fbpx Vi må slutte å snakke om høyere lønn og fjerning av karakterkrav som eneste løsning på sykepleiermangelen Hopp til hovedinnhold

Vi må slutte å snakke om høyere lønn og fjerning av karakterkrav som eneste løsning på sykepleiermangelen

Bildet viser et portrett av Marlin Aagesen

Søknadsfristen til høyere utdanning gikk ut denne uka, og debatten rundt fjerning av karakterkrav for å komme inn på sykepleieutdanningen har rast. Men er det løsningen?

Det vil mangler 30 000 sykepleiere i Norge innen 2040 anslår SSB (Statistisk sentralbyrå).

Det snakkes stadig om den økende sykepleiermangelen og forskjellige løsninger på den. Alt fra karakterkrav som skal fjernes og lønnen som må økes. 

Det er ingen tvil om at sykepleiere i all høyeste grad fortjener høyere lønn. Men det i seg selv er ikke nok for å gjøre noe med sykepleiermangelen som har vært varslet i årevis og flukten vi ser i feltet. 

Det er heller ingen løsning å fjerne karakterkrav.

Vi må starte på toppen

Jeg skal være så freidig å si at det er mange ting som må gjøres for å løse dette problemet, og det aller første man må begynne å jobbe med, er sykepleierflukten og grunnen til den. Og den jobben starter på toppen med hvordan helsesektoren ledes og driftes. 

Forstå meg rett, det finnes mange gode ledere der ute som lever og ånder for både faget, for avdelingen sin, pasientene og ansatte. Men det finnes også mange arbeidsplasser innen helsesektoren som har utfordringer både med arbeidsmiljø og arbeidsmengde. Og jeg mener at det er her nøkkelen ligger. Det har jeg selv erfart. For å gjøre noe med akkurat dette må man starte på toppen. Altså med ledelsen og hvordan man drifter helsesektoren. 

Et godt og trygt arbeidsmiljø er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 4, men hva innebærer dette? Og hvem er det som har ansvaret for at loven følges på dette punktet?

Jo, det er to parter. Nemlig arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Sykepleiere fortjener et godt og trygt arbeidsmiljø

Jeg skulle ønsker at det var mer oppmerksomhet rundt disse temaene når debatten raser i mediene, år etter år. For det er den samme debatten hvert år. Og jeg er så lei. Jeg er lei av tomme ord og lovnader. Lei av at det ikke iverksettes tydelige tiltak. Lei av at det ikke snakkes om det som opptar den enkelte sykepleier i deres arbeidshverdag. På tross av at vi alle vet at vi er i en sektor som lekker som en sil og er i ferd med å gå under som et synkende skip. 

Hver eneste sykepleier der ute fortjener høyere lønn, men mest av alt fortjener de et godt og trygt arbeidsmiljø. En helsefremmende arbeidsplass hvor det er rom for vekst og utvikling. Rom for å yte faget sitt. Og ikke minst rom for å spise maten sin og gå på do i løpet av en vakt. 

Det må være rom for å puste, ha faglige diskusjoner og føle at man har fått gjort jobben sin i løpet av dagens vakt. Rom for å slippe den gnagende dårlige samvittighet for at man ikke har fått gjort alt man skulle og for at Ruth i seng 203 har måtte vente på hjelp altfor mye i løpet av dagens vakt. 

Mange har dårlig samvittighet for å hente for sent i barnehagen fordi man må gå to timer overtid, i dag igjen. Dårlig samvittighet for at man er uopplagt og ikke klarer å yte det man ønsker på alle arenaer i livet fordi belastningen på jobb de siste ti årene har vært så stor, at man bare står igjen som en skygge av seg selv. Verken økt lønn eller fjerning av karakterkrav løser dette problemet. 

Vi må utvikle gode ledere

Dårlig arbeidsmiljø koster Norge 75 milliarder kroner i året. Ja, du leste riktig. 75 milliarder kroner i året! 35 prosent av alt sykefravær kommer som følge av dårlig arbeidsmiljø. Og alle statistikker viser at helsevesenet er hardt rammet når det kommer til sykefravær. Vi er dessverre på toppen av SSBs sykefraværsstatistikk. Og med tanke på arbeidsforholdene man jobber under i denne sektoren, er det ikke spesielt rart at sykefraværet er som det er. Hvorfor er det ingen som tar tak i dette?

Løsningen er nemlig såre enkel. 

Vi må utvikle gode ledere som er gode på å se individet og hva den enkelte trenger. Ledere som tør å stå opp for bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Som for eksempel å sette nok folk inn i turnus. Ledere som gir rom for vekst og utvikling. Og ledere som ansvarlig gjør de ansatte og deres egen rolle i deres arbeidsmiljø.

Jeg har vært leder i snart ti år, og ved å iverksette disse tiltakene er sykeværet over halvert hos oss. Og medarbeiderundersøkelsen de siste fire årene har levert magiske tall jeg for ti år siden bare kunne drømme om.

Så mitt håp er at resten av lederne i helsesektoren følger etter. 

Som ledere må vi rope høyt

Tør du å gjøre det som må til for at dine ansatte skal få det beste av deg som leder? Tør du å stå opp for dem og gjøre jobben som må gjøres og rope høyt og vise at det må jobbes med arbeidsvilkårene? Tør du? Jeg håper det.

For alle gamle og nye sykepleiere fortjener et godt og trygt arbeidsmiljø med gode arbeidsvilkår, mulighet for vekst og utvikling og et arbeidsmiljø man trives i og er stolt av.

Så kanskje vi på sikt kunne brukt de 75 milliardene i året vi nå bruker på konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø, til å lønne sykepleiere slik de fortjener?

Med dette ber jeg alle mine med-sykepleiere og ledere i helsesektoren om å tørre å gjøre det som må til! Sammen er jeg sikker på at vi kan tette hullene på det synkende skipet og bygge det helsevesenet både ansatte og ikke minst pasientene fortjener. Men da må vi slutte å snakke om lønn som den eneste løsningen på problemet som har vedvart i altfor mange år. 

For det starter med oss på toppen i denne sektoren. Når lovgivningen i dette landet ikke forstår hva som må til, må vi som ledere starte med å rope høyt: 

For kvalitet.

For de ansatte og deres arbeidsvilkår.

Og for pasientene.

Når jeg har fått det til, kan også du få det til. Er du med?

5 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Mari

Sykepleier i hjemmesykepleien
8 months siden

Her setter du ord på noe som er så uhyre viktig! Ja lønn for arbeid og utdannelse er også viktig, men som du skriver en arbeidsdag og arbeidsmiljø som gir rom for å se pasientene, en arbeidsdag som gir oss rom til å ivareta faglige diskusjoner med kollegaer og en arbeidsdag som lar oss puste, spise, drikke gå på do. At dette må skrives om og settes søkelys på er egentlig helt hårreisende. Dette burde vært standard for årevis siden og ikke minst prioritet nr 1 hos alle ledere og økonomisk ansvarlige å legge til rette for dette. Ved å stramme inn i økonomien i den ene enden øker det økonomiske baksmellen med minst det dobbelte i andre enden i form av sykemeldinger og fravær, høy turn-over og flukt fra yrket.
Ja takk til ledere som har forstått dette og som tør å ta et steg ut fra den feilpolitiske driften av våre arbeidsdager. Det kommer garantert til å lønne seg, for alle parter.

Gerd Sund

45år som hjelpepleier,15år som fotterapeut,nå pensjonist
8 months siden

Kommunene har seg selv å takke for lite helsepersonell.Hvem utdanner seg til et yrke hvor du blir ansatt i 20 prosent stilling.Jeg sa opp en halv stilling da barna var små,men ønsket hele stilling da barna ble større.Den fikk jeg ikke tilbake så jeg utdannet meg til fotterapeut og jobbet med begge deler i 15 år.Har vært sykmeldt bare en gang,etter et kirurgisk inngrep.

Gerd Sund

Hjelpepleier,fotterapeut,nå pensjonist
8 months siden

P.g.a.at jeg bare ansatt i en halvstilling som hjelpepleier etter at barna ble større.Fikk ikke stillingen tilbake,ble det en lav pensjon på meg.Er skilt og må kjøpe av de billigste leilighetene på markedet.Har bare vært sykemeldt en gang for et kirurgisk inngrep.Får ingen pensjonspoeng for det.Når det gjelder sykepleiere er det ikke likhetstegn mellom sykepleier og leder.jeg mener sykepleiere også trenger lederutdannelse.Har hadt både gode og dårlige sykepleiere som ledere.

Heidi

Sykepleier
8 months siden

Takk for et flott innlegg!
Kjempeviktige ting du berører i ditt innlegg:
"Vi må slutte å snakke om høyere lønn og fjerning av karakterkrav som eneste løsning på sykepleiermangelen"
Endring og vilje til endring må ALLTID starte, og forankres i ledelsen. Alt annet blir helt umulig.
Det må være rom og vilje til alternative omdisponeringer og høyere prioritering i kommuner, stat og helseforetak.
Mange sykepleiere slites allerede mellom tidspress, krav til forsvarlig pleie, og økende lovpålagte oppgaver, samtidig som de må forholde seg til strammere budsjetter og eventuelle nedskjæringer. Dette medfører i sin ytterste konsekvens til at det blir ennå færre på jobb til enhver tid som skal fordele oppgavene.
Helsevesenet lekker som kjent allerede sykepleiere som en sil. Det vil ikke bli bedre før det blir forståelse, og vilje til endring i den øverste ledelsen som må forankre det.
Så får vi håpe politikere evner å forstå helheten til sykepleiermangelen.

Liv

Kreftsykepleier
7 months 4 weeks siden

Takk for at du skriver så godt om viktigheten av gode ledere - som ser sine ansatte og kjemper for oss! Det er helt vesentlig for at fotfolket fortsetter i arbeidet og klarer belastningene og gledene i yrket.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse