Hurtigtest kan gi bedre behandling ved sepsis

På Helgelandssykehuset sparte de i snitt to dager på å analysere blodkulturer lokalt. Ideen kom fra koronapandemien.

Reisetid opp mot fire dager

– Da kjøpte lokalsykehusene inn hurtig-PCR for å påvise SARS CoV-2, forteller overlege i medisinsk mikrobiologi ved Nordlandssykehuset, Kristoffer Hammer Endresen.

– Da kunne en ikke vente i flere dager på å få vite om pasienten var smittet eller ikke.

Fra før var laboratoriet i Bodø kjent med at denne type tester også kan brukes på blod og spinalvæske. Og at det ofte tok lang tid før legene fikk svar på blodkulturer, som blant annet tas ved mistanke om sepsis eller alvorlig infeksjon.

Men tradisjonelt er blodkulturer sendt fra Helgelandssykehuset til laboratoriet på Nordlandssykehuset i Bodø, som ligger rundt 30 mil unna.

– Vi fant ut at det bare i ren transporttid i verste fall kunne ta opp mot nesten fire dager å få prøvene frem, sier Endresen.

Mens ved å bruke hurtigtest på lokalsykehus kan man for de vanligste bakteriene, som E. coli og gule stafylokokker, få svaret rundt ett døgn etter at prøven er tatt.

Høy treffsikkerhet

Nå har Endresen på Nordlandssykehuset og Hege Harboe-Sjåvik ved Helgelandssykehuset i samarbeidet med Universitetet i Tromsø undersøkt treffsikkerheten av hurtig-PCR.

De sammenliknet resultatene fra 160 blodkulturer. Alle var testet med hurtig-PCR på Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sandnessjøen eller Mosjøen, og i tillegg analysert på vanlig måte ved Nordlandssykehuset.

Sammenlikningen viste at hurtig-PCR brukt på lokalsykehus gir tilnærmet like nøyaktige svar som blodkulturer dyrket frem på laboratoriet i Bodø.

– Treffsikkerheten var 97 prosent for bakteriene som inngår i menyen, og i lab-verdenen er det et høyt tall, sier Kristoffer Hammer Endresen.

3 prosent av prøvene var falskt negative, mens ingen var falskt positive.

Kan gi smalt

Ved sepsis gir det mulighet for å gi målrettet behandling tidligere.

– Denne studien har ikke målt effekten for pasientene, og det er noe vi planlegger å gjøre, sier Endresen.

– Men vi vet fra andre studier at det er gunstig å komme i gang med riktig behandling så tidlig som mulig.

Bakteriemi er en alvorlig diagnose, med høy dødelighet.

Hurtige svar kan også ha en fordel ved å bremse antibiotikaresistens hos bakteriene.

– I Norge har vi foreløpig en gunstig situasjon, og kan fremdeles bruke en del smalspektrede antibiotika, forklarer Endresen.

– Får vi for eksempel klarlagt tidlig at det dreier seg om en gul stafylokokk, kan man som regel behandle med kloxacillin, som er et smalspektret antibiotikum, i stedet for et mer bredspektret.

Sender sentralt også

Svakheten ved hurtigtesten er at den kun tester for det den er satt opp for. Det vil si at hvis pasienten har en bakterie i blodet som ikke inngår i testen, vil svaret bli negativt, selv om det er bakterier i blodet.

– Men selv om man bruker hurtigtest, skal det alltid sendes blodkultur til det mikrobiologiske laboratoriet også, understreker Kristoffer Hammer Endresen.

– Det er både for å kvalitetssikre prøvene som er negative for hurtigtesten, og for å få resistensbestemmelse.

Sykepleiere viktige

Han sier sykepleierne er viktige aktører i antibiotikastyringen.

– De følger pasientene over tid, mottar prøvesvar, deltar ved legevisitt og administrerer medikamentene, sier han.

– Dermed har de gode forutsetninger for å bidra til god antibiotikapraksis.

Sammen med Hege Harboe-Sjåvik og kolleger har han publisert resultatene av studien i Journal of Pathology, Microbiology and Immunology.

Mer om testen hos Nordlandssykehuset: Ny test for blodforgiftning gir raskere og sikre prøvesvar