– Lenge etterlengtet påbygg for sykepleiere

Fra 1. juli gjelder forskriften for en ny, nasjonal master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. De første studentene kan starte fra høsten 2023. 

– Dette er et lenge etterlengtet påbygg av den eksisterende sykepleierkompetansen, og det vil gi et løft og utdanne avanserte kliniske sykepleiere.

Det sier Espen Gade Rolland. Han har sittet i Rethos-gruppa til Kunnskapsdepartementet som har jobbet frem forskriften til masteren. Han er også leder for faggruppa NSF Spor – for sykepleiere innen psykisk helse og rus.

– Hva skal disse sykepleierne kunne etter endt utdanning?

– De skal blant annet ha kunnskap og kompetanse innen ledelse, planlegging, organisering og gjennomføring av fagutviklings- og forskningsprosjekter, i tillegg til formidling av sykepleie- og helserelatert forskning og fagutvikling, sier Espen Gade Rolland.

Avansert kunnskap

Han sier at kompetansen på organisering av helsehjelp vil gjenspeile at de har avansert kunnskap om flere ting:

– De skal ha avansert kunnskap om menneskers grunnleggende behov og opprettholdelse av livsprosesser, knyttet til helse og sykdom i et livsløpsperspektiv.

Derfor vil disse sykepleierne kunne bidra til forebygging av helseskade og utvikling av gode behandlingsforløp, sier han.

– Og de vil kunne bidra til mestring av psykiske problemer, og rusmiddel- og avhengighetsproblematikk, samt forebygging av selvmord og overdose, sier han.

– Brukt riktig, mener jeg kompetansen vil bidra til økt livskvalitet, bedre levekår og livslengde for mennesker som har problemer med psykisk helse, rus eller avhengighet, samt deres pårørende.

– Selvstendige sykepleiere

– Ikke minst danner utdanningen grunnlag til å ta større ansvar for og jobbe mer selvstendig i tjenestene. Dette er også intensjonen i nasjonal helse- og sykehusplan, sier han.

Faggruppelederen forventer at det følger midler med denne nasjonale forskriften, slik at kommuner og spesialisthelsetjenesten systematisk kan heve kompetansen innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid.

Rolland peker mot tilskuddsordningen for AKS-sykepleiere (Avansert klinisk allmennsykepleie). Helsedirektoratet har hvert år en pott med penger hvor kommuner kan søke om støtte for å utdanne AKS-sykepleiere.

– En kompetanse ingen andre har

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierfobund mener masteren er en nødvendighet: 

– Sykepleiernes spesialistkompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet tilfører en kompetanse innenfor dette feltet som ingen andre har. Det er helt nødvendig for disse pasientenes overlevelse og livskvalitet. Kompetansen disse sykepleiere tilegner seg er på et avansert internasjonalt nivå, sier hun.

– Nå venter vi at spesialistgodkjenning etableres for flere spesialister i sykepleie – og dette er en av dem, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Skal vurdere flere sykepleierutdanninger

Fra før er det kun en masterutdanning for sykepleiere som gir spesialistgodkjenning. De første AKS-sykepleierne fikk spesialistgodkjenningen i fjor høst. 

Innen året er omme skal direktoratet ha vurdert om det er grunnlag for spesialistgodkjenning for utdanninger innen ABIOK, helsesykepleiere, jordmødre og altså sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.

ABIOK står for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt om dette.

– Oppdraget er omfattende og vil blant annet kreve god dialog med eksterne. Vi er i tidlig startfase og planlegger oppstart etter sommerferien, skriver Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet i en e-post til Sykepleien.

– Vi har allerede god dialog med NSF om ulike problemstillinger som skal diskuteres, skriver hun.

Ingen avhopp for sykepleiermaster

Den sykepleiespesifikke masteren er på 120 studiepoeng og har ikke mulighet for avhopp, mens den tverrfaglige videreutdanningen innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid gir 60 studiepoeng, også den fastsatt i forskrift.