fbpx Det må bli enklere å få norsk autorisasjon Hopp til hovedinnhold

Det må bli enklere å få norsk autorisasjon

Bildet viser en selfie tatt av Anita Robertson

Nesten daglig kan man lese om sykepleiermangelen og overforbruk av byråsykepleiere fra andre land. Samtidig er hundrevis av sykepleiere på jobb, bare ikke som sykepleiere.

Mange sykepleiere har bodd i Norge i flere år og snakker flytende norsk. De har en god forståelse av norsk kultur og helseprioriteringer. De er dyktige og omsorgsfulle pleiere med god utdannelse og mye erfaring. Likevel jobber de som assistenter, helsefagarbeidere eller kanskje ikke i helsevesenet i det hele tatt. Jeg snakker nå om sykepleiere med utdanning utenfor EU og EØS som ikke har fått innvilget sin søknad om autorisasjon.

Helsedirektoratet har lagt opp til en vanskelig, dyr og unødvendig komplisert prosess for autorisasjon av utdanning utenfor EU og EØS. Den må revurderes.

Jeg er selv sykepleier fra Canada. Jeg har en fireårig bachelor fra McMaster University og 17 års erfaring som sykepleier fra Canada og Norge. Men jeg får ikke autorisasjon etter endringer som ble gjort siden sist jeg jobbet i Norge.

Jeg vurderer å reise tilbake til Canada for å unngå enda dypere hull i sykepleier-CV-en min, men hadde virkelig håpet å bli i Sør-Varanger og jobbe som lektor i sykepleie eller ute i praksisfeltet. Det var det jeg jobbet med før jeg flyttet hit for to år siden. Jeg har norsk mor, og hele slekten på henne side er herfra, men jeg er født og vokst opp i Canada.

Jeg fikk avslag

Sykepleiere med utdanning utenfor EU/EØS må bevise at deres utdanning er like god som den norske sykepleierutdanningen, selv om den er mer omfattende.

I EUs regelverk for godkjenning står det hvor mange timer teori og hvor mange timer praksis som er forventet av en sykepleierutdanning, men det står ingenting om hvordan disse praksistimene skal være lagt opp. Dette betyr ikke at utdanningen skal være helt lik, men det er sånn det tolkes av Helsedirektoratet.

Jeg fikk avslag fordi jeg manglet praksis innen geriatri og psykiatri selv om jeg kunne dokumentere arbeidserfaring i tillegg til den originale utdanningen. Helsedirektoratet anbefalte å enten søke kompletterende sykepleie eller ny sykepleierutdanning med fritak for de emnene jeg manglet. Det sto ikke at jeg skulle fullføre en hel, ny bachelor.

Fullførte tilleggskrav

I samarbeid med UiT Norges arktiske universitet tok jeg det først halvannet året i deres desentraliserte sykepleierutdanning i Kirkenes. Jeg fullførte alle temaene Helsedirektoratet etterspurte og hadde to praksisperioder av åtte uker hver. Akkurat like mange studiepoeng som de kompletterende programmene og nøyaktig de praksisområdene de ville se. Hele denne tiden jobbet jeg fulltid som assistent og fulgte opp sønnen min alene.

Etter fullførte tilleggskrav må man ta en fagprøve i sykepleie, noe som var omstridt når det først trådte i kraft. Denne fagprøven kan bare avlegges i oktober og februar og koster 12 000 kroner. Kun 20 studenter kan ta den om gangen. Man må også allerede være godkjent fra Helsedirektoratet. Jeg fikk avslag på dette, og tilbakemeldingen jeg fikk, var at de fant akkurat samme avvik som i forrige søknad. Jeg hadde ikke sendt bevis på kompletterende tiltak, og jeg måtte fullføre resten av utdanningen ved UiT.

Jeg har nå gjort akkurat som Helsedirektoratet har bedt om. Mitt eneste regress er å sende inn en klage, men den tar fire måneder å behandle.

Hvordan er dette mulig?

Konsekvensene av denne vurderingen er at jeg fikk ikke ta fagprøven i oktober 2023. Jeg får kanskje ikke ta den før i februar 2024, med mindre de omgjør vedtaket før søknadsfristen.

Hvis jeg fortsetter med kompletterende tiltak, blir det uansett ikke en ny fagprøve før i oktober 2024. Etter saksbehandlingstiden på tre måneder vil det omtrent være januar 2025. Det vil si 19 måneder etter at jeg fullførte praksisene og seks år siden det første avslaget.

Hvordan er dette mulig? Alle gode sykepleiere forstår at pasientsikkerhet og kompetanse må være prioritert. Skal det være mulig å bruke flere år på saksbehandlingen, for så å si at det de spurte om forrige gang, er ikke bra nok, selv om de selv hadde anbefalt det? Og det eneste svaret man får, er at man kan sende en klage. Det er ikke rart at så mange sykepleiere gir opp å få autorisasjon, jobber i andre roller eller flytter hjem igjen. Helsedirektoratet skaper bare mer sykepleiermangel.

Jeg foreslår 

  • offentlig revurdering av kravene for dem med utdanning utenfor EØS med mer vekt på arbeidserfaring en nøyaktig type praksis
  • å redusere tillatt saksbehandlingstid
  • å redusere kostnadene med tilleggsutdanning
  • en konsekvent og gjennomsiktig prosess som søkere kan få innsyn i
  • oppmelding og fullføring av fagprøven uten å vente på vedtak og vurdering av behovet for kompletterende tiltak etter resultatet
  • kompletterende utdanning i nord
  • uavhengige klageinstanser
  • at saksbehandlere må ha helsefaglig utdanning

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse