fbpx Slik behandler Helsedirektoratet søknader om autorisasjon for sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Slik behandler Helsedirektoratet søknader om autorisasjon for sykepleiere

Bildet viser Anne Farseth, avdelingsdirektør i avdeling autorisasjon i Helsedirektoratet

Hvis søkeren har så store mangler i sin utdanning at veiledet praksis ikke vil veie opp for manglene, anbefaler vi søkeren å gjennomføre kompletterende utdanning i Norge for å kunne oppfylle kravene til norsk autorisasjon.

Den norske sykepleierutdanningen er innrettet for å utdanne sykepleiere til den norske helsetjenesten, og praksisen i den norske utdanningen gjennomføres i ulike deler av helsetjenesten.

Når man innvilges autorisasjon som sykepleier i Norge, har man godkjenning til å bli ansatt som sykepleier i alle deler av den norske helsetjenesten – fra å være eneste sykepleier på vakt i et sykehjem på det ytterste nes til å jobbe på et stort sykehus i byen.

For å få autorisasjon som sykepleier i Norge må man derfor dokumentere at man er kvalifisert til å jobbe innenfor en stor variasjon av tjenesteområder. Det er ikke alle utdanninger i andre land som er innrettet for å jobbe slik, og for å ivareta pasientsikkerheten i den norske helsetjenesten må vi være sikre på at de som får autorisasjon, er fullt kvalifiserte.

Foretar en helhetsvurdering

Det er avdelingen for autorisasjon i Helsedirektoratet som er ansvarlig for å behandle autorisasjonssøknader. Vi er en avdeling med bred fagkompetanse, både helsefaglig og juridisk. I enkeltsaker ber vi også om faglige råd fra de norske utdanningsinstitusjonene slik at vi skal ha tilstrekkelig faglig grunnlag til å fatte et vedtak.

I en søknad om autorisasjon hvor utdanningen er gjennomført utenfor EØS-området, sammenlikner vi søkerens utdanning med den norske sykepleierutdanningen. Vi foretar en helhetsvurdering hvor vi blant annet vurderer nivået på, innholdet i og omfanget av søkerens utdanning.

Vi vurderer alltid hver enkelt søknad konkret og individuelt. Det kan være store variasjoner mellom utdanninger fra samme land for eksempel avhengig av studiested og når utdanningen er tatt.

Praksiskrav og kyndighet

Vi vektlegger praksiskravene i den norske utdanningen når vi vurderer en autorisasjonssøknad. Hvis det bare er praksis som mangler i søkerens utdanning, kan søkeren oppfylle utdanningskravene for autorisasjon ved å gjennomføre veiledet praksis i Norge.

I tillegg til utdanningen skal vi også vurdere søkerens kyndighet, og da vurderer vi blant annet om søkerens arbeidserfaring kan være tilstrekkelig for å oppfylle vilkårene for autorisasjon. Det er likevel en forskjell på veiledet praksis og ordinær yrkeserfaring. Formålet med veiledet praksis er at kandidaten blir nøye fulgt opp av en veileder og får korrigeringer og tilbakemeldinger på sin yrkesutøvelse.

Hvis søkeren har så store mangler i sin utdanning at veiledet praksis ikke vil veie opp for manglene, anbefaler vi søkeren å gjennomføre kompletterende utdanning i Norge for å kunne oppfylle kravene til norsk autorisasjon.

Tilleggskrav må være bestått

Det finnes flere kompletterende utdanningstilbud for sykepleiere. Dette er studieprogram på 60 studiepoeng som er sammensatt av fag som ofte mangler i utenlandske sykepleierutdanninger. I dag tilbyr blant andre Oslomet, VID vitenskapelige høgskole, Høgskulen på Vestlandet og NTNU i Trondheim kompletterende sykepleierutdanning.

En søknad om norsk autorisasjon kan deles i to – utdanningskravene og tilleggskravene:

  1. Først vurderer Helsedirektoratet om søkeren oppfyller utdanningskravene, slik det er beskrevet over.
     
  2. Etter å ha oppfylt utdanningskravene må søkere fra utenfor EØS-området deretter gjennomføre tilleggskrav for å oppnå norsk autorisasjon. For sykepleiere er tilleggskravene språkkrav, kurs i nasjonale fag, kurs i legemiddelhåndtering og fagprøve. Tilleggskravene må gjennomføres innen tre år etter at søkeren har fått godkjent at utdanningskravene er oppfylt.

For å kunne melde seg opp til fagprøven må man fremlegge et brev fra Helsedirektoratet som forteller at man kan gjennomføre tilleggskravene. Dette skal sørge for at kandidater som melder seg opp til fagprøven, er kandidater som faktisk kan oppnå autorisasjon på et senere tidspunkt. Autorisasjonen vil man først få når alle tilleggskravene er bestått.

Omfattende og krevende

Alle søkere har rett til å klage på våre vedtak. Når noen klager, vil vi først vurdere saken på nytt. Om vi ikke finner grunn til å endre på resultatet, sender vi saken til Statens helsepersonellnemnd med sekretariat hos Helseklage i Bergen. Denne nemnda er en uavhengig instans som kan vurdere alle sider av saken på nytt. Vedtak fra Statens helsepersonellnemnd er også førende for hvordan Helsedirektoratet skal forvalte liknende saker senere.

Behandlingen av søknader fra land utenfor EØS-området kan være omfattende og tidkrevende, noe som påvirker den totale saksbehandlingstiden i Helsedirektoratet. Vi behandler årlig i overkant av 30 000 autorisasjonssøknader fra 33 ulike helseprofesjoner med utdanninger fra hele verden. Dette er bakgrunnen for at saksbehandlingstiden for søkere med utdanning utenfor EØS-området er elleve måneder.

Dersom man har gjennomført kvalifiseringstiltak, for eksempel veiledet praksis og sender ny søknad, er saksbehandlingstiden for tiden tre måneder.

Forvaltningsloven gir alle søkere rett til innsyn i sakens dokumenter. Det kan man søke om via offentlig postjournal.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Eduardo Selga Jr

Sykepleier
5 måneder siden

Hvorfor krever Helsedirektoratet B2 nivå i norsk når man er utdannet sykepleiere fra utenfor EU/EØS og man vil bli godkjent Helsefagarbeider i Norge? Det kun trengs B1 nivå i norsk for å bli Helsefagarbeider i Norge. Denne påstanden ble bekreftet av en Rektor i Norge til meg.

Samtidig er utdannede sykepleiere fra EU/EØS blitt godkjente sykepleiere uten norskkrav. Denne påstanden kan jeg bekrefte selv fordi jeg jobber med sykepleiere som er derfra. Hvorfor må det være slik forskjellsbehandling? Dette synes jeg er dypt urettferdig, og det burde vært likhet for loven.

Er ikke dette misbruk av kompetanse så vet ikke jeg. Vi mangler tusenvis av helsepersonell i Norge og derfor må dette gjøres noe med, mener jeg. 

Språkkrav bør endres fra B2 til B1 nivå i norsk når man har sykepleierutdanning fra utlandet og vil søke autorisasjon som Helsefagarbeider i Norge. Det er så mange sykepleiere fra utenfor EU-/EØS-land som idag jobber kun som ufaglærte assistenter. De snakker og skriver godt norsk, og selv om man er veldig god i norsk så er det vanskelig å få B2. De kunne jobbe som Helsefagarbeider slik det var før 2017.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse