekker seg til det ytterste for å gi pasientene og pårørende behandling, pleie og omsorg av ypperste klasse, sier klart og tydelig ifra når strikken strekkes for langt. 

Mitt ønske for 2025 er at de roper enda litt høyere om det som ikke fungerer godt nok og kan bli bedre, og at lederne deres faktisk tar dem på alvor. Kompetente sykepleiere gjør en stor forskjell i mange menneskers liv. 

Jeg håper 2025 blir et bedre år enn 2024 for pasienter, pårørende, sykepleiere leger og annet helsepersonell over hele verden, også i Norge. For meg personlig er 2025 et år hvor en dør lukkes og andre åpnes. Jeg går over i pensjonistenes rekker og takker med dette for meg i Sykepleien. Da gjenstår det bare å ønske alle Sykepleiens lesere god jul og et riktig godt nytt år.