Hvem er du?

En eldre kvinne fikk behandling av 117 forskjellige personer. 117 ulike ansikter, ulike kompetanser, men manglende helsekompetanse. Ingen la merke til at hun raste ned i vekt. Ingen forsto at allmenntilstanden hennes stadig ble verre. Ingen kjente henne godt nok til å oppdage hva som var i ferd med å skje. Til slutt døde hun.

Dette er ikke en fiktiv historie, men virkeligheten beskrevet i en fersk rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) presentert under Pasientsikkerhetskonferansen 2024. Pårørende fikk i etterkant støtte i at dette aldri skulle skjedd. Men det hjelper lite for kvinnen det gjelder.

Dette er en påminnelse om at vi som samfunn ikke kan tillate slike svikt i helse- og omsorgstjenestene.

Syke eldre trenger trygghet, kompetanse og kontinuitet

I Norge har vi en offentlig helsetjeneste som skal ivareta de mest sårbare i samfunnet. Mange eldre har komplekse og sammensatte sykdomsbilder som krever behandling fra kvalifisert helsepersonell. Det burde være en selvfølge at disse menneskene mottar helhetlig omsorg fra kompetente, kjente og trygge behandlere.

Likevel viser Ukom-rapporten og tidligere dokumentarer som «Omsorg bak lukkede dører» at dagens eldreomsorg ofte er underfinansiert og underbemannet. Dette er ikke enkelttilfeller. Mange sykepleiere kjenner seg igjen i en arbeidshverdag hvor tid og ressurser ikke strekker til.

Konsekvensene av dette er alvorlige: Pasientene blir skadelidende. Deres sikkerhet svekkes, og pårørende står igjen med frustrasjon og sorg over tap som kunne vært unngått.

Hva betyr det å «få hjelp hjemme»?

Gjennom hele livet betaler vi skatt og forventer at et sikkerhetsnett skal være der når vi trenger det som mest. Men stadig færre eldre får sykehjemsplass. I stedet er det en politisk forventning om at eldre skal få hjelp hjemme. Spørsmålene blir: Hvor lenge skal de bo hjemme, og fra hvem skal de få pleie?

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge kan mangle opptil 46 000 sykepleiere innen 2040. Allerede i dag dekkes én av fem sykepleiervakter av personer uten nødvendig kompetanse. Det er et faresignal. For stor arbeidsbelastning fører til at helsepersonell slutter. Manglende bemanning og kompetanse skaper utrygghet for både pasienter og ansatte.

Politiske valg former fremtiden

Vi i Norsk Sykepleierforbund er dessverre ikke overrasket over historien om kvinnen med 117 ulike behandlere. Den demografiske utviklingen – flere eldre og færre yrkesaktive – tilsier at situasjonen kan bli enda verre om vi ikke handler nå.

I land med mindre offentlige helseordninger er tilgang til helsetjenester ofte avhengig av lommeboken eller private helseforsikringer. Det kan ikke være veien for norsk eldreomsorg. Likevel ser vi at når det offentlige svikter, oppstår etterspørsel etter private løsninger.

Veien videre – investering i kommunehelsetjenesten

For å snu utviklingen må kommunehelsetjenestene styrkes. Det innebærer økt grunnbemanning, ressurser til faglig utvikling og tilstrekkelige midler i statsbudsjettet. Fast ansatte med høy kompetanse gir trygghet – for pasienter, for pårørende og for de ansatte selv. Vi kommer ikke utenom at det trengs flere sykepleiere.

Eldreomsorg handler om mer enn bare oppgaver og ressurser. Det handler om verdighet. Som helsepersonell er ikke bare vår oppgave å behandle sykdom, men å forebygge og lindre. For å gjøre vurderinger ut fra dette, må vi kjenne pasienten – og pasienten må kunne kjenne oss.

Hvem er du? spør kvinnen med demens. Det er meg, svarer jeg. Jeg som var her i går. Jeg som kjenner deg – både med dine utfordringer og din kapasitet. Min kunnskap og mitt nærvær er vår trygghet. Jeg kommer tilbake igjen i morgen også.