Vi må finne en vei som leder til bedre helsetjenester for psykisk syke

Forventet levetid for mennesker med psykiske lidelser er opptil 20 år kortere enn for resten av befolkningen, viser nyere forskning. Vil fordommer hos behandler i den somatiske spesialisthelsetjenesten ha betydning for hvordan pasienten behandles? 

Jeg mener det finnes et kunnskapshull for hvordan helsevesenet møter denne pasientgruppen. Å starte med blanke ark, og ikke la seg farge av forhistorien, kan fra et mellommenneskelig ståsted være en døråpner og skape gode relasjoner. 

Følelsen av avmakt

Som pårørende til en person med psykisk lidelse har jeg erfart hvordan den psykiske diagnosen kan stå i veien for å bli tatt på alvor i spesialisthelsetjenesten. Dette har gjort sterkt inntrykk på meg. Det å kjenne denne følelsen av avmakt og være tilskuer til en urett som utøves mot et menneske som søker hjelp, er provoserende.

I den komplekse veven av spesialisthelsetjenesten knyttes behandlere sammen med en mangfoldig strøm av enkeltpersoner. Hver bærende på unike nyanser av psykiske utfordringer. I henvisningen fra fastlege vil det være opplysninger om kjente diagnoser, hvilke medikamenter pasienten står på i tillegg til hva som er årsaken til henvisningen. Tilleggsopplysninger som bare skulle være et penselstrøk på maleriet, blir dessverre oftere et mer fremtredende motiv som danner bilde av psykisk sykdom. 

I gamle dager var psykisk sykdom tabubelagt, og ofte ble det også brukt som skremselspropaganda som at «du er så gal at du burde vært på Valen», som for dem som ikke er lokal kjent, var et sinnssykeasyl som lå i Valen i Kvinnherad som ble åpnet i 1910. Kunnskapsbasert praksis var ikke oppfunnet enda, og psykisk sykdom var noe en ikke snakket høyt om. De med psykiske lidelser skjulte det så godt de kunne. 

I vår tid er det søkelys på psykisk helse. I tiden etter pandemi og nedstengningen var det ofte fokus på den skadevirkningen nedstengningen hadde for psykisk helse, spesielt hos unge mennesker.

Psykisk sykdom kan virke avskrekkende

Av frykt for å kaste stein i glasshus siden jeg selv jobber i en poliklinikk i somatisk sykehus, kjenner jeg at begrepet forforståelse før møtet med mennesker er et vanskelig tema. Og at psykisk sykdom ofte kan virke avskrekkende nettopp fordi en kjenner på sin egen utilstrekkelighet med hensyn til psykiske lidelser. 

Som masterstudent så har vi i vitenskapsteorien lært om Gadamer og den hermeneutiske sirkel som enkelt forklart viser at vår bakgrunn og tidligere erfaringer er med på å danne et bilde og en ny forståelse av det vi møter. Våre «fordommer» kommer fra erfaring fra ulike situasjoner og er med på å danne bilde av hva som kommer til å møte oss. 

Jeg har erfart at disse ekstra opplysningene om pasienten kanskje er med på å overskygge det som er hovedårsaken til at denne pasienten kommer til deg. Forforståelsen du har laget deg før du har møtt personen, vil være med på å ha dannet en forklaring på problemet, lenge før du har fått høre hva pasienten selv forteller. 

Alvorlige lidelser kan ofte bli oversett

En studie utført av Joe Kwun Nam Chan og kolleger fra 2023 viser til data fra blant annet Norden, USA og en rekke andre land og trekker frem at psykiske lidelser kan forkorte livet med inntil 20 år. Det er vist at alvorlige lidelser ofte kan bli oversett. Den psykiske lidelsen overskygger forståelsen av pasientens symptomer. 

Alle har nok en eller flere ganger i løpet av livet kjent på både pustevansker, hjertebank og smerter i brystet om en har blitt skremt nok, blitt engstelig eller stresset. Og smerter i nakke og kjeve dersom en har vært anspent. Uskyldige symptomer som også i en tidlig fase kan være symptomer på alvorlige hjertelidelser.

Å være menneske i vår tid stiller mange krav til deg som individ, men også som en del av et fellesskap. Fra vi er små danner vi relasjoner og prøver i større eller mindre grad å passe inn i samfunnet. Som sykepleier, lege og behandler har en ulike krav til både seg selv i yrkesutøvelsen i tillegg til effektivitet. Er møtet med psykisk sykdom et usikkerhets moment som en ikke helt vet hvordan en skal forholde seg til? Og er en åpen for å kunne tenke helhetlig for at dette mennesket skal føle seg ivaretatt og trodd?

Faller mellom to stoler

I et intervju med fagbladet Sykepleien 17.08.21 uttalte psykiater Petter Andreas Ringen at «Skillet mellom kroppslig og psykisk sykdom er nok kunstig». I en kommentar i Sykepleien.no 27.08.21 skrev sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen om nettopp dette vanskelige skillet mellom somatisk sykdom og psykiatri. Og at lange diagnoselister kan bidra til at behandlere lett kan ta symptomer på mindre alvor. Dilemmaet med at kroppens ulike deler ikke utredes på samme sted, men i ulike spesialiserte avdelinger, er noe mange håpløst trekker på skuldrene for. 

Mange pasienter kjenner nok på følelsen av å falle mellom to stoler der den ene legen ikke vet hva den andre utreder. Helhetlig utredning er etter mine erfaringer så godt som ikke eksisterende. Noen ganger kan nok pasientens ønske om en løsning være vanskelig i de tilfeller der svaret på pasientens problemer ikke står der klart med to streker under svaret. 

Som menneske, pårørende og sykepleier kjenner jeg ofte på konfliktfølelsen og skjønner pasientenes frustrasjon. Mine tidligere erfaringer, og nettopp dette å ha kjent på avmakt og håpløshet i møte med helsevesenet, har endret min forforståelse. 

Å starte med blanke ark, og ikke la seg farge av forhistorien kan, ut ifra et mellommenneskelig ståsted, være en døråpnet. La pasientene føle at de blir tatt på alvor og at vi som helsepersonell skal prøve å finne ut hva det er som feiler dem. Det er ikke alltid vi finner ut av det, men vi skal forsøke. Og det stigmaet de kjenner på med psykisk forhistorie, håper jeg ikke skal prege vårt møte med dem.