For oss fast ansatte føles det som om ledelsen kaster råtne tomater på oss

Nordlandssykehuset kan melde om et underskudd på 127 millioner i august. En betydelig sum har gått til innleie av vikarer. Nordlandssykehuset har fra januar til juli brukt 34 millioner kroner på innleie av sykepleiere og 45 millioner kroner på innleie av leger. Begrunnelsen for innleie er at det ikke er vikarer å få tak i, og at det er høyt sykefravær.

Jeg lurer på en ting: Er styret i Nordlandssykehuset virkelig overrasket? Er de overrasket over at det ikke er vikarer å oppdrive? Rekrutteringspolitikken til sykehuset har ikke akkurat vært en suksesshistorie. En skulle tro at en arbeidsgivers største prioritet var å ivareta sine egne ansatte.

Bruker penger på vikarer

Sykepleiere går åpent ut i avisen og forteller at de slutter i det offentlige, går til vikarbyrå og får dobbel lønn, tilrettelagt turnus og ferie når det passer best for dem. Likevel står sykehusets HR-avdeling beinfast på sin forhandlingspolitikk overfor sine fast ansatte: Det eksisterer ingen mulighet for å forhandle lønn utenom tariffavtalen.

Ferie skal tas til bestemt tid. Kun i unntakstilfeller får du ta mer enn tre uker sammenhengende ferie om sommeren, fordi det er så prekært med personell at avdelingene ikke kan gi fire uker. Tilrettelagt turnus eller ønsketurnus er en fjern drøm, selv om turnuslinjene er så fulle av hull at du kan falle igjennom dem, og ingen søker på stillingene som ligger ute. Avdelingsledere ser seg til slutt nødt til å hente inn vikarer fra byrå.

Så kommer vikarsykepleieren. De får skrive turnus helt fritt. De kan bestemme at de skal jobbe x antall dager og ta fri x antall dager. De legger føringer på at de ikke skal ha bestemte ansvarsoppgaver.

Vikarene har krav på en bestemt mengde opplæring. Og ikke minst: De får mye, mye bedre betalt. Blir de ikke møtt på kravene sine, så kommer de heller ikke. Nordlandssykehuset takker og bukker for hjelpen og kaster pengebunken etter dem. «Visjonen er null innleie», skriver de i styrereferatet etterpå. «Til neste år blir det mindre penger».

Det er et ledelsesproblem

La meg bare understreke først som sist: Dette er ikke vikarsykepleierens feil. Vi er prisgitt at det kommer noen. De er noen fantastiske mennesker og ofte med en arbeidsvilje vi sjelden ser maken til. Tenke seg til å ha kapasitet til å gå ekstravakter i hopetall. Skulle tro de hadde godt betalt og mye fritid etterpå. Nei, denne refsen går oppover.

For oss fast ansatte føles det som om ledelsen sitter og kaster råtne tomater på oss. På oss som ikke kan ta sjansen på vikarbyrå fordi vi har små barn i barnehage og ikke kan reise bort i lengre perioder. På oss som ønsker stabilitet og en arbeidsgiver som ser oss, er takknemlige og setter oss i første rekke.

Vi trenger en ledelse som ikke sitter på toppen og synger kumbaya, stryker på hverandre og gir offentlige støtteerklæringer til sine lederkolleger på innpust, og som på utpust roper at vi må kutte ned pengebruken og skjære ned på avdelinger, tilbud og ansatte.

Dritten renner en vei, og det er nedover. Tenk om Nordlandssykehuset hadde brukt i underkant av 80 millioner kroner på å rekruttere fast ansatte i stedet for vikarer fra vikarbyråer. Slutt å si at pengene ikke er der, for de er opplagt der.

Samtidig går kommuner ut og presenterer hvordan de løste sin bemanningskrise og reduserte sykefraværet. Nordlandssykehuset må starte med å høre på sine ansatte. Vi ønsker økt grunnbemanning, bedre turnusordninger og bedre lønn.

Skjerp dere!