fbpx Mediene overdriver: – Sykepleierne er de mest stabile Hopp til hovedinnhold

Mediene overdriver: – Sykepleierne er de mest stabile

Sykepleier i korridor

– Jeg hadde nok trodd at det ville vært mer turnover blant sykepleierne, sier Fafo-forsker. – Turnover er ikke i seg selv negativt, sier NSF-lederen.

Det medieskapte bildet av sykepleierne stemmer ikke. Sykepleiere er nemlig de mest stabile av de ansatte. Også ledere er mer stabile enn andre.

I rapporten Mobilitet i helse- og omsorgstjenestene beskrives blant annet sykepleiernes bevegelser i arbeidslivet.

Forskerne viser der til at det medieskapte bildet av at sykepleierne slutter oftere enn andre, ikke stemmer.

Se hva NSF-lederen sier lenger nede i saken.

– Særlig peker sykepleiere med spesialutdanning seg ut

– De mest stabile av de ansatte er sykepleierne og lederne. Særlig de eldre og de på sykehusene, sier Leif E. Moland, en av forskerne bak rapporten.

– Særlig peker sykepleiere med spesialutdanning eller tilleggsutdanning seg ut som de mest stabile av de vi har sett på i denne undersøkelsen.

– Sykepleierne i kommunene er mindre stabile?

– Ja, sykepleiere på sykehus er mer stabile enn sykepleiere i kommunene, sier Moland.

De deltidsansatte er også mindre stabile enn de som jobber fullt, ifølge rapporten.

 Trodde det var mer turnover

– Er du overrasket over at sykepleierne ikke slutter oftere enn andre?

– Ut ifra så mye som skrives om dem, hadde jeg nok trodd at det ville vært mer turnover, sier Moland.

– Så dette er vel positivt?

– Det er det jo virkelig. Stort sett er det de med høyere utdanning som er mest stabile. Jo mer utdanning, jo mer stabil. Unntaket er allmennleger i kommunehelsetjenesten, som ofte holder på med spesialistutdanning, sier Moland.

Forskerne ble overrasket 

I rapporten viser forskerne til at pasientrettet arbeid, som ofte innebærer turnusarbeid, kan være dobbelt belastende.

De resonnerer slik:

«Turnusarbeid er fysisk belastende, mens pasientrettet arbeid kan være mentalt belastende. Arbeidstakere i disse yrkene har med andre ord en dobbelt belastning. De har også høyt sykefravær.»

Forskerne forventet derfor at ansatte i pasientrettet arbeid skifter arbeid oftere enn andre. Dette viste seg altså ikke å stemme, konkluderer de. 

I en fotnote skriver de:

«De får ofte store medieoppslag når de slutter på en sykehusavdeling fordi arbeidsbelastningene over tid har vært for høye.»

Forskerne mener dette har skapt er overdrevent bilde av at sykepleiere slutter oftere enn andre, og at de slutter på grunn av stort arbeidspress.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

NSF-lederen: – Lojalitetsfølelse er et gjennomgående trekk

Lill Sverresdatter Larsen leder Norsk Sykepleierforbund (NSF), som alltid har sykepleiermangelen på dagsordenen.

– Sykepleierne viser seg å være blant de mest stabile arbeidstakerne

– Vi vet at belastningen er for høy i deler av helsetjenesten. Lojalitetsfølelse er et gjennomgående trekk der turnoveren er lav, skriver Larsen i en e-post.

Hun tenker da på lojalitet både til pasientene, kolleger og arbeidsgiver.

– Sykepleiere som står i jobben frem til de ikke orker mer, blir langtidssyke og uføre.

Hun viser til at sykefraværet er høyt i helse- og omsorgstjenesten. Og at reell pensjonsalder for sykepleiere er 58 år – fordi mange går ut av yrket som ufør.

– Dette er en del av prisen for at sykepleierne er «stabile arbeidstakere», skriver Lill Sverresdatter Larsen.

– Turnover er ikke i seg selv negativt

– Hvilken turnover er du mest bekymret over?

– Turnover er ikke i seg selv negativt. Uansett bransje handler turnover også om kompetansepåfyll, lønnsutvikling og ekstra inspirasjon, skriver NSF-lederen.

Hun påpeker at sykepleiernes kompetanse er etterspurt i hele arbeidslivet.

– Det er ikke nødvendigvis negativt at det jobber sykepleiere i Nav. Eller i NHO. Eller at de sitter på Stortinget. Hovedutfordringen er ikke at sykepleiere bytter beite. Utfordringen er mangelen på sykepleiere i tjenestene.

Advarer mot å privatisere ansvaret

Lill Sverresdatter Larsen advarer mot å dytte ansvaret for sykepleiermangelen over på den enkelte sykepleier. Ansvaret legger hun på arbeidsgiverne fordi de ikke satser nok på å beholde og rekruttere:

– Istedenfor å dele ut dårlig samvittighet bør løsningen være insentiver, mener hun.

Som for eksempel lønn og tiltak som reduserer fysiske og psykiske belastninger blant sykepleiere.

– De unge har selvrealisering som ledestjerne

– Turnoveren er kommet for å bli. Og de nye generasjonene – Z og Y – er vokst opp med selvrealisering og individuell frihet og ansvar som ledestjerner. De forventer mye, både av seg selv og av samfunnet rundt seg. Inkludert sine arbeidsgivere, skriver NSF-lederen.

  • Generasjon Z er født mellom 1996 og 2010.
  • Millenniumsgenerasjonen eller generasjon Y er født mellom 1980 og 1996. 

– Arbeidsgiverne til morgendagens sykepleiere må forstå at hver og en av dem vil bli sett og anerkjent for den de er. Og for den kompetansen de besitter. De vil oppleve mening. Og de vil oppleve egenutvikling – herunder en karriere, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Fakta
Om Fafo-rapporten
  • Rapporten heter Mobilitet i helse- og omsorgstjenestene
  • Fafo-forskerne Leif E. Moland og Roy A. Nielsen står bak rapporten.
  • De har sett på endringer i hvor mange som jobber innen helse- og omsorgstjenester, og hvor ofte ansatte i sektoren bytter jobb.
  • Gjelder perioden 2015 til 2022.
  • I rapporten er det brukt data fra Statistisk sentralbyrå.
  • Den inngår i Helsedirektoratets årlige rapportering om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse