Sov søtt, lille venn! (Vær så snill!)

– Det aller viktigste først: Hvordan få ungen til å sove? Et kjapt og enkelt svar, takk!

– Ja, nettopp. Et slikt svar er nok noe mange foreldre vil ha, og det skjønner jeg jo, for du blir desperat når barnet ikke får sove. Dessverre finnes det sjelden noen kvikk fiks. Jeg må nesten svare at jeg trenger å bli godt kjent med deg, ditt barn og din situasjon først.

Akk, ja. Selv om helsesykepleier Hege Sandtrø er dypere inne i denne problematikken enn de aller fleste, var det nok mye å håpe på at hun satt på den snertne, geniale løsningen tusenvis av slitne småbarnsforeldre så desperat ønsker seg.

Det betyr ikke at det ikke finnes hjelp å få, og forhåpentlig kan hjelpen snart bli bedre, takket være forsknings- og utviklingsprosjektet Sov godt, som Sandtrø deltar i.

– Søvn er et av barnets grunnleggende behov i likhet med mat og nærhet. Mye oppmerksomhet har blitt rettet mot for eksempel ernæring, men langt fra like mye mot søvn. Det forsøker vi å gjøre noe med, forklarer hun.

So ro, Lillemann

I dag gir helsesykepleiere anbefalinger om søvn som kan være både omstridte og tøffe å gjennomføre for foreldrene. Hvilke råd som gis, varierer.

– Eksisterende veiledere anbefaler gjerne at helsepersonell skal adressere barns søvn og påpeker at søvn er viktig, men det står lite om hvordan man skal hjelpe dem som sliter, sier Sandtrø.

– Det er viktig at rådene er kunnskapsbaserte. Både for å trygge dem som gir dem, og for at foreldre skal vite at de kan stole på anbefalingene de får. At rådene som gis er de beste for deres barn, og at det ikke er farlig.

Sandtrø er ansatt ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP) og er her med i forsknings- og utviklingsprosjektet Sov godt, under ledelse av forsker Filip Drozd.

Målet med prosjektet har vært å utvikle et kunnskapsbasert, digitalt veiledningsprogram til bruk av primært helsestasjoner, men også andre som møter foreldre til små barn som sover for lite.

Nå nærmer de seg ferdigstilling og sikter mot lansering i løpet av våren. Da vil tjenestene som ønsker å ta i bruk programmet, kunne få en opplæring av RBUP. Videre er planen å gjennomføre en større effektstudie på Sov godt.

Byssan lull

I Sov godt-prosjektet har blant annet helsesykepleier og psykologer samt foreldre til barn med søvnutfordringer i alderen 6 måneder til 3 år testet ut Sov godt-programmet. I utprøvingen har man undersøkt hvordan helsesykepleier og psykologer opplever å jobbe med søvn på denne måten og hvilke effekter og konsekvenser planmessige søvntiltak kan ha.

Foreldrene som deltok, svarte på spørsmål om egen psykisk helse og deres tanker og følelser knyttet til barnets søvnproblematikk. De førte søvndagbok for seg selv og barnet, og filmet leggerutinen. I tillegge tok de spyttprøver av barnet for å måle kortisol og melatonin, som sier noe om stressnivået i forbindelse med legging og barnets evne til å regulere kroppens søvn og døgnrytme.

Som første ledd i utviklingen av Sov godt, intervjuet Sandtrø helsesykepleiere og mødre til barn med søvnutfordringer, noe som dannet grunnlaget for hennes masteroppgave, «Byssan lull, nå ble det bare tull! – en kvalitativ studie om mødre og helsesykepleieres erfaringer med søvnvansker hos barn».

– Hvorfor bare mødre? Hvor er fedrene?

– Kjempebra at du tar det opp! Vi hadde et veldig sterkt ønske om å ha med fedre i masteroppgaven, men det var dessverre ingen som meldte sin interesse.

Sandtrø forteller at de da pandemien kom, også fikk generelle utfordringer med gjennomføring og rekruttering.

– Fedrene er viktig i denne sammenhengen og har for liten plass i oppfølgingen av barn på helsestasjonene, sier hun.

Mødrene i Sandtrøs studie bekrefter også dette og oppgir at de gjerne skulle hatt pappaene mer på banen når det ble mye strev rundt barnets søvn og ikke minst deres egen.

– Ikke alle hadde med fedre på helsestasjonen. Helsesykepleierne vi snakket med, hadde heller ingen tydelig policy på at pappaene skulle være med når søvnveiledning ble gitt, forteller Sandtrø.

– Fra andre studier vet vi at fedre ofte føler seg fremmedgjort på helsestasjonene, og helsesykepleiere har derfor en jobb å gjøre med å inkludere dem bedre. Derfor var vi ekstra opptatt av at fedre var med i selve utprøvingen av programmet.

