Det jeg ønsker meg aller mest denne julen, er at verden blir et bedre sted i 2024

Mange av oss hadde et lite håp om at 2023 skulle bli året med noe mer lys i tunnelen både nasjonalt og globalt enn 2021 og 2022. Jeg var en av dem som faktisk trodde at verden kunne bli et litt bedre sted. Sånn ble det ikke. 

Julefreden har senket seg her hjemme. Jeg er som så mange andre her i landet så privilegert at jeg har hatt noen fine dager med den nærmeste familien. Det har vært forventningsfulle, glade og trygge små barn, mengder av god mat og lys og varme inne. Ute er det hvitt og vakkert. 

Så langt har min jul vært akkurat slik vi drømmer om. Som et gammeldags postkort eller som en «klissete» amerikansk julefilm om du vil. Praktisk talt julefred.

Umenneskelige lidelser i krig og konflikt

Min jul står i skarp kontrast til det mange uskyldige barn, unge, voksne og også sykepleiere og annet helsepersonell står i. Nærmest rett utenfor stuedøren vår fortsetter de grusomme krigshandlingene på Gaza og i Ukraina med full styrke. 

Nyhetsbildet nå preges av mennesker på flukt. Døde mennesker og hjemløse mennesker. Mennesker som mister sine kjære og nære. For dem virker julefreden mer fjern en noen gang.

Det er så hjerteskjærende og meningsløst at jeg knapt orker å ta det inn. Det gir meg en avmaktsfølelse jeg tror mange deler med meg. 

Samtidig imponeres jeg over sykepleiere, leger og annet helsepersonell som blir ved sin lest uansett hvor dårlige og farlige forhold de jobber under. 

Risikerer eget liv for å redde andres

Av alt vi i Sykepleien har skrevet om dette året, er det reportasjene med sykepleiere og annet helsepersonell fra Gaza og Ukraina som har gjort mest inntrykk. 

Uken før jul var sjefsykepleieren i Ukraina, Kateryna Balabanova i Norge. Hun forteller til Sykepleien at alle sykepleierne og legene i Ukraina har valgt å bli. De kunne ha reist vekk fra krigen. Alle med barn har den muligheten. Men de velger å bli – av hensyn til pasientene som trenger dem mer enn noen gang.

Det samme gjør helsepersonell på Gaza. Der er sykehus bombet sønder og sammen, samtidig som stadig flere skadde trenger helsehjelp. Skoler, lagerbygninger og det som måtte være igjen av bygninger blir provisoriske sykehus som fylles opp av hardt skadde pasienter og fortvilede pårørende.

Pasienter med «vanlige lidelser» slipper knapt til. Helsevesenet på Gazastripen har brutt sammen.

Vi i Sykepleien fikk blant annet tidlig kontakt med jordmor «Aisha» som sendte oss videoer og rapporterte på direkten fra sin hverdag på Gazastripen. Kvinner føder ute i gatene mens bombene smeller rundt dem.

Under forhold vi knapt kan forestille oss kjemper Aisha og andre sykepleiere og leger videre for å redde uskyldige ofre. Helsepersonell setter eget liv i fare for å hjelpe andre. Vi her hjemme må fortsette å støtte våre kolleger som virkelig lever i krise. 

Store forventninger til Helse-Norge

Satt opp mot det helsepersonell opplever på Gaza og i Ukraina, kan det kanskje fremstå som litt vel navlebeskuende og perspektivløst å trekke frem utfordringene i den norske helsetjenesten. 

Er det egentlig grunn til å klage over lav lønn for sykepleiere, stor arbeidsbelastning, en helseplattform som ikke helt fungerer som forventet, eller en personellmangel, og utfordringer i Helse Nord når vi ser hva befolkningen og sykepleierkolleger står i andre steder i verden? 

Svaret er ja. Norge er ikke upåvirket av det som skjer rundt oss. Vårt demokrati og ikke minst vårt sterke og gode offentlige helsevesen er viktigere å verne om enn noen gang. Vår beredskap må styrkes, og nok kompetente sykepleiere er avgjørende. 

At noen har det verre enn oss, kan ikke være til hinder for en erkjennelse av at mange mennesker også her til lands nå har det vanskelig. Dessuten forsvinner ikke befolkningens høye forventninger til våre helse- og omsorgstjenester selv om det er krig og konflikt andre steder i verden. Og vi kan ikke stikke under stol at vår offentlige helsetjeneste har utfordringer som må løses.

Vår offentlige helsetjeneste er under press 

Mitt håp for Helse-Norge i 2024 er at det tas sterkere grep for å løse sykepleiermangelen, men også mangelen på helsefagarbeidere og fastleger. Vi vet alle hva som skal til. Bare gjør det!

Helsebudsjettene for 2024 er stramme. Det blir neppe bedre i årene fremover med tøffe tak og prioriteringer. Det vi nå ser i Helse Nord, er bare starten på noe som vil ramme hele Helse-Norge. 

Takk fra oss i Sykepleien

I 2023 har vi i Sykepleien drevet uavhengig og kritisk journalistikk. Vi har sluppet til kritiske røster i reportasjer og meningsinnlegg. Og vi har presentert prosjekter og positive tiltak og opplevelser for både sykepleiere, pasienter og pårørende. 

Vi har også utgitt fem temanummer hvor vi har gått i dybden på ulike temaer som er relevante for våre lesere.

Med 89 fagartikler og 24 fagfellevurderte forskningsartikler, har vi formidlet kunnskap som betyr noe for fagutvikling og kvalitet i tjenestene. Det håper vi kommer både sykepleiere og pasientene til gode.

Hele redaksjonen i Sykepleien takker alle dere som har bidratt. Uten dere er Sykepleien lite verdt. Takk også til alle dere som leser oss og som kommer med ris og ros. Det vil vi gjerne ha mer av.

Da gjenstår det bare å si takk for i år, og en fortsatt god jul og et godt nytt år til dere alle.