fbpx Lønnsoppgjøret 2024: – Selvfølgelig er høyere lønnsnivå viktigst Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Selvfølgelig er høyere lønnsnivå viktigst

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Hvor mye skal sykepleierne få i år? – Det er jo ikke sånn at landets inflasjon står og faller på om sykepleiere får høyere lønnsnivå, sier NSF-lederen.

For fjerde gang skal Lill Sverresdatter Larsen gyve løs på lønnsoppgjøret som forbundsleder for over 130 000 sykepleiere.

For tre år siden, i koronaens tid, ble det streik. I fjor gikk det smidigere. 

Industrien legger føringer

18. mars leverte Fellesforbundet sine krav til motparten Norsk Industri. Det såkalte frontfaget er dermed i gang med lønnsoppgjøret.

Blant kravene er:

  • lønnsvekst høyere enn prisveksten
  • ekstra til de med lavest lønn

I april er det sykepleierne og andre i offentlig sektor det gjelder.

Se når de ulike tariffområdene starter opp nederst i saken.

Det er den konkurranseutsatte industrien i privat sektor som kalles frontfaget. De er først ute med å forhandle, og resultatet der legger føringer for lønnsoppgjørene i resten av arbeidslivet. Inkludert offentlig sektor.

– Må komme penger utenom

– Hva er forventningene nå?

– Problemet med sykepleiermangelen vil ikke løse seg i tariffoppgjøret alene, sier NSF-lederen.

Larsen har sagt det mange ganger før: 

– Det må komme penger utenom for å kunne beholde og rekruttere. Både i kommuner og stat. Men vi forventer jo å møte ansvarlige arbeidsgivere i forhandlingene.

– Argumentene er vel som før – mangel på sykepleiere, lønn må til? Eller blir det nye grep?

– Tre av fire kommuner sier at det er sykepleierne som det er vanskeligst å rekruttere. Situasjonen forverrer seg årlig. For pasienter og for beredskapen.

– Særlig kritisk i nord

– Det er ikke like presserende i sykehusene, mener du?

– Det er jo kritisk. Vi ser det særlig i nord. De 240 millionene som ble bevilget i høst, blant annet å beholde og rekruttere sykepleiere, er ikke nok, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Dette synliggjør jo en svær bekymring. For mesteparten av de ansatte som sykehusene mangler, er jo nettopp sykepleiere.

Marsjordre om arbeidsantrekk

I år er det et hovedoppgjør som skal foregå. Det skal ikke bare forhandles om penger, men også om innholdet i hovedtariffavtalene.

– Da kan vi se på andre ting: Som arbeidsantrekk, sier Larsen.

Hun minner om de tynnkledde sykepleierne som står på om det er storm eller annet uvær. 

– Det står dårlig til med arbeidsantrekkene rundt om.

Dette er ett av flere temaer NSFs landsmøte mente noe om sist november. Landsmøtet er NSFs høyeste organ, som gir marsjordre til forbundets retning.

– Høyere lønnsnivå viktigst

– Høyere lønnsnivå er likevel det viktigste?

– Ja, selvfølgelig er høyere lønnsnivå viktigst i tariffoppgjør, fastslår Larsen.

– Som forhandlingspart, hvilket ansvar har dere å unngå at prisveksten løper løpsk?

– Det er utrolig rart …, sier forbundslederen en smule oppgitt, – … at drøyt 100 000 sykepleiere er de som skal styre prisveksten i Norge. Det blir jo stadig påpekt at sykepleierne må besinne seg for å unngå inflasjon.

Hun har merket seg sektorene som ligger utenfor frontfaget, slik som varehandelen, oljebransjen og finansnæringen, ikke får de samme påpakningene:

– Det er jo ikke sånn at landets inflasjon står og faller på om sykepleiere får høyere lønnsnivå.

Er ikke sykepleiere verdiskapende?

Hun legger til et annet paradoks:

– Hvis sykepleiere flest var i privat sektor, ville de bli sett som å være del av verdiskapningen. Og dermed utenfor frontfaget og inflasjonsdiskusjonen.

I offentlig sektor, der de fleste befinner seg, er sykepleierne tvert imot sett som en utgiftspost. 

NSF-lederen konkluderer:

– Det viktigste er å gjøre helsevesenet i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget.

Skal forhandles lokalt i kommunene

I fjor ble hele lønnsrammen i kommunene fordelt sentralt. Det var altså ingen lokale forhandlinger i 2023.

Men i 2024 skal det være lokale forhandlinger igjen. Det ble protokollført.

– Lurt å legge støtet inn der?

– NSF er i utgangspunktet opptatt av å øke lønnsnivået generelt. Det gjør vi best gjennom sentrale forhandlinger. Men vi vet at kommunene har stort behov for sykepleiere, så det kan være relevant med lokale justeringer.

Hvordan det blir med lokale forhandlinger i sykehusene, skal det forhandles om i de såkalte A2-forhandlingene i mai.

– Kan gi ekstra til dem som trengs mest

650 000 har vært et kjent tall de to siste årene. Innen 1. oktober 2023 skulle de erfarne spesialsykepleierne og jordmødrene få 650 000 kroner i årslønn, var et av resultatene i fjorårets oppgjør.

– Det har de fått, sier Larsen.

– Hva bør de få i år?

– En lønnsutvikling som går ut over prisstigningen, sier hun.

Hun viser til Holden 4-utvalget, som mener det er fleksibilitet i frontfagsmodellen til å kunne gi ekstra til dem som trengs mest.

«Utvalget mener det er viktig at modellen praktiseres tilstrekkelig fleksibelt til at eventuelle systematiske skjevheter kan rettes opp over tid», står det i rapporten.

– Rom for mer til sykepleierne, med andre ord?

– Ja, ansvarlige arbeidsgivere vil kunne sikre økt lønnsnivå til de gruppene det er størst mangel på. Det gjelder også helsefagarbeidere, for eksempel, mener NSF-lederen.

Lønnstiltak for de erfarne på sengepost

Partene i sykehusområdet ble i fjor enige om å se «særskilt på lønnstiltak for dem med lang ansiennitet på sengepost». 

– Det er fortsatt et sterkt behov for å sikre at de erfarne uten videreutdanning blir på sengepostene. For å ivareta kontinuitet og redusere turnover. Vi vet jo hva det betyr for de unge å ha erfarne kolleger. Men det må betales for det, sier Larsen.

Hun legger til:

– Også den lederrollen de tar på seg, må belønnes, selv om rollen ikke er formalisert. De tar mer ansvar på kveld, natt og helg.

Vil ha reallønnsvekst, ja

Over 5 prosent lønnsvekst var kravet i 2023. 

– Hva er årets tall?

– I år har vi ikke et tall, sier NSF-lederen.

– Men reallønnsvekst er vel et mål?

– Ja.

Vil øke lønnen i helgene

Når Sykepleien snakker med Larsen, er forbundsstyret i NSF samlet for å konkretisere krav til motparten. Foreløpig holdes kortene tett til brystet.

– Men landsmøtet har vært tydelig, sier hun.

For eksempel er det behov for å se på lederkompetansen. Og helgebelastningene.

Mer konkret: Det trengs å øke lønnen i helgene.

– Det er flere føringer fra landsmøtet vi tar inn i lønnsoppgjøret.

Trengs flere dosenter og professorer

– Og hvor vil det hardeste slaget stå?

Larsen peker på tariffområdet Unio stat. Der finner man relativt få sykepleiere, rundt 1 500. Men viktige er de, flertallet er ansatte på universiteter og høyskoler.

– Der trengs det førstekompetanse. Altså folk med doktorgrad, førstelektorer, dosenter og professorer. 

– Hvis ikke vi sikrer dette, vil ikke utdanningene bli godkjent.

– De forsvinner fordi de pensjonerer seg?

– Ja. Eller de slutter. Finner en annen jobb som er bedre betalt.

– Det er viktig at universitetene er oppmerksomme på dette. Det samme med de desentraliserte utdanningene. Vi ville ikke klare å utdanne sykepleiere i de områdene uten å klare å rekruttere å beholde utdanningspersonell med første- og toppkompetanse.

– Så dette blir et viktig slag med tanke på å finne gode løsninger for stipendiater, professorer og førsteamanuenser. De er få, men det er utrolig viktig å ivareta disse medlemmene gjennom Unio stat.

Fakta
Hvem leder forhandlingene for sykepleierne?

Norsk Sykepleierforbund (NSF) forhandler sammen med andre forbund i Unio.

  • Unio Spekter (sykehusene) ledes av NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
  • Unio kommune ledes av Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet. Kai Øivind Brenden, nestleder i NSF, er også nestleder i utvalget.
  • Unio stat ledes av Guro Elisabeth Lind, som er leder i Forskerforbundet. Gro Lillebø, 2. nestleder i NSF, er medlem i utvalget. 
  • Unio Oslo kommune ledes av Marianne Lange Krogh, leder i Utdanningsforbundet Oslo. Bård Eirik Ruud, NSFs fylkesleder i Oslo, er nestleder i utvalget.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds hovedorganisasjon.

Velge mellom sykepleier eller lærer?

– I KS-forhandlingene blir vi ofte møtt med at vi må velge mellom sykepleiere og lærere. Se den familien som vil velge vekk læreren til en datter eller sykepleieren til en syk far! Folk trenger begge deler for å kunne bo i hele landet, sier Larsen.

Hun viser til Sykepleiens kartlegging av lokketilbud, som hun kaller glitrende.

– Det viser behovet. Og det bør KS merke seg.

Larsen kaller det ikke «overbying» det kommunene driver med. Hun syns heller det er bra at arbeidsgiverne nå kan se at andre gjør tiltak.

– Det betyr at KS ikke gjør nok i lønnsoppgjørene, fastslår hun.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere 2024:

  • Spekter (A-del): 9. april, innledende forhandlinger
  • KS-områder (kommunene): 15. april
  • Oslo kommune: 22. april
  • Staten: 19. april
  • NHO: Avtales senere. 
  • Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 11. juni
  • Virke: 17–19. juni eller 11.-13. september 

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. I så fall sannsynligvis i slutten av mai.

14 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Anita Sørgård

Helsesykepleier
3 uker 6 dager siden

Minstelønn spesialsykepleier er 598900 i kommune. Så Alle har ikke kommet opp i 650000 som det så fint sies. Med 2 videre utdanninger, helsesykepleier og psykiatri så må det nok både 1 eller 3 lønnsoppgjør før man er på 650000.

Anneli Haugen

Spesialsykepleier i kommune
3 uker 6 dager siden

Forskjellen mellom kommune og sykehus er for stor, det bør være prioritet en å få rettet opp i dette. Forskjellen er såpass stor, over 50 000, jeg vurderer å bytte jobb på grunn av dette.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Paul Killie

Sykepleier
3 uker 5 dager siden

Da må det legges til at det er et paradoks at alle får det som er satt som minstelønnssats, det er litt tragikomisk.

LIse

Helsesykepleier
1 uke siden

Minstelønn for 16 års ansiennitet :(

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Marianne

Helsesykepleier
3 uker 6 dager siden

I tillegg bør det sikres at alle som tar en mastergrad får utbetalt for det når de jobber innefor det faget mastergraden er, jf. alle videreutdanninger som er blitt masterutanninger, som f. eks. helsesykepleie.

Ann Kristin Gundersen

Sykepleier
3 uker 6 dager siden

ja til masterlønn i kommunene. 4 år deltid på skolen med 29000,- i uttelling i lønn som spesialspl. er for dårlig

Anne

Sprsialsykepleier i kommune
3 uker 6 dager siden

Mange sted i landet fär sykepleieren lönnsauke etter studiepoeng. Lønnsauke ein fär er etter studiepoeng ein har tatt, er det dä 20, 40 eller 60 studiepoeng. Det er slik at mange studiesteder tilbor erfaringsbasert master som innehald ulike emnen. Det er opp til De enkelt blir det tatt master til slutt eller ikkje. No snakkar eg kommunen eg arbeidd. Det er ikkje særlig stötte ä ta utdanning, bortsett stötte som ein söker ifrä fylkesmannen. Ä ta vidareutdanning i de kommune kor eg arbeidd er kvert enkelt sin sak. Slik borde vert tatt høyde pä og vert sentralisert. No er det slik at kun fylt masterutdanning gir deg 20 000( 90-120 studiepoeng)

Randi Ulfeng

Sykepleier
3 uker 6 dager siden

Synes også at de som tar videreutdannelse innen palliativ omsorg 60 stp bør lønnes som spesialsykepleiere. Innen kommunen er det stor behov for denne kompetansen .