Trollmor

– Hva sier så mødrene du har intervjuet om barnet sitt og søvn?

– To store hovedtemaer går igjen: For det første opplevde mange at de ikke fikk en god relasjon med sin helsesykepleier. De følte seg ikke lyttet til og anerkjent for utfordringene de sto i, og helsesykepleierne hadde lite tid. Hjelpen mødrene fikk, opplevdes generelle og rådene ikke alltid passet dem og føltes ikke trygge og gode.

– For det andre var det ekstra utfordrende å stå i søvnutfordringene med barnet og å finne ut av sin rolle som mamma samtidig. De følte seg mislykket.

Ifølge Sandtrø kan mange mødre bli engstelige for om de klarer å sørge for at barnet vokser og utvikler seg fint når det har søvnproblemer. Rett og slett om de klarer å være en god nok mamma.

– Når man har et barn som strever med å sove, tårner gjerne ting seg litt opp. Det å komme til helsestasjonen og møte en helsesykepleier som gir god og trygg hjelp, blir derfor viktig og vil gi grunnlag for en god relasjon. Helsesykepleiere må være bevisste på at mødrene ofte står i en nærmest eksistensiell situasjon hvor de skal finne ut hvordan de er som mamma. Dette gjelder ikke bare førstegangsforeldre, men også dem som har ett eller flere barn fra før.

Sandtrø har også intervjuet helsesykepleiere om søvnproblematikken.

– Helsesykepleierne ville veldig gjerne hjelpe, men slet med å få det til.

Man regner med at rundt en tredel av alle sped- og småbarn strever med søvn, og søvnproblemer er derfor noe helsesykepleierne ofte møter. De kan derimot være vanskelige og komplekse å løse.

– Mange av helsesykepleierne jeg har intervjuet, sier de mangler både tid og kunnskap for å møte foreldrene på en god måte. Det er lite om dette i utdanningen og lite veiledning å få i praksis.

Blåmann, blåmann

Gjennom arbeidet med Sov godt utviklet Sandtrø og kolleger en modell for veiledning av søvnvansker kalt «søvntrappen».

At det er stor interesse og behov for tiltak knyttet til barn og søvn, er det liten tvil om. En artikkel der Sandtrø og hennes medforskere presenterer søvntrappen, ble den aller mest leste fagartikkelen publisert på Sykepleien.no i løpet av 2022.

– Den gode nyheten er at Sov godt-prosjektet er i ferd med å gi konkrete resultater i form av et nettbasert veiledningsverktøy med en planmessig tilnærming som i prinsippet er klart til bruk. Nå jobber vi med en opplæringspakke for helsesykepleiere som gjør at de kan ta i bruk programmet i praksis, forteller Sandtrø.

Foreldre som oppfyller kriteriene for bruk av Sov godt, vil få tilgang til programmet med ulike moduler og få veiledning og støtte fra helsesykepleier underveis.

Innledningsvis i programmet kartlegger foreldrene barnets søvnutfordringer og får grundig innføring i generell søvnkunnskap. Deretter vil de få tilgang til moduler som er tilpasset søvnutfordringene de står i. Helsesykepleieren vil med egen innlogging i programmet få tilgang til all informasjon foreldrene har lagt inn og hvilke moduler de har gjennomført. Når foreldrene har gjennomført de første modulene, kommer de til en veiledningssamtale på helsestasjonen.

– Helsesykepleier har en veldig viktig rolle i det å hjelpe foreldrene til å finne riktige behandlingsmodul for barnets søvnutfordringer og støtte dem i endringsarbeidet de har foran seg, sier Sandtrø.

Sov, Dukkelise

– Bare sånn for ordens skyld til slutt: Hvorfor er det så viktig at små barn sover godt og nok?

– Helt umiddelbart så påvirker det hverdagen og livet til foreldre og barn, rett og slett den daglige fungeringen. Når barnet ikke har sovet godt, så kan det bli mer sutrete, irritert, ukonsentrert og streve med å regulere følelsene sine. Barn som sover lite, er også mer utsatte for ulykker og skader. Søvn påvirker dessuten mange fysiologiske prosesser i barnets kropp og er viktig for barnets vekst, læring og kognitive utvikling.

Mange vil nok også kunne skrive under på at barnas søvn påvirker foreldrenes psykiske og fysiske velvære.

– Med to søvntrengende foreldre og et grettent barn, blir samspillet fort utfordrende. Man kan lettere ty til ting man ikke burde for å roe ned barnet og få det til å sovne. Kort sagt er søvn essensielt for hele familiens psykiske og fysiske helse og en god og velfungerende hverdag.