Ukom-rapport: Psykisk lidelse kan skygge for fysisk sykdom

I rapporten «Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse» skriver Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorg (Ukom) at den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse er hjerte- og karsykdom.

Den ferske rapporten presenteres i dag, 23. august.

Ukoms hovedbudskap er at psykisk lidelse kan overskygge fysisk sykdom. De skriver i rapporten: 

«Helsepersonell har kunnskap om somatisk oversykelighet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse, men praktiske tiltak for å håndtere oversykeligheten må tas i bruk, både på individ- og systemnivå. Det må sikres at helsetjenesten tar symptomer på fysisk sykdom på alvor når disse oppstår.»

Det er også kjent at psykisk syke pasienter mottar mindre helsehjelp og lever 15–20 år kortere.

Ikke selvmord

Det er somatisk sykdom, ikke selvmord eller andre direkte konsekvenser av deres psykiske lidelse, som hovedsakelig forklarer forskjellen i levealder sammenliknet med psykisk friske, står det i rapporten.

Personer med alvorlige psykiske lidelser, rusmiddellidelser eller avhengighet har økt forekomst av en rekke somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdom, leversykdom, nyresykdom, lungesykdom og diabetes.

Psykiske syke får dårligere behandlingstilbud

Ukom mener forskning viser at pasienter med psykiske lidelser får et behandlingstilbud som er ulikt fra det andre pasienter får. Ulikhetene kommer til uttrykk flere steder i behandlingsforløpet, både ved akutt- og langtidsbehandling:

• vurderes med lavere hastegrad
• avklares oftere bare per telefon
• bringes sjeldnere til sykehus
• får mindre tilbud om utredning
• blir oftere sent diagnostisert
• blir oftere under- og feildiagnostisert
• får generelt mindre behandling
• blir undermedisinert for somatiske lidelser
• får ikke tilbud om forebyggende behandling
• får ikke tilbud om samme avanserte behandling

For dårlig forståelse for bruk av tvang

Det er en fare for at sterkt hjelpetrengende pasienter blir stående uten oppfølging hvis de takker nei til helsehjelp, står det i rapporten. Ukom mener også at helsepersonells forståelse av lovverket ved bruk av tvang ved somatisk sykdom er for svak.

Ukom anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å tydeliggjøre rettsgrunnlaget for bruk av tvang i akutte situasjoner i rapporten.

Historien om «Inger»

Ukom bruker pasienthistorien til «Inger» for å vise hvor galt det kan gå. 

Lørdag, rundt kl. 12:30, ringer Inger til sin svigerinne og forteller at hun har veldig vondt i brystet og ryggen og at hun kaster opp. Svigerinnen kontakter Ingers datter. En time senere ringer datteren 113 og kjører samtidig mot morens hjem. Hun forteller til AMK at moren: 

Kl. 13.42 ringer AMK til Legevaktsentralen og informerer om henvendelsen. AMK ønsker at legevaktlege skal vurdere eventuell bruk av tvang.

Kl. 13.59 ringer datteren til AMK og sier at hun er fremme hos moren. AMK spør om datteren kan få moren med til legevakt, noe datteren tror vil bli vanskelig. AMK forteller datteren at de vurderer dette som et legevaktoppdrag og oppfordrer henne til å ringe dit.

Kl. 14.00 ringer datter til legevakten. Hun bekrefter at moren er hjemme, men er usikker på om moren vil slippe henne inn. Hun gjentar opplysningene hun ga til AMK. De blir enige om at datteren skal ringe tilbake til legevakten når hun har snakket med moren. I samtale med datteren avviser Inger at hun trenger hjelp. Hun vil heller ikke bli med til legevakten eller ha legebesøk. Inger har mye vrangforestillinger. 

Kan hentes med tvang

Kl. 15.02 kommer datteren på ny igjennom til legevakten. Hun sier at hun ikke klarer å vurdere om moren har brystsmerter. Datteren gjentar enda en gang opplysningene om at moren ikke vil snakke om brystsmerter, eller at hun feiler noe som helst. Inger vil ikke være med til legevakten. Legevakten informerer at det kan bli aktuelt å hente henne med tvang. Datteren blir lettet når hun får inntrykk av at tvang kan bli utfallet og at moren vil få hjelp. 

Rundt kl. 15.40 snakker legevaktlegen med Inger på telefonen. Legen forstår at hun har hatt brystsmerter på og av siden klokken ni.

Vil forsøke å ta EKG

Legevaktlegen kontakter AMK og ber om å få ambulanse til Ingers hjem for å gjennomføre en hjerteundersøkelse med ekkokardiogram (EKG). Operatøren på AMK stiller spørsmål ved om dette vil fungere når Inger ikke vil ha hjelp. De blir enige om at ambulanse skal reise hjem til Inger for å forsøke. 

Kl. 15.53 ringer legevaktlegen til datteren og forteller at de skal sende ambulanse for å undersøke moren.

Kl. 16.42 ankommer ambulansen. Huset er mørkt, og døren er låst. Ambulansepersonellet kjenner på dører, går rundt huset og lyser inn vinduer. Det fremstår som om det ikke er noen hjemme.

Kl. 16.48 melder de dette til AMK og blir enige om å avslutte oppdraget. 

Kl. 16.50 tar AMK kontakt med legevakten og melder om at de ikke får kontakt med Inger.

Kl. 16.58 ringer sykepleieren på legevakten til datteren og forteller at de kom til mørkt hus og ikke fikk kontakt med Inger. Datteren sier at dette ikke er overraskende, fordi moren vanligvis har det mørkt og antakelig ikke vil slippe noen inn. Datteren forklarer nok en gang om morens psykiske lidelse og at dette med brystsmerter er nytt. Sykepleieren opplyser at de må vurdere å gå inn med politi for å få Inger med.

Kl. 17.09 ringer sykepleieren på legevakten til Inger. Sykepleieren sier at ambulansen har vært hos henne, men at huset var mørkt. Inger forteller at hun hadde lagt seg og sier bestemt at hun ikke trenger hjelp. Inger sier de må snakke med han som kaster forbannelser hvis de skal hjelpe henne.

Inger har avslått all hjelp

På legevakten konfererer sykepleieren med legen. Legevakten beslutter at de ikke ber politiet om bistand for å få Inger lagt inn. De mener at eventuell innleggelse i psykisk helsevern må vurderes av fastlegen.

Datteren hører ikke noe mer fra legevakten eller AMK, og ringer svigerinnen for å høre om hun vet hva som har skjedd. Svigerinnen har heller ikke hørt noe, og de blir enige om å ringe Inger. De forstår da at Inger har avslått all hjelp og fremdeles er hjemme.

Datteren slår seg ikke til ro med det som har skjedd, og sender på søndag en e-post til overlegen på alderspsykiatrisk som har fulgt opp Inger, og som er det helsepersonellet som kjenner henne best.

Inger blir innlagt

Mandag morgen leser overlegen ved alderspsykiatrisk avdeling e-posten fra datteren og tar kontakt med fastlegen. Fastlegen synes det er foruroligende at Inger klager over smerter, fordi hun vanligvis bagatelliserer fysiske symptomer. De blir enige om at fastlege skal undersøke Inger og vurdere tvangsinnleggelse. 

Etter dialog mellom fastlegen og kommuneoverlegen beslutter de at det vil være best å legge Inger inn i psykisk helsevern. 

Det skal tas EKG og blodprøver.

Fastlegen besøker Inger hjemme og får lov å komme inn i gangen. Inger er mer preget av vrangforestillinger og hallusinasjoner enn ved tidligere kontakt. Hun løper opp og ned trappen, er ikke tungpustet og fremstår ikke som fysisk syk. 

Tvangsinnlagt for å bli undersøkt

Inger blir tvangsinnlagt i psykisk helsevern for å foreta nødvendige medisinske undersøkelser. I samtaler og journalnotat understreker fastlegen at intensjonen med innleggelsen er en somatisk avklaring. 

Inger hentes i ambulanse med følge av politi.

Klokken 18.50 mandag ankommer Inger sykehuset og legges inn på avdeling i psykisk helsevern. Personalet tar blodprøver, men får ikke tatt EKG da Inger ikke vil samarbeide. Hun nekter også å ta medisiner.

Inger ringer datteren og ber om å bli hentet. Hun er veldig sint, mens datteren er lettet over at moren er ivaretatt. 

Svar på blodprøvene viser tegn til akutt hjertesykdom. 

Det blir anbefalt å ta ultralyd av hjertet – ekkokardiografi – for å avklare tilstanden ytterligere. I totiden neste dag gjennomføres undersøkelsen. Den gir ikke et entydig svar på hva som feiler Inger. Det kan være et hjerteinfarkt eller, mindre alvorlig, «stresshjerte».

Hjertelegen anbefaler ny EKG-undersøkelse om en uke, samt medikamentell behandling (betablokker, ACE-hemmer og ASA). Det besluttes å ikke tilby Inger utblokking med stent fordi kardiologen er bekymret for at hun ikke ville følge opp helt nødvendig blodfortynnende behandling etter inngrepet. Uten oppfølging med medisiner er utblokking med stent farligere enn ikke å få slik behandling. Det har også gått betydelig tid fra symptomene oppsto, og det er da for sent å gi slik behandling. Senere, på tirsdagskveld, får de også tatt EKG som viser ST-elevasjon i V1-V5, forenelig med gjennomgått hjerteinfarkt. 

På akuttpsykiatrisk avdeling

Etter EKG blir det bestemt at Inger fortsatt skal være på akuttpsykiatrisk avdeling fordi legene vurderer dette som mindre stressende enn å være på medisinsk avdeling. Det fattes vedtak om tvungen somatisk behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. Inger selv virker lite påvirket av tilstanden frem til tirsdag kveld. Hun benekter at hun har problemer med hjertet og mener det handler om forbannelser.

Utover tirsdag kveld får hun mer smerter og samarbeider da om medisiner. Kardiologen ordinerer morfin som smertestillende og nitroglyserol ved behov.

På sengeposten har de ikke morfin til injeksjon tilgjengelig og gir derfor oksykodon-tablett. De finner etter hvert morfin i akuttkofferten og gir denne med god effekt. I dialog med kardiolog blir det besluttet å ikke gjøre noe videre med mindre plagene blir uhåndterlige. I så fall kan Inger overføres til akuttmottak for smertelindring og behandling. 

Inger blir funnet på gulvet

Utover natten får Inger morfin flere ganger i tillegg til nitroglyserol og kvalmestillende. Hun er våken og får hyppig tilsyn.

Tidlig onsdag morgen blir hun funnet på gulvet med hjertestans. Det startes gjenopplivning. To ganger gir dette forbigående rytme og følbar puls.

Etter en time med hjerte- og lungeredning blir det konkludert at livet ikke står til å redde.

Ukom skriver i rapporten at «Ingers» historie er ikke unik. Ukom har mottatt flere varsler om somatisk helsehjelp til pasienter med psykiske lidelser, de har også fått høre fra ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner at de kjenner til andre tilfeller som i historien om «Inger».