fbpx Vil det nye inntektssystemet gi like helsetjenester i hele landet? Hopp til hovedinnhold

Vil det nye inntektssystemet gi like helsetjenester i hele landet?

Bildet viser innleggsforfatter Kai-Øivind Brenden

I midten av mai presenterte regjeringen endringer i fordelingen av inntekter mellom kommunene i Norge. Mer penger skal gå fra rike til fattige kommuner. Hva har det å si for helse- og omsorgstjenestene?

Noen kommuner i Norge er rikere enn andre. Det har flere grunner. Noen kommuner har rikere innbyggere og får dermed høyere skatteinntekter enn andre, slik som Asker, Bærum og Oslo. Andre har store oppdrettsanlegg eller kraftproduksjon, noe som gir høyere inntekter. 

Andre igjen har ingen av disse fortrinnene, og i tillegg sliter de kanskje med fraflytting, få innbyggere og store avstander slik at det er dyrere å levere tjenester. Kommunene Røst, Værøy og Moskenes er eksempler på dette. Sistnevnte kommune står faktisk i fare for å gå konkurs.

Dagens utjevningsordning er ikke rettferdig

Det er ingen tvil om at en kommunes inntekter påvirker muligheten til å levere tjenester innenfor helse, omsorg, utdanning og andre velferdstjenester. Selv om det allerede finnes en utjevningsordning for kommunenes inntekter, utjevner den på langt nær forskjellene mellom kommunene. 

Er det rimelig at innbyggere som bor i kommuner med mange høye inntekter eller store naturressurser, skal få bedre helse- og omsorgstjenester enn andre? Er det rimelig at noen kommuner sliter med nedslitte skolebygg, idrettsanlegg og sykehjem, mens andre kan tilby splitter nye og moderne lokaler? 

Er det i det hele tatt rettferdig at det skal være så store forskjeller i tjenestetilbudet ut ifra hvilken kommune man tilfeldigvis bor i?

Trygge og gode helsetjenester i hele landet gir god beredskap

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Meld. St. 9 nr. 9 (2023–2024), kapittel 4, kan vi lese: «Pasienter og brukere i hele landet skal ha tilgang til trygge og gode helse- og omsorgstjenester til rett tid og på rett sted. Helse- og omsorgstjenestene skal oppleves som helhetlige og sammenhengende i tråd med den enkeltes behov […].»

Norsk Sykepleierforbund stiller seg bak denne beskrivelsen. Det er flere grunner til at dette er et viktig prinsipp i den norske velferdsstaten. For det første er det bred politisk enighet om at skal vi ha befolkning og næringsliv i hele landet. For det andre er det viktig ut ifra et beredskapshensyn. Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen fra 2023 er tydelig på at vi trenger folk boende i hele landet – for å beskytte det. 

Når det er bred enighet om at vi vil ha folk boende i hele landet, må vi gi dem en reell mulighet til det. Da må kommunene kunne tilby nødvendige og likeverdige helsetjenester. Men Helsetilsynets tilsynsrapporter viser at så ikke er tilfelle.

Det er store forskjeller i kommunenes helse- og omsorgstilbud

Bare de siste månedene har vi kunnet lese om manglende rehabiliteringstjenester for barn. Vi har også kunnet lese om helse- og omsorgstjenester der pasientene ikke får sine behov dekket. 

Samtidig har noen kommuner anledning til å gi innbyggerne goder andre kommuner bare kan drømme om. Nylig kunne vi lese i Aftenposten om kraftkommunen Vinje: De deler ut 15 000 kroner til hver av innbyggerne i en egen kommunal strømstøtte. 

Går regjeringens omfordeling langt nok?

Regjeringen har lagt frem et forslag med større omfordeling av kommunenes skatteinntekter. Det er ikke overraskende at skattesterke kommuner reagerer på forslaget. Men spørsmålet er egentlig om regjeringens forslag går langt nok? Inntekter fra kraft og havbruk holdes utenfor utjevningen. Er det rettferdig?

Presset på kommunale helse- og omsorgstjenester er ventet å øke enda mer i årene framover. Årsaken er at flere blir eldre, at flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester og at flere vil ha økte forventninger til tjenestene. 

Vi trenger kompetanse og bygg

Trygge og gode helse- og omsorgstjenester krever i hovedsak to innsatsfaktorer: kompetanse og bygg. Sykepleiere er livsnødvendig kompetanse. Nok sykepleiere på jobb er en nøkkelfaktor for å sikre gode tjenester. Sykepleiermangelen er stor over hele landet. Alle kommuner må derfor sikres mulighet til å kunne beholde og rekruttere sykepleiere og annet nødvendig helsepersonell. 

Når det blir flere eldre og syke, må det også bygges flere sykehjem og omsorgsboliger. Ikke alle kan bo hjemme gjennom hele livsløpet. Mange vil i kortere eller lengre perioder ha behov for å kunne oppholde seg i trygge omgivelser. Det gjelder enten man er somatisk syk eller har psykiske lidelser eller rusproblemer. 

Fellesskapets ressurser bør prioriteres mer rettferdig

Å fortsette med et system der noen få rike kommuner kan tilby forsvarlige helsetjenester, mens andre kommuner ikke kan tilby omfanget og kvaliteten som forventes, vil etter mitt syn derfor være urimelig.

For å kunne gi et mest et mulig likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester i hele landet, bør fellesskapets ressurser prioriteres mer rettferdig. Da er det riktig å flytte et relativt beskjedent omfang av midler til de kommunene som virkelig trenger det. Regjeringen kunne etter mitt syn gått enda lenger. Nettopp for å sikre befolkningen like helsetjenester i hele landet. 

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Torbjørn Solberg

Virksomhetdleder
4 weeks 1 day siden

Budskapet må kommuniseres tydeligere. Røst, Værøy og Moskenes ligger alle som naboer til Bodø i Nordland. Fylkeshovedstaden Bodø skjærer nå til beinet, og byens helsetilbud beskjæres kraftig. Rekordkuttet skjer for å unngå Robek-lista. Der er allerede nabo Fauske. Det har lenge foregått en systematisk sulteforing av kommuner, og verst stilt er spredt bebodde kommuner i nord. Alle vet, men ingen tar nødvendige og gode nok grep. Dette er rett og slett en geografisk diskriminering. Hvorfor skal folk bo og jobbe i nord når de beste helsetilbudene alltid er å finne i sør? Det bør bekymre!

Øyvind

Sykepleier
4 weeks siden

"Flere vil ha økte forventninger til tjenestene". Ja, dette merker vi som jobber innenfor akuttmedisin/legevakt. Vi opplever STOR pågang på telefon og oppmøte hele døgnet, 7 dager i uken og alle forventer at de skal bli tatt i mot først og prioriteres først uansett hva de kommer med av problemstilling og veldig mange blir svært fornærmet og krenket når de får beskjed om at de ikke får ambulanse med blålys og selveste overlegen med en gang de tar kontakt for ikke-akutte tilstander. Svært mange krever gratis taxi til og fra legevakt som et absolutt minimum og terskelen for å bli verbalt aggressiv (og fysisk voldelig) mot helsepersonell er svært lav. Alt dette sliter ut helsepersonell på jobb men det er det ingen forståelse for heller. Dette får vi bare finne oss i da vi har valgt denne jobben selv og det er bare å finne seg noe nytt å gjøre da vi verken har empati eller fagkunnskaper i følge mange pasienter og pårørende.

Det er på tide å oppdra befolkningen også slik at de ikke overbruker og sliter ut offentlig helsevesen når det ikke er nødvendig. For det koster nemlig enorme pengesummer. Å kun skjære helt inn til beinet på et allerede skinnmagert offentlig helsevesen løser ingenting, det bare øker farten på en allerede nedadgående spiral.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse