fbpx Hvordan har vi kommet dit hen at omsorgen ikke er mulig? Hopp til hovedinnhold

Hvordan har vi kommet dit hen at omsorgen ikke er mulig?

Bildet viser Gro Lillebø

Helhetlig omsorg inkluderer viktige observasjoner, krever tid og må ha plass i budsjettene. Derfor må vi fortsette å si ifra når travelhet og grunnbemanning ikke tillater livsnødvendig omsorg.

Det ringer på naborommet i det jeg er på vei for å blande antibiotika til en pasient med lungebetennelse. Jeg snur og løper inn til pasienten som har dratt i ringesnora. Han sier han har vondt. Ansiktsuttrykket viser tristhet. Han tar sats og skal til å si noe. Før han rekker å åpne munnen sier jeg: «Jeg skal hente smertestillende til deg». Så går jeg raskt ut av rommet, tar med meg et glass vann på veien sammen med tablettene, går tilbake til pasienten og holder tabletter og vann foran ham.

Pasienten tar tablettene og skyller dem ned med vannet. Han ser opp på meg og setter vannglasset på nattbordet. Han trekker pusten og tar sats på ny.

«Bare ring på om det er noe mer du trenger», sier jeg, og går mot døren. Flere pasientklokker ringer, jeg må gå, jeg prøver å la være å tenke. Gi antibiotika, følg neste pasient på røntgen.

Vi skal gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp

Pasientene må ha behandling. Vi er opptatt av å drive forsvarlig. Blir medisiner forsinket eller avglemt fordi vi har det travelt, skriver vi avvik. Faglig forsvarlighet er rettesnoren for helsehjelpen vi gir.

Helsepersonelloven sier:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

Skriver vi avvik på manglende omsorgsfull hjelp?

Sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer sier det samme: sykepleieren skal gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Helhetlig sykepleie innebærer ivaretakelse av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Helhetlig sykepleie innebærer omsorg, og i omsorgen foretas viktige observasjoner.

I finansieringssystemene finnes ingen rubrikker for «omsorg» eller «helhetlig sykepleie». I sykehus og kommuner med presset økonomi etterspørres målbare verdier. Antallet behandlede pasienter registreres slik at bunnlinja ser finest mulig ut. Innlagte pacemakere og hofteproteser kan måles. Samtaler med redde pasienter, møter med urolige pårørende eller avverging av et angstanfall kan ikke måles.

Resultatet av omsorg ses ikke umiddelbart

I boken «Jeg skal hjelpe deg» beskriver sykepleier Vigdis Jarness Reisæter hvordan hun måtte gi en engstelig pasient på sykehjemmet en Sobril i stedet for det pasienten egentlig trengte: at hun satte seg ned og tok seg tid til en beroligende prat. Marie Aakre skriver i boken «jakten på dømmekraft» om studier som viser at både leger og sykepleiere velger å konsentrere seg om behandlingen fordi resten av omsorgen ikke er mulig.

Hvordan har vi kommet dit hen at omsorgen ikke er mulig?

Behandling av somatisk sykdom gir konkrete resultater. Resultatene av omsorg ser du ikke like umiddelbart. Kanskje får du som sykepleier i en sykehusavdeling aldri vite hva omsorgen du ga betød for pasienten du hadde ansvar for fordi pasienten sendes videre i helsesystemet og overtas av andre, på nye steder.

Ingen dør av å få en beroligende tablett i stedet for en angstdempende samtale. Ingen dør av å ikke bli spurt «hvordan har du det?» når du får smertestillende mot smertene. Men barn som legges bort og overses uten omsorg, blikkontakt og berøring dør til slutt. Redde voksne pasienter som ikke blir snakket med, kan bli enda reddere, og så gir de kanskje bare opp.

Omsorg er essensielt i sykepleie. Så når vi ikke gir pasienten omsorgen som trengs, er det da faglig forsvarlig sykepleie?

Vanskelige prioriteringer i hverdagen

Hverdagen tvinger ofte frem vanskelige prioriteringer. Noen ganger tar sykepleiere på seg skylapper mens de flytter gamle forvirrede pasienter gjennom korridorene for å gjøre plass til nye. De vet at den gamle blir redd, konfrontert med ukjente omgivelser og nye ansikter. Og så går sykepleieren hjem fra jobb med en grå ball som vokser i mellomgulvet helt til den fortrenger pusten. Når det skjer ofte nok, blir det vanskelig å være sykepleier.

Emosjonelle belastninger hos helsepersonell har stor betydning når det gjelder sykefravær, utbrenthet og frafall fra yrket. Det gjør noe med oss når vi ikke får gjort jobben vår. Helhetlig omsorg for pasienten skal ikke reduseres til samlebåndspreget medisinering. Det sitter i sykepleier-ryggmargen.

Men oftere setter sykepleierne ned foten, og sier: «Dette er ikke god pasientbehandling. Pasienten trenger trygghet. Vi flytter ham ikke.» Det skrives også avvik: «Pasienten var svært urolig, og det var ikke tid nok til å berolige».

Å dekke pasientens grunnleggende behov er livsviktig. I 2014 skrev Finn Nortvedt hvor essensielt det er i essayet «Når sykepleie redder liv» i Sykepleien. Han skriver om hvordan det å bli pleiet, tatt på og berørt i en situasjon der livet sto i fare var det som forankret og holdt ham fast til livet. Han var ikke redd. Han følte seg trygg selv i et høyteknologisk miljø på intensivavdelingen der han var innlagt.

Helhetlig omsorg inkluderer viktige observasjoner, krever tid og må ha plass i budsjettene. Derfor må vi fortsette å si ifra når travelhet og grunnbemanning ikke tillater livsnødvendig omsorg. Det er både pasient-ivaretakelse og selv-ivaretakelse. Det er faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie, akkurat slik loven pålegger oss.

3 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Line

Psykiatrisk sykepleier
7 months 3 weeks siden

Desverre kom dette gradevis, og det blir mye mye tyngre å snu dette, men det er mulig. Mulig hvis Kjerkhol kunne synliggjort at Public Management ikke skal brukes der vi forholder oss til mennesker, men finne en ny kalkulator for lønnsomhet når vi gir kvalitet pg ikke kvantitet, og når fagfolk får muligheten til å jobbe MED sine grunnleggende verdier i møte med den som trenger faghjelp !!!!!

Dag Karterud

Førsteamanuensis
7 months 3 weeks siden

Nok et eksempel fra praksis i helsetjenesten - som forteller historier som hører med om helsetjenesten skal være god - god kvalitet og sikkerhet for pasienten. Hva skal vi si til studentene vi utdanner? Vi bør helst kunne tro - at det er mulig å ha en praksis vi kan stå inne for. Hva skjer hvis ikke!? Jeg er glad for at Gro Lillebø forteller historiene, og bekymret for at hun ikke får gode nok svar.

M.Hagerup

Spesialsykepleier
7 months 3 weeks siden

Kan en ikke egentlig bare kode 15 min, 30min samtale like så greit som en gjør med 15 min konsultasjon på poliklinikken.?? Så gis det en verdi som både blir gitt og regnet med i det store regnestykket. Da blir det også registrert.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse