Pasient ble stadig dårligere og døde. Nå slår kommisjon alarm om hjemmetjenesten

Akutt forverring og død

Høsten 2022 fikk Bjørg sterke ryggsmerter. Det ble senere diagnostisert som et kompresjonsbrudd. Smertene, kombinert med underernæring og svekket helsetilstand, førte til funksjonssvikt. Bjørg ble derfor innlagt på sykehus. Der ble hun diagnostisert med Alzheimers sykdom, lungebetennelse og trykksår. 

Etter kort tid ble hun sendt hjem igjen, i strid med datterens ønske. Kort tid etter at Bjørg kom hjem, ble tilstanden alvorlig forverret. Hun ble innlagt på en kommunal akuttenhet og døde etter noen dager.

Bjørg fikk ikke forsvarlig helsehjelp

Kommunen varslet Helsetilsynet etter dødsfallet. Statsforvalteren konkluderte med at Bjørg ikke hadde fått forsvarlig helsehjelp. Det ble påpekt svikt i oppfølgingen av ernæring, tannhelse og kognitive utfordringer, i tillegg til manglende informasjon og involvering av pårørende.

– I vår undersøkelse har vi sett på årsaker til at pasienter som er under oppfølging av hjemmetjenestene, kan glippe for oss. Undersøkelsen viser hvor viktig det er med kontinuitet og systematiske tiltak rundt eldre med kognitiv svikt i helse- og omsorgstjenesten, sier Pål Iden, direktør i Ukom.

– Grensen kan være nådd

Ukom skriver i sin ferske rapport at hjemmetjenestene står overfor stadig flere og mer komplekse oppgaver, uten at tjenestene er tilstrekkelig organisert for det. 

– Dette er en klar melding til myndighetene: Hjemmebaserte tjenester til eldre kan ha nådd en grense, både når det gjelder å levere gode tjenester og å opprettholde akseptable arbeidsforhold for de ansatte, sier Iden.

Han sier Bjørgs situasjon er gjenkjennelig for mange.

– Den beskriver situasjonen for mange pasienter i hjemmetjenesten i mange kommuner. Hjemmeboende eldre med funksjonsfall er et fenomen som vil utfordre hjemmetjenestene mer og mer framover, sier Iden.

Han mener vedtak om hjemmetjenester ikke bare må ses på som en arbeidsliste hos den enkelte pasient, men som inngangsbillett til å følge med på behov, justere tiltak fortløpende og gi omsorg i et faglig team som samarbeider tett med de pårørende.

Håper helseministeren leser rapporten

Iden håper Ukom-rapporten kan være til inspirasjon og nytte både for ledere og fagfolk i kommunene. En av de viktigste mottakerne av Ukom-rapportene er Helse- og omsorgsdepartementet.

– Poenget er at våre funn og anbefalinger kan tjene som et kunnskapsgrunnlag for nasjonal politikkutforming, sier Ukom-direktøren.

Rapportene skal løfte frem risikoområder og gi anbefalinger som kan gjøre det tryggere å være pasient, pårørende og ansatt i helse- og omsorgstjenesten. 

– Vi håper at politiske myndigheter leser denne rapporten som et konstruktivt innspill til en helt nødvendig videreutvikling og faglig opprustning av hjemmetjenesten i norske kommuner, sier Iden. 

Ukom: Oppskriften på suksess

I rapporten har Ukom laget en liste som kjennetegner kommuner som får hjemmetjenesten til å fungere. Sjekk om hjemmetjenesten i din kommune har det som skal til:

• kvalitetsstyrte tjenester
  Tjenestene styres etter kvalitetsindikatorer og har ledere med ansvar for færre ansatte (mindre lederspenn).
   
• avklaringer ved oppstart
  Forventninger og behov avklares ved oppstart gjennom rutiner for samarbeid med pårørende.
   
• kompetent personale
  Ansatte med tilstrekkelig helsefaglig utdanning samordner informasjon og tjenester rundt hver enkelt pasient og fordeler ansvaret for oppfølging av uløste behov.
   
• helhetlige vedtak
  Vedtak sikrer helhetlig og kontinuerlig omsorg basert på oppdaterte kartlegginger og felles situasjonsforståelse.
   
• kontinuitet gjennom team
  Teamorganisering bidrar til kontinuitet i oppfølgingen.
   
• bruk av elektroniske verktøy
  Elektroniske dokumentasjons- og verktøysystemer sikrer informasjonskontinuitet og fanger opp endringer i pasientens behov.
   
• felles situasjonsforståelse
  Tjenestene er organisert slik at alle aktører kan oppnå en felles forståelse av pasientens behov, uavhengig av diagnose.
   
• oppfølging av kognitiv svikt
  Tegn på kognitiv svikt krever dialog om hvordan pasientrettighetene ivaretas.
   
• samarbeid med fastleger
  Hjemmetjenestene legger til rette for samarbeid med fastleger om hver enkelt pasient.

– Stort lederspenn en risiko

Tor Engevik er NSFs faggruppeleder for sykepleiere som jobber innen geriatri og demens. Han har så vidt fått tid til å kikke på rapporten. 

– Jeg jobber ikke i hjemmesykepleien, men ser at et stort lederspenn er en av risikofaktorene som beskrives i rapporten, sier han.

Engevik sikter til at det i kommunehelsetjenesten noen steder er opp mot 200 ansatte som skal følges opp av en leder.

Han mener at dersom ledere hadde hatt færre ansatte, ville Bjørg sluppet å få besøk av 117 forskjellige ansatte på 15 måneder.

– Dette er en viktig grunn til at Norsk Sykepleierforbund jobber for å innføre heltidskultur. En bivirkning av heltidskulturen er at når vi trenger færre ansatte et sted, så kan disse frigis til andre deler av helsesektoren, sier han.