Hvilke smitteverntiltak er egentlig basale?

5. mai er verdens håndhygienedag, men i år er dagen utvidet til å romme ikke bare rene hender, men hele det basale smittevernet.

– Håndhygiene er hjørnesteinen, sier sykepleier og seniorrådgiver Mette Fagernes i Folkehelseinstituttet (FHI).

– Og håndhygiene er, sammen med de andre basale rutinene, grunnmuren i smittevernet.

Men FHI erfarer at ikke alle vet hva de basale rutinene er.

– Jeg tror bredden i grunnmuren er for lite kjent, sier hun.

– Tiltak må vurderes

– Hva er det for lite kunnskap om?

– Vi ser at det særlig skorter litt på forståelsen av at man må vurdere behovet for tiltak i den enkelte pasientsituasjon, sier hun og forklarer:

– Til grunn for alle smitteverntiltak skal det ligge en vurdering av om det er nødvendig med tiltak, eller ikke. Og det blir ikke alltid gjort.

Det er for eksempel lite poeng i å vaske hender ofte, hvis man ikke vasker dem til rett tid. Eller i å ta på seg beskyttelsesutstyr dersom det ikke er grunn til det.

Mette Fagernes sier det har kommet mange spørsmål under pandemien, også om basale smitteverntiltak. Tilbake i en mer normal hverdag, ønsker de å gjøre dem bedre kjent.

Elleve punkter

FHI har listet de grunnleggende rutiner opp i elleve punkter:

• Håndhygiene
• Personlig beskyttelsesutstyr
• Hostehygiene
• Pasientplassering
• Pasientnært utstyr
• Renhold og desinfeksjon
• Avfallshåndtering
• Sengetøy og tekstiler
• Trygg injeksjonspraksis
• Desinfeksjon av hud
• Beskyttelse mot stikkskader

Sammen utgjør altså disse rutinene grunnlaget for smittevernet i hele helsetjenesten.

Ikke tilbake til gamle vaner

«Back to Basics» er slagordet til årets håndhygienedag.

Mette Fagernes presiserer at det skal forstås som at man er ekstra nøye på å følge de basale rutinene.

– Det betyr ikke at vi skal tilbake til gamle vaner, sier hun.

– Vi erfarer at det fremdeles er vanskelig å etterleve det helt grunnleggende smittevernet.

Som eksempel nevner hun korrekt bruk av hansker på rom med smitte.

– Tar man på seg hansker før man går inn, er det lett å tenke at det uansett er smitte i hele rommet, og at det derfor ikke er nødvendig å utføre håndhygiene før man går ut igjen, erfarer hun.

– Men det er minst like viktig å gjøre håndhygiene før rene prosedyrer og etter kontakt med kroppsvæsker på rom med smitte, som på andre pasientrom.

Tror det er mer forståelse

– Har pandemien gitt hygiene en boost?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror mange har fått mer forståelse for hvordan smitte spres, og hva man kan gjøre for å hindre den. Men jeg tror det fremdeles kan være vanskelig for helsepersonell å etterleve det grunnleggende smittevernet. Både kunnskap, vaner, fasiliteter og tid spiller inn.

5. mai er en årlig dag for å markere betydningen av riktig håndhygiene. FHI lager materiell som alle deler av helsevesenet kan bestille.

I år lanseres også delvis en ny veileder for basale smittevernrutiner, og et nasjonalt verktøy for observasjon av smitteforebyggende tiltak i helsetjenesten, kalt NOST.

Rekordstor interesse

Alle deler av helsetjenesten oppfordres til å benytte anledningen til å profilere håndhygiene og smittevern.

Hvordan dagen markeres, er opp til de enkelte avdelingene.

– Det vi håper, er at de bruker markeringen som del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet, sier Mette Fagernes.

– Hvordan har interessen vært i år?

– Rekordstor. Vi er helt tom for produkter.

– Hvordan skal du feire dagen?

– He, he. Først skal vi ha et åpent webinar, som jeg håper mange vil være med på. Så skal jeg puste litt ut, sier hun.