Veronika

Spesialsykepleier
3 uker 5 dager siden

Ja absolutt. Men det skulle da i all hovedskak vært en lønnsendring for at videreutdanninger med 60-90 får spesialsykepleierlønn og har et eget trinn. Det skulle da også vært et eget lønnstrinn for spesialsykepleiere med mastergrad. Noen får kun noen få slunter ekstra per år. Det burde lønnes å øke kompetanse. Samme som det virkelig burde lønnes ekstra dersom man har fler enn 1 videreutdanning/mastergrad.
Men for meg med mastergrad, ser det ikke likt at videreutdanning og mastergrad skal ha lik lønn, da det er to forskjellige ting.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Torkil Øien

Psykiatrisk Sykepleier
3 uker 6 dager siden

Jeg har merket meg at man er fornøyd med at grunnlønna for de fleste kom opp i 650000 i fjor. Men dette var jo bestemt allerede et drøyt år før fjorårets lønnsoppgjør der mange fikk mellom 5 og 5,4 prosent lønnsøkning. Da var det bestemt at vår grunnlønn skulle økes til 650000 i løpet av januar 2024. Da det ble bestemt var det et virkelig bra løft opp fra 602000 i året. Men så ble det i fjor bestemt at dette skulle effektueres 3 mnd tidligere, og noe mer fikk vi ikke. Så vi gikk glipp av fjorårets lønnsøkning på drøyt 5 prosent som de fleste andre grupper fikk. Vi fikk bare noe som var bestemt på et tidligere lønnsoppgjør og egentlig ingenting i fjor. Dette bør endres kraftig i år, helgebetaling økes og ikke minst de foretaksmessige forskjellene når det gjelder nattillegg. I Oslo og Akershus utbetales 45 prosent av grunnlønn for hver time i nattillegg, overalt ellers 28 prosent så vidt jeg vet. Dette er en stor forskjell det er på høy tid å få slutt på, vi må få lik lønn for likt arbeid over hele landet.

Nina

Spesialsykepleier med mastergrad i psykisk helse
3 uker 5 dager siden

Synes fokuset også bør være på vi som jobber «bare» dagtid. Har selv jobbet mange år i turnus før jeg gikk over til dagtid. Som spes spl med master er det lite å hente i det kommunale. De bruker årsaken «vi har ikke brukt for de med master»…
Det er også krevende å jobbe dagtid innen psykisk helse. Håper vi på dagtid i kommunen, også blir tatt i betraktning når det gjelder å få betalt for en mastergrad.

Gro

Nattsykepleier
3 uker siden

Et tankekors er at en spl som jobber en overtidsvakt på en fridag på dagvakt får 100% av timelønn, mens en nattspl (med lik ansiennitet) også får "bare" 100% av timelønn - dette til tross for at overtidsvakten er på natt. Altså - ugunstig arbeidstid blir ikke belønnet når det er overtid. Og overtid blir som kjent skattet ekstra, så det er overhodet ikke attraktivt for meg som nattarbeider å påta meg overtid på nattskift (regner med at flere enn meg mener det samme om denne problemstillingen). Er dette rettferdig? NEI. Samme gjelder overtid i helgene - helgetillegget faller bort, og man får kun 100% av timelønn. Dette er noe som gjerne kunne vært forhandlet om i årets lønnsoppgjør etter min mening.

Kåre Helgheim

Ambulansearbeider og sjukepleier
1 uke 6 dager siden

NSF har sagt lenge at ein skal jobbe for å at sjukepleiere som jobber prehospitalt i ambulansen skal tjene det samme som sjukepleiere intrahospitalt.
Skal NSF prioritere dette i år?

medlem nr-574568

operasjon og psykiatrisk sykepleier
2 dager 16 timer siden

Er det rettferdig å ha samme lønninger med 10 år ansiennitet og over 40 år ansiennitet som spesiell sykepleiere?? Er seniorer spesiell sykepleiere er obsolete arbeidstakere? Mine kolleger som kunne vært mine barn har samme lønninger som meg, ferdig eksaminert 1981???
Håper i år vi bli sett.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse