Studere sykepleie i utlandet? Dette må du huske på

Å studere i utlandet er fristende for mange. Du får en utdanning samtidig som du lærer et annet språk og kultur. Sykepleiere er mangelvare i de fleste land.

Mange studenter tenker derfor at det er smart å utdanne seg til sykepleier, og at du kan jobbe over hele verden.

Men så enkelt er det ikke.

Ansa anbefaler ikke utdanning utenfor EU

Vil du bli sykepleier, bør du ikke ta utdanningen i land utenfor EU eller EØS.

– Vi anbefaler generelt ikke helsefagstudenter å studere utenfor EU eller EØS. Risikoen for å ikke få norsk autorisasjon er høy, sier Anne Handal Hellesnes, presidenten i Ansa, som er samskipnaden for norske studenter i utlandet,

Helsedirektoratet har også tilleggskrav for sykepleiere som er utdannet i land utenfor EU eller EØS.

– Alle sykepleiere som er utdannet i land utenfor EU eller EØS, må ta kurs i nasjonale fag, legemiddelhåndtering og fagprøve for å kunne få autorisasjon som sykepleier i Norge. Kursene har i tillegg en høy egenandel, sier Hellesnes.

Det er årsaken til at Ansa anbefaler studenter som vil ta studier innen helsefag i utlandet, om å gjøre det innenfor EUs grenser.

Du kan lese mer på nettsiden til Ansa.

Forskjell på innenfor og utenfor EU

Norsk autorisasjon får du ved å sende søknad til Helsedirektoratet. Har du tatt sykepleierutdanningen din i et EU- eller et EØS-land, får du nærmest automatisk norsk autorisasjon.

Problemene oppstår når du har studert sykepleie i et land utenfor EU. Da krever Helsedirektoratet at sykepleierutdanningen du har tatt, må «jevngodhetsvurderes». Det betyr i praksis at utdanningen du tok i for eksempel USA eller i Australia, sammenliknes med innholdet, altså rammeplanen og studieplanen, i den norske utdanningen.

Ut ifra hva myndighetene kommer frem til etter en slik vurdering, må du i tillegg oppfylle flere tilleggskrav. Noen er felles for alle, mens andre krav kan være spesielle.

Du kan lese mer om jevngodhetsvurdering og tilleggskrav på Helsedirektoratets nettside.

Over halvparten fikk avslag

Tall Sykepleien har fått fra Helsedirektoratet, viser at de i løpet av de siste fem årene har fått inn 1410 søknader fra sykepleiere som har tatt sin utdanning utenfor EØS-området.

Helsedirektoratet har jevngodhetsvurdert og sendt ut vedtak til 720 sykepleiere som har tatt utdanningen i et land utenfor EØS-området i perioden 2018 til og med 2022. 305 fikk autorisasjon, 415 søknader fikk avslag.

– Helsedirektoratet har ikke mulighet til å ta ut samlet informasjon om statsborgerskap på søknadsnivå, opplyser avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet til Sykepleien i en e-post.

To trinn

Farseth sier til Sykepleien at når Helsedirektoratet foretar en jevngodhetsvurdering, betyr ikke det at den utenlandske utdanningen må være helt lik den norske.

– Vi foretar en helhetsvurdering av søkers utdanning, herunder utdanningens nivå, innhold og omfang sammenliknet med den norske utdanningen, sier hun.

Godkjenningsprosessen for en sykepleier utdannet utenfor EØS-området foregår over to trinn.

Trinn 1: Vurdere søknad om autorisasjon etter helsepersonellovens paragraf 48a, første ledd, bokstav c om jevngod utdanning eller bokstav d om nødvendig kyndighet

– Dersom søkerens utdanning vurderes som jevngod, eller at søkeren vurderes å inneha nødvendig kyndighet, kan søkeren gå videre til trinn 2, sier Farseth.

Trinn 2: Gjennomføre tilleggskrav

– Det vil si at ingen sykepleiere med utdanning utenfor EØS-området får autorisasjon første gang de søker, sier Farseth.

Unntak

Men Helsedirektoratet kan gjøre unntak.

– Vi kan gi fritak for tilleggskrav. Det gis for eksempel fritak for gjennomføring av tilleggskrav for de som gjennomfører kompletterende utdanning for sykepleiere.

Informasjon om muligheten for å gjennomføre kompletterende utdanning gis til de som ikke vurderes å ha en jevngod utdanning eller å ha oppnådd nødvendig kyndighet og dermed gis avslag på søknad om autorisasjon.

Studielån

I mange tilfeller kan det være lurt å sjekke om studiet du ønsker å ta i utlandet, kvalifiserer til norsk studielån. Dersom Lånekassen ikke gir studielån, er det et klart signal om at du kanskje bør revurdere valget ditt om du ønsker å få norsk godkjenning.

Lånekassen støtter generelt ikke sykepleierutdanning i land utenfor EU eller EØS.

Unntakene er Australia, Canada, USA, New Zealand, Sveits og Storbritannia. Likevel krever Lånekassen at du tar nasjonale fag, diverse kurs og muligens praksis for å få norsk autorisasjon selv om du har tatt sykepleierutdanningene i et av seks landene.

Det har vært flere saker i mediene, også i Sykepleien, om studenter som har tatt utdanning i ett av disse landene, og som nå sliter med å få autorisasjon i Norge.