Kjære julenisse, ønsket mitt i år er en helseminister som tar ansvar for Helse-Norge

Kjære julenisse: Brevet i år kommer litt sent, men nå vet jeg ikke lenger hvem jeg kan skrive til. Det hendte nemlig i de dager at helseminister Ingvild Kjerkol gikk ut med bud om nedskjæringer i helsevesenet i Nord-Norge. «Det finnes ikke mer penger», ble det sagt, og «det er ikke helsepersonell igjen å hente». Et mantra gjentatt så mange ganger i det siste at man skulle tro helsepersonellmangelen ikke hadde vært en lenge varslet krise.

Mangelen på tiltak har derimot vært fremtredende. Det kan virke som om regjeringene opp igjennom har tenkt at så lenge de bare kan lukke øynene, så går problemet over av seg selv. Foretaksmodellen har jo vært en kassasuksess med store lovord og har virkelig vært prisgitt fagmiljøet. Det må være deilig å være helseminister når du har en modell som gjør det mulig å dele ut altfor lite penger, tviholde på ufornuftige lånebetingelse, for så å skylde på foretakene når regnestykket ikke går opp. 

En helseminister som tar ansvar

Kjære julenisse, det første ønsket mitt i år er en helseminister som tar ansvar for Helse-Norge. Som kan se pasienter som mer enn bare tall og emner i en produksjonslinje. Som ikke fjaser om fakkeltog og folkehelse på Nytt på Nytt. Som tør å ta til orde for en ny organiseringsmodell. Mitt neste ønske er direktører som ikke påtar seg oppdrag om kutt og nedskjæring uten videre. Som tør å sparke oppover. 

Nei, jeg aksepterer ikke et oppdrag som går på bekostning av pasientsikkerheten. Jeg ønsker meg en slutt på at sykehus styres som kapitalistiske, profittjagende fabrikker, hvor effektivitet og lønnsomhet går foran forsvarlighet, trygghet for ansatte og et humant menneskesyn. Hvor forsvarlig bemanning, trygge tjenester og friske ansatte er viktigere enn konsulenter, PR-sjefer og underdirektører. 

Hvor er logikken i at vi i dagens helsevesen har et evigvoksende byråkrati oppad i systemet samtidig som vi mangler de menneskene som rent fysisk behandler pasientene? I flere tiår har det vært klinkende klart: Eldrebølgen kommer, og antallet eldre over 60 vil en dag være flere enn antallet yngre under 20. Vi har hatt svært god tid til å investere, ruste opp og planlegge for dette. 

Vi blør ikke saktere i nord

Likevel går vi inn i 2024 med en økonomisk modell som så vidt planlegger for året som kommer, hvor helseministeren år etter år kommer som en reddende engel med tilskudd til foretakene for å gjøre de blodrøde budsjettene litt mindre røde. 

Kjære julenisse, jeg ønsker at vi blir ferdig med nedleggingsspøkelset, fakkeltog og en befolkning som år etter år må bekymre seg for helsetilbudet i sin region. Jeg ønsker meg en regjering, helseminister, styreleder og en direktør som er innforstått med at helse koster penger, og at avkastningen i investering i helse ikke kommer ut som rene penger, men en trygg og frisk befolkning, arbeidstakere som kan stå lengre i jobb, og lokalsamfunn som får muligheten til å vokse. 

For hvem vil flytte til og bo i en region hvor den store folkesporten er å beskytte sitt eget sykehus mot den folkevalgte regjeringen? Hvor helsevesenet også må bruke fritiden sin på beskytte nåværende og fremtidige pasienter? 

Kjære julenisse, jeg henvender meg til deg fordi det ikke virker som at noen med makt til å bestemme ønsker å lytte til befolkningen sin. Hør oss, for som vi har sagt så ofte før: Vi blør ikke saktere her i nord.