Hvordan kan helsepersonell fremme trygg og velregulert søvn hos spedbarn?

Søvn hos spedbarn er et tema som berører og engasjerer både foreldre og fagpersoner. Denne kronikken belyser funn fra en ny norsk kartleggingsstudie.

Studien har tatt for seg hvilke tema helsepersonell bør være bevisste på i samtaler med blivende og nye foreldre under svangerskapet og fram til barnet er et halvt år gammelt.

Trinnvis modning og døgnrytmemønster

Hovedfunnet er oppsummert i figuren, og den viser hvilket komplekst fenomen spedbarnssøvn er. Søvn hos både barn og foreldre påvirkes av omgivelsesfaktorer (kultur, familieforhold og bomiljø), hvordan helsepersonell kommuniserer og forhold ved barnet, foreldrene og samspillet mellom dem.

Figuren bekrefter mange helsesykepleiere og jordmødres erfaringer. Veiledning om spedbarnssøvn må tilpasses den enkelte familie og relateres til de utfordringene som kan oppstå i ulike deler av perinatalfasen.

Spedbarn sover allerede i fosterlivet. Mange blivende mødre kan beskrive når på døgnet babyen er aktiv, og noen opplever mer regelmessighet enn andre. Dette bekrefter tilstedeværelsen av tidlige, individuelle søvnmønstre som utvikles videre etter fødsel.

Observasjonsstudier av barns tidlige hormonsekresjon (cortisol og melatonin) fant at dette ofte var etablert fra 8–9 uker etter fødsel. Dette etterfølges av modning i kroppens temperaturregulering som fremmer mer stabil søvn.

Forskere beskriver en trinnvis fysiologisk modning og at døgnrytmemønster hos spedbarn etableres i tidsrommet 6 til 18 uker etter fødsel. Variasjonsbredden i søvnmodning er med andre ord stor. Fra omkring 16 uker beskrives spedbarns søvnfaser som endret til det mønstret som observeres hos eldre barn.

Foreldre kan fremme spedbarns søvnregularitet

Spedbarnssøvnen er ofte lite forutsigbar, men samtidig påvirkbar i denne fasen. Et spedbarn som sover mye på voksnes fang, kan for eksempel bli urolig når det etterhvert forventes at babyen skal sove i en seng som står stille.

Under lett søvn og døsighet produserer mange spedbarn både lyder, grimaser og bevegelse som lett kan feiltolkes som om det er våkent. Nye foreldre behøver å kjenne til dette for å tilpasse sin omsorgsadferd til spedbarnets behov for uforstyrret ro over flere søvnsykluser.

Funnene bekrefter også at foreldre kan fremme spedbarns søvnregularitet i denne tidlige utviklingsfasen selv om effektene kan la vente på seg. Kloke strategier kan være at barnet får ligge i ro under søvn (uten klapping, stryking og forstyrrelser) samt at spedbarnets søvnbehov bygges opp gjennom passe aktivitet og samspill i stellesituasjoner.

Videre fremheves det at en fast og rolig, men også innholdsrik leggetidsrutine påvirker nattesøvn. Spedbarn som gis babymassasje som del av leggetidsrutinen, sover bedre. Likeså vektlegges det at foreldre kan støtte spedbarnets kapasitet til selvregulering ved for eksempel å bruke fast svøping for å dempe motorisk uro, unngå overstimulerende omgivelser, bruke ulike trøstestrategier og starte tidlig med å forme samspillsvaner.

Spedbarnssøvnen påvirkes både av medfødte fysiologiske reaksjonsmønstre og lært søvnadferd. Denne læringen er kroppslig og skjer når barnet erfarer gjentakelser. Hvor lett spedbarnssøvnen forstyrres, hvor smidig spedbarnet klarer å gå over i en ny søvnfase og hvor lenge det er naturlig for et spedbarn å sove varierer individuelt og med faktorene nevnt i figuren.

Bør tilpasses familiens kulturelle verdier og tradisjoner

Forskning viser at veiledningsform, tidspunkt og relasjonen mellom foreldre og helsepersonell har stor betydning. Noe bør tematiseres under graviditeten, for eksempel «har dere tenkt på hvor barnet skal sove?».

Kunnskap om trygg og utviklingsfremmende spedbarnssøvn må tematiseres under føde/ barseloppholdet. Studier viser at helsepersonell som har fått oppfrisket kunnskap, blir bedre til å modellere omsorg og samtale om søvn og gode søvnvaner. Flere studier fra europeiske naboland viste at føde-/barselpersonell kan gi veiledning som forebygger at spedbarn utvikler asymmetrisk hodeform.

Selv om barnet legges på rygg vil hodet oftest vende seg mot foreldresenga. Når foreldre fikk veiledning om å veksle på hva som er hodeende av babysenga, ble forekomst av hodeasymmetri redusert og trolig også utvikling av favorittside hos spedbarn.

Etter fødsel følger helsesykepleiere familiene, og de er i en posisjon til å gi tilpasset og kunnskapsbasert veiledning relatert til det enkelte barn og familie. Slike tiltak kan hjelpe foreldre til å forstå hva som kan forstyrre søvnen hos barnet, og også forme realistiske forventninger til eget barns søvnadferd.

Uansett fase er det viktig at samtaler om spedbarnssøvn er tilpasses familienes kulturelle verdier og tradisjoner. Forskningen viser at korte, fokuserte støttetiltak gir best effekt.

Kunnskap og veiledning kan gis på mange måter

Et sentralt funn i kartleggingsstudien er hvor betydningsfullt det er at helsepersonell enes om hva som er viktige veiledningstema (for eksempel sikkerhet og innsovningsrutiner), og at disse deles med foreldre på gode tidspunkt under graviditeten og etter fødsel.

Foreldre etterspør sammenhengende, og så langt det er mulig, sømløse tjenester. Kartleggingsstudien inkluderte ikke forskning med primært fokus på foreldres mentale helse eller hvordan barn spiser (amming/flaske). Slik forskning bør imidlertid inkluderes i videre nasjonalt implementeringsarbeid.

Et positivt funn er at kunnskap og veiledning kan gis på mange måter. Bruk av brosjyrer og videomateriell kan i noen sammenhenger ha like god effekt som personlig veiledning av helsepersonell.

En gjennomgang av norske retningslinjer for svangerskap, føde/barselomsorgen og helsestasjonsvirksomheten viser at spedbarnssøvn er lite tematisert. Hva som blir tematisert, er opp til den enkelte jordmor, fastlege, barnepleier eller helsesykepleier som familien møter. Dette står i stor kontrast til det behovet for kunnskap og veiledning foreldre beskriver.

Vi håper at kartleggingsstudien kan initiere en mer tverrprofesjonell og helhetlig tilnærming til feltet spedbarnssøvn i Norge. Ulike fageksperter bør, sammen med erfaringseksperter (foreldre), arbeide fram en kunnskapsbasert veiledningspakke som anbefaler når og hvordan ulike tema bør tematiseres gjennom graviditet, på føde/barsel og i det første halvåret etter fødsel.