Pasient ble stadig dårligere og døde. Nå slår kommisjon alarm om hjemmetjenesten

«Bjørg» døde 72 år gammel etter mangelfull helsehjelp. Ukom advarer myndighetene i sin siste rapport: Hjemmebaserte tjenester til eldre kan ha nådd en grense.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) lanserer i dag rapporten «Funksjonsfall hos eldre som får heimetenester».

Komplisert helsehistorie

I rapporten refererer Ukom til en kvinne de har valgt å kalle «Bjørg». Da hun døde høsten 2022 i en alder av 72 år, hadde hun 15 måneder med kommunale hjemmetjenester bak seg.

Bjørg hadde en komplisert helsehistorie bestående av kols, angst, søvnvansker og mulig begynnende demens.

I 2021 uttrykte fastlegen bekymring for at både helsen og den kognitive funksjonen hennes begynte å svikte. Hjemmetjenesten ble koplet på, og Bjørg fikk vedtak på at hun skulle få hjelp til matlaging og medisinadministrasjon.

Ingen fullverdig demensutredning

Gjennom perioden med hjemmetjenester hadde Bjørg dårlig matlyst og utfordringer med å spise. Datteren foreslo at pleiere kunne spise sammen med henne, men det ble avvist fordi Bjørg i slike situasjoner heller ville prate enn å spise.

Ernæringsscreeningen som ble gjort, viste høy risiko for underernæring. Tannproblemer forverret situasjonen ytterligere. Likevel ble ingen effektive tiltak iverksatt.

Bjørg fikk heller aldri en fullverdig demensutredning, til tross for tydelige tegn på kognitiv svikt. Kommunikasjonen mellom hjemmetjenesten og fastlegen skal ha vært sporadisk. Fastsatte tiltak ble ofte forsinket eller ikke gjennomført.

Akutt forverring og død

Høsten 2022 fikk Bjørg sterke ryggsmerter. Det ble senere diagnostisert som et kompresjonsbrudd. Smertene, kombinert med underernæring og svekket helsetilstand, førte til funksjonssvikt. Bjørg ble derfor innlagt på sykehus. Der ble hun diagnostisert med Alzheimers sykdom, lungebetennelse og trykksår.

Etter kort tid ble hun sendt hjem igjen, i strid med datterens ønske. Kort tid etter at Bjørg kom hjem, ble tilstanden alvorlig forverret. Hun ble innlagt på en kommunal akuttenhet og døde etter noen dager.

Bjørg fikk ikke forsvarlig helsehjelp

Kommunen varslet Helsetilsynet etter dødsfallet. Statsforvalteren konkluderte med at Bjørg ikke hadde fått forsvarlig helsehjelp. Det ble påpekt svikt i oppfølgingen av ernæring, tannhelse og kognitive utfordringer, i tillegg til manglende informasjon og involvering av pårørende.

– I vår undersøkelse har vi sett på årsaker til at pasienter som er under oppfølging av hjemmetjenestene, kan glippe for oss. Undersøkelsen viser hvor viktig det er med kontinuitet og systematiske tiltak rundt eldre med kognitiv svikt i helse- og omsorgstjenesten, sier Pål Iden, direktør i Ukom.

– Grensen kan være nådd

Ukom skriver i sin ferske rapport at hjemmetjenestene står overfor stadig flere og mer komplekse oppgaver, uten at tjenestene er tilstrekkelig organisert for det.

– Dette er en klar melding til myndighetene: Hjemmebaserte tjenester til eldre kan ha nådd en grense, både når det gjelder å levere gode tjenester og å opprettholde akseptable arbeidsforhold for de ansatte, sier Iden.

Han sier Bjørgs situasjon er gjenkjennelig for mange.

– Den beskriver situasjonen for mange pasienter i hjemmetjenesten i mange kommuner. Hjemmeboende eldre med funksjonsfall er et fenomen som vil utfordre hjemmetjenestene mer og mer framover, sier Iden.

Han mener vedtak om hjemmetjenester ikke bare må ses på som en arbeidsliste hos den enkelte pasient, men som inngangsbillett til å følge med på behov, justere tiltak fortløpende og gi omsorg i et faglig team som samarbeider tett med de pårørende.

Håper helseministeren leser rapporten

Iden håper Ukom-rapporten kan være til inspirasjon og nytte både for ledere og fagfolk i kommunene. En av de viktigste mottakerne av Ukom-rapportene er Helse- og omsorgsdepartementet.

– Poenget er at våre funn og anbefalinger kan tjene som et kunnskapsgrunnlag for nasjonal politikkutforming, sier Ukom-direktøren.

Rapportene skal løfte frem risikoområder og gi anbefalinger som kan gjøre det tryggere å være pasient, pårørende og ansatt i helse- og omsorgstjenesten.

– Vi håper at politiske myndigheter leser denne rapporten som et konstruktivt innspill til en helt nødvendig videreutvikling og faglig opprustning av hjemmetjenesten i norske kommuner, sier Iden.

Ukom: Oppskriften på suksess

I rapporten har Ukom laget en liste som kjennetegner kommuner som får hjemmetjenesten til å fungere. Sjekk om hjemmetjenesten i din kommune har det som skal til:

kvalitetsstyrte tjenester
Tjenestene styres etter kvalitetsindikatorer og har ledere med ansvar for færre ansatte (mindre lederspenn).
avklaringer ved oppstart
Forventninger og behov avklares ved oppstart gjennom rutiner for samarbeid med pårørende.
kompetent personale
Ansatte med tilstrekkelig helsefaglig utdanning samordner informasjon og tjenester rundt hver enkelt pasient og fordeler ansvaret for oppfølging av uløste behov.
helhetlige vedtak
Vedtak sikrer helhetlig og kontinuerlig omsorg basert på oppdaterte kartlegginger og felles situasjonsforståelse.
kontinuitet gjennom team
Teamorganisering bidrar til kontinuitet i oppfølgingen.
bruk av elektroniske verktøy
Elektroniske dokumentasjons- og verktøysystemer sikrer informasjonskontinuitet og fanger opp endringer i pasientens behov.
felles situasjonsforståelse
Tjenestene er organisert slik at alle aktører kan oppnå en felles forståelse av pasientens behov, uavhengig av diagnose.
oppfølging av kognitiv svikt
Tegn på kognitiv svikt krever dialog om hvordan pasientrettighetene ivaretas.
samarbeid med fastleger
Hjemmetjenestene legger til rette for samarbeid med fastleger om hver enkelt pasient.

– Stort lederspenn en risiko

Tor Engevik er NSFs faggruppeleder for sykepleiere som jobber innen geriatri og demens. Han har så vidt fått tid til å kikke på rapporten.

– Jeg jobber ikke i hjemmesykepleien, men ser at et stort lederspenn er en av risikofaktorene som beskrives i rapporten, sier han.

Engevik sikter til at det i kommunehelsetjenesten noen steder er opp mot 200 ansatte som skal følges opp av en leder.

Han mener at dersom ledere hadde hatt færre ansatte, ville Bjørg sluppet å få besøk av 117 forskjellige ansatte på 15 måneder.

– Dette er en viktig grunn til at Norsk Sykepleierforbund jobber for å innføre heltidskultur. En bivirkning av heltidskulturen er at når vi trenger færre ansatte et sted, så kan disse frigis til andre deler av helsesektoren, sier han.

4 Kommentarer

Lise Mari Systad-Hansen

Sykepleier og ambulansearbeider

2 weeks 5 days siden

Jeg jobber selv i hjemmesykepleien. Jeg ser er behov for å utvikle hjemmebaserte tjenester for å kvalitetssikre tjenesten som blir levert - i tråd med samfunnets utvikling av flere pasienter boende hjemme lenger.

Alle hjemmebaserte tjenester burde ha mulighet til å ta målinger som crp, Hb, maskin til å lese av urinprøve, ta EKG i hjemmet etter gitte kriterier som kan sendes til hjerteavdeling (på lik linje som i ambulanse ), evt andre supplerende undersøkelser. I tillegg burde det vært lege ansatt i hjemmebaserte tjenester som fungerte som et supplement til fastlegene som i dag er overarbeidet og vanskelig å få tak i når det haster. Legevaktslegene er også tidkrevende å få kontakt med, samt at de ikke kjenner pasientene eller har spesielt god tid til å sette seg inn i pasientens sykehistorie.

Spesielt gruppen med pasienter som har en eller annen grad av kognitiv svikt vil dette være svært gunstig for. Det vil avlaste legevakt og til dels fastleger, det vil gi mulighet for å avvente legevakt der dette er forsvarlig, sikre at pasienter som trenger å komme til legevakt gjør det på et mye sterkere faglig grunnlag (altså at de riktige pasientene blir sendt inn) og noen flere kan legges inn direkte fra hjemmet uten å gå via legevakt. Man får da et mer effektivt system og en mye sterkere faglig tjeneste som i tillegg vil være kostnadsbesparende samfunnsmessig. Pasienten får et sterkere faglig og helhetlig ivaretakelse - som tross alt er det viktigste.

Svar

Heidi Grande

Pensjonert arbeidende helsesykepleier

2 weeks 5 days siden

Politikerne må ta UKOM sin rapport på høyeste alvor.
Systad-Hansen kommer med kloke anbefalinger om hvordan hjemmetjenesten kan bli satt i stand til å gjøre kvalitetssikret faglig forsvarlig arbeid.
Dersom politikerne fortsetter å sette sin lit til at Frontfagsmodellen skal løse de store utfordringene vi har i det offentlige helsevesenet, så blir ansvarsfraskrivelsen fullkommen og innrapporterte advarsler og kriser blir ingen ting verd

Svar

Hege Fosseng JohanEn

Rådgiver USHT

2 weeks 5 days siden

Interessant lesing. Mye av det som blir nevnt i rapporten og blir etterspurt kan en allmennsykepleier gjøre. Utdanningen gir en breddekompetanse og en dybdeforståelse av sykepleie, med fordel når vi møter f.eks. den komplekse geriatriske pasienten. Vi bruker kliniske undersøkelser og kartleggings/samtaleverktøy for å få en helhetlig oversikt i pasientsituasjonen, og samarbeider med andre yrkesgrupper for å sørge for at pasienten får rett behandling til rett tid.

Svar

Randi Gunveig Bratland

Pensjonist , Kvinnekontakt i Hammerfest Arbeiderparti, fhv Førstelektor i sykepleie

2 weeks 5 days siden

Jeg mener vi må utrede forholdet mellom offentlig omsorg og privat omsorg. I Norge har ikke pårørende noe juridisk ansvar for egne foreldre eller andre som trenger omsorg i familien. Nå som vi har for få ansatte i hjemmetjenestene i forhold til behovet,må vi se nærmere på om vi kan få flere pårørende til å hjelpe egne eldre i et samarbeid med hjemmetjenesten, slik at eldre kan få en verdig omsorg. Mange pårørende gjør mye og gir verdifull hjelp, men enda flere kan mobiliseres. For at dette skal skje må politikere se på rettigheter for de pårørende til pleiepenger, mulighet til å få nedsatt arbeidstid i perioder, avlastning, mulighet for å få støtte til ombygninger av hus/leilighet for å komme inn med rullestol etc. Det vil alltid være noen som ikke har pårørende, eller hvor disse bor langt unna. Men dersom vi organiserer de pårørende som kan og vil, blir det lettere å få tjenesten til å gå opp totalt sett.