Dette lokalvalget er et veiskille for helsetjenesten

Som fremtidig sykepleier er jeg bekymret for Høyres privatiseringsiver i eldreomsorgen, som vil gi lavere lønn og pensjon. Det er feil medisin for å rekruttere de hendene vi trenger til fremtidens helse- og omsorgstjenester.

Allerede nå mangler Norge 6000 sykepleiere, og om 15 år vil tallet øke til nesten 30 000. Den største utfordringen er ikke at det utdannes for få, men at hver femte sykepleier slutter innen ti år. Mange klarer rett og slett ikke et helt yrkesliv som sykepleier. Det kjenner jeg også på, selv om jeg ikke engang er ferdig utdannet.

Vi må tilrettelegge

Vi må tilrettelegge slik at folk ønsker å stå lenger i yrket. Da er det helt sentralt å forstå årsakene til at folk slutter og gjøre noe med det. Den viktigste forklaringen er at belastningen i yrket er høy. Dette henger sammen med lav bemanning og turnusarbeid.

Det er vesentlig å øke grunnbemanningen ute i tjenestene. Det vil både redusere belastningen på jobb og gi færre ubekvemme vakter. I tillegg vil det trolig være lønnsomt fordi man slipper dyr innleie fra bemanningsbyråer, og sykefraværet vil gå ned.

Jeg er stolt over at en av Oslo Arbeiderpartis store prioriteringer de neste årene er å ansette minst 800 flere i de kommunale tjenestene som sykehjem, hjemmetjenester og helsehus. En stor del av disse 800 vil være sykepleiere.

Flere ansatte innebærer også å få nye yrkesgrupper inn i tjenesten, som vil gjøre det lettere for sykepleiere å bruke tiden sin på kjerneoppgavene. Det er for eksempel dokumentert at 85 prosent av sykepleierne ukentlig eller oftere utfører oppgaver som ikke er sykepleiefaglig, slik som renhold og kjøkkenarbeid.

En villet politikk

Et annet eksempel er fra Oslo universitetssykehus, der sykepleiere ble brukt som parkeringsvakter. Med nye yrkesgrupper inn i tjenestene vil sykepleiere få mer tid til å gjøre det de er utdannet til. For eksempel viste erfaringen fra Solfjellshøgda helsehus – hvor mattilberedning ble lagt til et prosjektkjøkken/matverter – at de sparte cirka fire timer per avdeling daglig.

Et annet sentralt aspekt for å løse helsepersonellmangelen er å forstå at lønns- og pensjonsvilkår har betydning for rekruttering. Når én av fem sykepleiere slutter innen ti år i yrket, er det fordi mange får tilbud om bedre betalte jobber med mer bekvem arbeidstid utenfor helsetjenesten.

Selv om lønnspolitikk er komplekst, handler lokalvalget likevel om hvem vi som sykepleiere ønsker som arbeidsgiver. For eksempel har man i Oslo tatt tilbake driften av flere kommersielle sykehjem. Etter at kommunen ble arbeidsgiver, gikk lønna til ansatte opp betraktelig. Noen gikk opp 120 000 kroner mer i året, og de fikk bedre pensjonsvilkår.

Dette har vært en villet politikk fra Arbeiderparti-byrådet, og som har kostet penger. Likevel har det vært nødvendig og riktig fordi lønn selvsagt spiller inn for rekruttering til helsevesenet.

Blir helt avgjørende

Høyre har derimot kalt dette sløsing og foreslo i år å spare 95 millioner på at kommersielle tilbydere skulle overta driften av sykehjem i hovedstaden. De forventer altså at de ansatte skal gjøre den samme jobben til 95 millioner mindre.

Det er et betydelig kutt som ville ført til lavere lønninger og pensjoner til de ansatte. Det ville vært en katastrofe for rekrutteringen til helsevesenet og kan i neste omgang føre til en bemanningskrise.

De neste årene blir helt avgjørende for hvordan helsetjenesten i fremtiden vil se ut. Hvis vi skal klare å møte det stadig voksende behovet for helsehjelp, må vi bruke de store pengene på å investere nå. Vi må sikre at helsetjenesten blir et attraktivt arbeidssted for flere, og at folk står lenger i yrket. Det handler om belastning, lønn, arbeidstidsordninger og gode fagmiljøer.

Jeg tror vi trenger flere sykepleiere inn i lokalpolitikken for å bidra til dette. Derfor stiller jeg til valg.