Hun er sjefsykepleier i Ukraina: – Vi har mye å lære bort om sykepleie i krig

I 2014 flyktet Kateryna Balabanova fra Luhansk til Kyiv etter at Russland invaderte Krim og deler av fylkene Luhansk og Donetsk øst i Ukraina.

Landet hadde allerede vært gjennom oransjerevolusjonen i 2004 og verdighetsrevolusjonen som avsatte presidenten i 2013–2014. Begge deler var en kamp for demokrati og selvstendighet for Ukraina.

24. februar i 2022 satte Russland i gang en fullskala invasjon av landet.

Datteren sitter i bomberommet

Sykepleien møter Ukrainas sjefsykepleier Kateryna Balabanova i Helsedirektoratet i Oslo.

Hun har nettopp vært i kontakt med sin 16-årige datter. 

– Det har vært massive bombeangrep de siste to dagene, forteller hun. 

Balabanova er tydelig preget. Men datteren sitter trygt i bomberommet, forsikrer hun. Både datteren og mannen er hjemme i Ukraina.

Sjefsykepleierne i Europa snakker sammen

I Norge har hun møtt ledere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun har også møtt ukrainske sykepleiere som jobber på ulike avdelinger i Oslo og Viken. Disse sykepleierne har vært i Norge i 10–20 år, altså siden lenge før krigen med Russland startet.

Da Sykepleien treffer Balabanova, har hun møter med Norges sjefsykepleier Liv Heidi Brattås Remo.

Sjefsykepleierne i Europa har månedlige digitale møter. Balabanova og Remo har møtt hverandre tidligere, i Romania. Det er ikke krigen i Ukraina som er temaet denne gangen, det er organisering av sykepleietjenestene. 

– Det viktige for meg er at vår regjering har forstått at sykepleiere kan jobbe uten leger. Sykepleiere kan gi livsviktig hjelp til pasientene. Alene.

Det har hun klart å få med lederne for helse i Ukrainas regjering på.

Sykepleierne ble værende

Den ukrainske sjefsykepleieren er leder for et kontor med 30 ansatte i Kyiv. De jobber med å utvikle utdanning, organisering og arbeidsvilkår for de ukrainske sykepleierne. De jobber direkte for helseministeren i Ukraina.

– Alle sykepleierne og legene i Ukraina har valgt å bli, forteller hun.

– Sykepleiere er for det meste kvinner med små barn, de kunne forlatt Ukraina og reist til andre land.

Hun forteller at sykehusene fortsatte å fungere etter krigsutbruddet fordi sykepleiere og leger valgte å bli igjen. Noen av dem som jobbet i de okkuperte områdene, har flyktet derfra og jobber i medisinske institusjoner andre steder i landet.

Akademisk retning

Balabanova er utdannet sykepleier. Hun valgte å videreutdanne seg til lege. Den gangen fantes det ikke videreutdanninger for sykepleiere.

– Sykepleiere hadde heller ingen høy status, forteller hun. 

Hun startet på sykepleieutdanningen da hun var 16 år. Hun er i begynnelsen av 40-årene i dag. Det er tjue år siden hun jobbet som sykepleier på sykehus og i primærhelsetjenesten.

– Hva er blant det viktigste med ditt besøk i Norge?

– Jeg vil bygge opp en akademisk retning for sykepleierutdanning, slik dere har her, svarer hun.

Ukrainas 3-årige sykepleierutdanning ligger over nivået på norsk videregående skole, men den er ikke gradsbestemt på universitetsnivå. Den er på nivå 5 i EU-systemet.

Et antall ukrainske sykepleiere er utdannet i Litauen og Irland de siste årene. I Ukraina utdannes sykepleiere over hele landet. De har 116 sykepleieutdanninger og 25 universitetsutdanninger for master.

Har ikke helsefagarbeidere

– Har du fått noen løfter om utdanningsplasser i Norge?

– Det er så få som kan dra, og mange vil ikke komme tilbake, svarer Balabanova.

– De siste fem årene har man kunnet ta en master og ph.d. i sykepleie i Ukraina. Men det er svært få som får tatt utdanningene. Det er snakk om 20–30 personer i året.

– Hva tar du med deg av kunnskap herfra som du kan få bruk for i Ukraina?

– Vi har ingen helsefagarbeidere i Ukraina. Det syns jeg virker som en god ordning, sier Balabanova.

– Har mistet svært få

Hun reiser jevnlig rundt i Ukraina og besøker de ulike sykehusene og sjefsykepleierne i regionene.

– Er det trygt for deg å reise rundt?

– Det er vanskelig, men jeg må. For tre uker siden var jeg i Kharkiv.

Noen regioner har frontlinjer mot de russiske styrkene. De må ha ulike planer for de ulike regionene.

– Har mange sykepleiere mistet livet under det siste angrepet fra Russland?

– Vi har mistet svært få, forteller hun.

Hun må ta en pause for å lese meldinger på mobilen. Hun puster tungt ut. Hun sier det samme skjedde sist hun var på reise i utlandet. Bombene regnet ned.

Så bytter hun tema.

– Jeg har fått utrolig mye støtte fra WHO siden krigen startet, forteller hun.

Hennes primære mål er at sivile ukrainere skal få god pleie av vanlige sykepleiere. Så det er ikke bare frontlinjene i krigsområdene hun og kollegaene jobber med. Det er et mye større bilde.

Ingen kontakt med russerne

– Har dere noen kontakt med russiske sykepleiere?

– Russiske soldater kommer ikke til Ukraina for å overta sykehusene, de ødelegger alt, sier hun etter en lang tenkepause.

– Vi følger sykepleiere i de russiskokkuperte områdene. Men vi deler ikke den informasjonen av sikkerhetshensyn. Det er veldig farlig å være sykepleier i disse områdene. De kan bli drept, sier hun.

Denne julen skal ikke Ukraina feire i januar. Den russiskortodokse kirken feirer jul 6. og 7. januar. I Ukraina er den nå flyttet til 24. desember.

– Vi gjør det for å vise at vi har en ukrainsk kirke, det er en protest mot Russland, sier Balabanova.

Erfaring med krig

– Dere har erfaringer fra krig, hva kan norske sykepleiere lære av dere?

– Vi har mye å lære bort om sykepleie i krig. Blant annet har sykepleierne i Ukraina måttet ta lederroller de ikke hadde før.

Balabanova har også historier om sykepleiere og jordmødre som ble igjen i okkuperte områder.

– En jordmor fortsatte å jobbe i et bomberom i 46 dager og tok imot 136 barn under denne tiden, forteller Balabanova.

Dette skjedde i Tsjernihiv-regionen, rett nord for Kyiv, etter angrepskrigen fra Russland som startet i 2022.

– Hva slags støtte er det det ukrainske helsesystemet trenger nå, bortsett fra penger?

– Vi må bygge opp sykehusene. Det har tatt seks til åtte måneder. Så må vi ha hjelp med utdanningen av sykepleiere.

Hun er stolt av det de får til innen sykepleie mens landet hennes er i krig.

– Hva er ditt viktigste ønske for fremtiden?

– Vi vet bare en ting: Vi vil fortsette å kjempe mot Russland. De ødelegger alt de kommer over.